Etter å ha ligget sunket i jorden i over 2000 år ble restene av Babylon gravd fram av arkeologer på begynnelsen av 1900-tallet. Byen er omspunnet med en rekke myter og har en helt særegen plass i vår kultur, på tross av sin plass i den fjerne fortiden.
Byen er særlig kjent for Babels tårn, og gjennom uttrykk som «babelsk forvirring» og «det babylonske fangenskapet». Helt fra sivilisasjonens vugge har den vært forbundet med imponerende murer og luksuriøse hager. Men kort etter sin blomstringstid, ble denne oldtidens metropolis begravd og glemt. I stedet overtok Babylons renommé som en overflodens og ondskapens by, formet av Bibelens forestillinger.
Hvorfor fortsetter Babylon å fascinere helt inn i vår egen tid? Babylon kommer til uttrykk selv i samtidens populærkultur: som romskipet Nebuchadnezzar i filmen Matrix, i popkulturens sanger og i romantitler. Vi bygger stadig høyere bygninger og tårn, enten det er i Dubai, Shanghai eller New York. Hvorfor fungerer Babylon så godt som metafor, til å beskrive motstandere og fiender med deres makt og ambisjoner, deres ondskap og forfall?
For å svare på disse spørsmålene tas leseren med på en oppdagelsesferd gjennom kildene til de mange forestillingene om Babylon, fra Bibelen og andre antikke tekster til ruinene arkeologene gravde fram for et århundre siden.
