«Den hvite kalksteinstien som alltid brenner i øynene, forstyrrer synsfeltet. Jeg strekker ut armene, den sterke solen skinner igjennom dem. Skyggen min er lang og armløs. For lyset er armene overflødige. For lyset er skyggene uforståelige. For skyggen er lyset en trussel. Jeg beveger meg inn og ut av skyggene langs stien, forsvinner, kommer til syne. Forsvinner. Gjør meg selv overflødig for lyset.»
Det er den varmeste sommeren i målt historie. Silja jobber som gartner og ser tydelig hvordan naturen er i kritisk forandring, men hun ser ikke at også hun selv er i endring.
I løpet av noen intense dager oppløses virkeligheten slik hun kjenner den, og hun begynner å oppleve verden som maur, meitemark og møll. Da hun en dag våkner som menneske igjen, er det på et sykehus, der erfaringene hennes betegnes som syke og uvirkelige. Ingen tror på at det hun sier, er sant. Noe er endret, samtidig som alt fortsetter som før.
«Sarabande» er en roman om et menneske i krise og om jordens krise. Hvordan fortsette å leve i en verden på randen av økologisk kollaps, med vissheten om at ens egen art er den skyldige, og at virkeligheten når som helst kan bryte sammen?
