Arvid Garsjømoen har helt fra yngre dager hatt moro av å skrive ned ordstø som han hørte brukt på Romerike. Ord og uttrykk av dette slaget er å fregne som folkedikting og blir som dette sett på som felleseie.
Noe som særpreger mange slike uttrykk er at de har dobbel betydning. Når vi ser "Det brenn godt i gamle hus", er dette et utsagn som står seg godt som det blir sagt, samtidig som det også kan være et stikk mynta på folk som forelsker seg på sine eldre dager.
Her følger et lite knippe ordstø fra boka. I den finner du 1800 flere:
- Alle veit rå' mot ei gæern kjærring, så nær som den som har'a.
- Bære fattig med ære enn rik med skam.
- Det gjør hår si monn, sa musa, og meig i Mjøsa.
- Nå'n ittno' har, blir'n lite missunt.
- Slarve' rammer i levan'es liv. Rosen kommer når'n har vandre.
