Hegertun argumenterer for at den har det privilegium å være begge deler. Kirkens identitet kom til syne på pinsedag, og siden da har den vært båret på nådens vinger og mottatt sin styrke fra Gud. På en grunnleggende måte er kirken også én; likheten er større enn summen av alle forskjeller.
Midt i en tid preget av sekularisering, og vel vitende om sine feil og mangler, eksisterer kirken på grunn av nådens gaver. Det utfordrer den til å være et gjestfritt fellesskap. Denne boken retter seg til alle som deler en felles interesse for hva som bygger den verdensvide kirke innenfra, ovenfra og nedenfra.
Vi har mer til felles enn det som skiller oss. Hva kan vi lære av hverandre for å bli sterkere og sunnere som kirke?
