Mørket er min venn av Jan Erik Thoresen (Lydbok-CD)

Mørket er min venn (Lydbok-CD)

En grenselos forteller

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Lydbok-CD
Utgivelsesår: 2008
Innleser: Frisch, Per
Spilletid: 6:06
Antall enheter: 6
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202281922
Kategori: Lydbøker voksne
Omtale: Mørket er min venn

En grenselos forteller

Ragnvald Thoresen var bokser og lastebileier fra Kampen i Oslo, og ble en av de mest aktive grenselosene under krigen. Mørket er min venn er et intenst og levende vitnesbyrd om den hasardiøse flyktningtransporten mellom Norge og Sverige.

Under okkupasjonen ble det innført strenge reiserestriksjoner og hyppige kontroller for å hindre folk i å rømme landet. Likevel ble 60.000 nordmenn flyktninger i nabolandene. Ikke sjelden forsøkte Gestapo å plante provokatører blant flyktningene for å avdekke smuglerruter og personer som var involvert. Av de som ble oppdaget, ble noen torturert og skutt, mens andre ble sendt til tvangsarbeid i tyske leire eller havnet på Grini, Falstad eller i norske fengsler. Ragnvald Thoresen var selv nær ved å bli tatt, men slapp såvidt unna.

Thoresen hadde også oppdrag som sjåfør for nr. 24, den legendariske Gunnar «Kjakan» Sønsteby, som beskriver Thoresen som «en uredd og pliktoppfyllende person de gangene Oslo-gjengen gjorde bruk av hans tjenester.» Da Thoresen og familien under dramatiske omstendigheter måtte rømme over grensen til Sverige i 1944, fortsatte han sin illegale arbeid ved å bygget han ut forsyningslinjer, frakte våpen, medisiner, mat, penger og viktige meldinger til og fra Norge med Gestapo i hælene. Gjennom farens dagboknotater, samtaler og artikler gjenforteller Thoresens sønn dramatikken fra transportene som om man selv skulle ha sittet i førerhuset.

Til toppen

Andre utgaver

Mørket er min venn
Bokmål Nedlastbar lydbok 2010
Utdrag

Med et dump befant de seg ute på isflaten. Vannet ség opp langs hjulene. Rangvald kjente pulsen slå i tinningen.
- Jeg ser ikke en dritt
- I ikke jeg heller, sa ”Hans”.
- Jeg tror du må kjøre litt lenger nordover før du svinger inn mot den andre siden. Det skal visst være ei råk her ute.
- Er du vill, mann! Det skulle du sagt før vi kjørte utpå.
- Da hadde du nektet å kjøre. Dette går bra.
     De hørte dumpe drønn i isen. Det spraket kraftig. Ragnvald kjente han ble svett. Nå gikk vel alt til helvete. Både han og bilen og alle de andre ville gå rett til bunns. Han syntes han så overskriftene i Arbeiderbladet. ”Tjue mennesker druknet under fluktforsøk på Mjermen.” Knokene ble hvite. Han tviholdt på rattet. ”Hans” var påtatt rolig. Plutselig skrek han til:
- Råka, Ragnvald. Du kjører jo faen meg rett i. Sving til høyre mann!
Nå kunne Ragnvald se det store, gapende hullet snoen meter fremfor seg. Instinktivt vred han hardt på rattet. Bilen fikk en kraftig sleng på seg og skled med akterenden mot råka.
     Vekten gjorde at vannet fløt opp av råka. De hørte faretruende knekk i isen, og følte at den bakre delen av bilen var i ferd med å synke. Ragnvald ga gass, men tross kjettingene sluret hjulene kraftig. Han kjente svetten sto ut av kroppen. Skulle dette være slutten? Og hva med de stakkarene som lå på lasteplanet? Sekundene føltes som timer.

Til toppen