En krigsreporter krysser sitt spor

En forsommerdag i 1995 ligger en ung kvinnelig journalistnovise fra Norge i en grøft mens kulene kvister greinene over henne. Stedet er Tsjetsjenia. Kvinnens navn er Åsne Seierstad. Hun tenker: Hva faen gjør jeg her? Dette er ikke min krig. Ti år senere vender hun tilbake ...

Av Aslak Nore

I 2006 vender Åsne Seierstad tilbake til området hun engang startet sin bemerkelsesverdige karriere. I mellomtiden har hun rapportert fra Balkan, Afghanistan og Irak, hun har herjet bestselgerlistene i en tjuetalls land, vært gjennom opprivende feider med afghanske bokhandlere, og blitt norsk journalistikks eneste superstjerne. Hva er det som trekker henne mot området der det hele startet? De krenkede handler dypest sett om en forfatter som vender tilbake, til et land hun kjenner inngående og en krig som har blitt hennes egen.

Hva gjør krig med et barn?
Kjernen av fortellingen i De krenkede er møtet med et barnehjem i Groznyj – bebodd av ”ulvungene” – tsjetsjenske barn med en framtid som for alltid vil være preget av grusomhetene de vokste opp med. Hva gjør krig med et barn? Åsne Seierstad gir ingen bombastiske svar. I stedet forteller hun opprivende og gripende om tolvåringen Timur som flår hunder, om Liana som stjeler fra de andre, og om heroiske Hadizat og Malik som forsøker å drive institusjonen videre, økonomiske problemer og trusler til tross. De krenkede er blitt et modig og voksent verk fra en forfatter som kombinerer sin menneskekunnskap og journalistiske naturbegavelse med rammende maktkritikk av et land hun kjenner inngående.
     Å være med i en bok som dette innebærer en risiko, sier Åsne Seierstad til slutt. Det er også farlig å tie, sier en av hovedpersonene.