«Da Roberto våknet, trodde han at han var død. Han trodde døden var et vått gulv, og lyden av vann som dryppet ned fra et tak han ikke kunne se. Riktig trasige greier. Han tenkte på alle de fine årene han hadde tilbrakt sammen med gode venner på Fjordgløtt pensjonat, og ble nokså motløs over sin nye tilværelse som død katt. Men så hørte han en svak fnising i mørket. Det var den umiskjennelige fnisingen som lille Olli ga fra seg når hun kilte seg selv på magen. Rett og slett ikke til å ta feil av.»
"Kaptein Nero" er en historie full av humoristiske krumspring og referanser til annen litteratur, ikke minst Jules Vernes "En verdensomseiling under havet"(...)