Sigge, moren og de to søsknene hans har flyttet fra Stockholm til Skärblacka, hjem til mormor og hennes pensjonat. Sigge syntes det er helt topp. Nå kan han restarte seg selv og bli et nytt menneske. Planen er å bli kjempepopulær, eller i det minste snakke med folk uten at de ser på han som han var en raring. Men hvordan får man venner? Hvordan blir man populær? Og fremfor alt: kan man klare alt det på 59 dager?
Mamma har alltid sagt at jeg er "et unikt menneske" at jeg er "annerledes" og "spesiell". Jeg tror egentlig det bare er en snillere måte å si "rar" på. Nå hadde jeg nøyaktig seksti dager på meg til å bli en ny person. Eller ja, femtini. Etter det var sommerferien over og skolen skulle begynne. Det var ikke lett, men det var ikke umulig. Om man kan klare å reise til månen, burde man jo klare å bli populær? Eller? Jeg skal i hvert fall finne ut hvordan.
Jenny Jägerfeld har skrevet en varm og morsom fortelling om ensomhet, utenforskap og popularitet. Og akkurat som i Min bror er konge og Komiqueen formidler Jägerfeld et alvorlig tema med sin unike humor.
