I ganske nøyaktig tre år var jeg en pårørende til min mann som fikk kreftdiagnosen. Vi gikk igjennom en ukjent reise. Regien i våre liv ble overtatt av mennesker vi aldri før hadde truffet, av fagfolk i helsevesenet, kommunen og NAV. Mange ganger hadde jeg en følelse at vi var statister i livets teater, hvor handlingsforløpet var utenfor vår kontroll. Boken er en veiviser i de ulike aspektene; de menneskelige og de praktiske. En reise som sluttet for min mann, men som for meg ikke er slutt enda. Fordi jeg lever.