Mange opplever en faglig usikkerhet når de skal foreslå eller fastsette omfanget av og formen på samvær mellom barn og unge og deres biologiske foreldre etter flytting til fosterhjem eller institusjon.
Noen barn kan og bør ha mer samvær enn det som har vært vanlig, mens noen barn vil ha det best med lite eller intet samvær? Denne boken er et forsøk på å bistå i de individuelle vurderingene som må gjøres. Intensjonen er å hjelpe alle som er involvert i samværsprosessen, enten som beslutningstakere, deltakere eller parter til å få et godt grunnlag for å forstå samvær ut ifra barnets perspektiv, og gjøre gode individuelle vurderinger og tilrettelegginger i hver enkelt sak.
Boken gir en oversikt over forskning som er gjort på feltet og temaer som barns medvirkning og barns utvikling av hukommelse, tidsforståelse og objektpermanens drøftes. Egne kapitler om tilknytningsmønstre, traumer og resiliens ser på hvordan veletablert kunnskap på disse områdene kan brukes i de individuelle vurderingene i hver sak. I tillegg er det et eget kapittel med en oppdatert oversikt over det juridiske rammeverket etter de nyeste dommene fra Den europeiske menneskerettsdomstol og Høyesterett, og den nye barnevernsloven. Boken inneholder også kartleggingsskjema som kan bistå i vurderingene av både eksisterende og fremtidige samværsordninger.
Boken er aktuell for alle som jobber med barnevern, barnevernsstudenter og andre som er parter i samværssaker eller som ønsker å lære mer om samvær.
