Livets urettferdighet

Noen forfattere gir deg mer enn et mysterium som skal løses. Arnaldur Indridason mikser brutale mord og islandsk fortellertradisjon. Ikke rart han er utgitt i 40 land.

Vi er i Reykjavik. En gammel mann blir funnet kvalt i sitt hjem, og det viser seg at han er tidligere etterforsker. Når Konrad, som nettopp har blitt pensjonist, begynner å etterforske saken, viser det seg at ting ikke er som de skal. Så tar Indridason i bruk en velkjent krimteknikk. Han fletter tre mord med sytti års mellomrom sammen i én fortelling. Og gjør det med overlegen flyt og fortellerglede.

Forbudt elskov

Vi befinner oss utenfor Nasjonalteatret i Reykjavik i 1944. Det er allierte soldater overalt. Det uferdige teatret står der som et tussmørkt høydedrag omkranset av berghamrer, nå et depot for de allierte, og et hemmelig møtested for forbudt elskov.

Et ungt par, en islandsk jente og en amerikansk soldat, prøver å holde en lav profil og hutrer forbi vernet av sandsekker. Idet de går inn på baksiden av teatertomten, snubler de i et par bein som stikker ut fra rester av noen store pappesker. De drar bort papprestene, og ser et blodferskt lik. En ung pike, hun kan knapt være tjue. Hun er vakker, selv i døden. Det unge paret styrter av gårde, livredde for å bli sett, særlig den amerikanske soldaten …

Tre uløste drap
Når Konrad begynner å undersøke litt rundt den gamle mannen som blir funnet kvalt i sitt hjem i 2014, viser det seg at han etterforsket drapet på kvinnen utenfor Nasjonalteatret i 1944. Drapsgåten ble aldri løst. Av en eller annen grunnen stoppet etterforskningen opp. På elegant vis tar Arnaldur Indridason oss tilbake til 1944 og etterforskningen av drapet, som etter hvert viser seg å være et dobbeltdrap. Samtidig følger vi Konrad og hans etterforskning i vår tid. Vinkelskiftene foregår imponerende sømløst, det er lett å forstå at Indridason har satt Island på det internasjonale krimkartet nærmest på egen hånd. 

Eventyrlig bakteppe
Det er blitt sagt at den som vil vite noe om et land, bør lese kriminalromaner fra landet. Arnaldur Indridason er i en særklasse når det gjelder å skape et rikt bakteppe for romaner. Han selger selvsagt ikke Reykjavik og Island som turistmål, men han utnytter øyas dramatiske natur og kultur i den psykologiske biten. Informasjonen på kjøpet er troverdig, utvikler krimsjangeren og gir den en ny dimensjon, sterkt inspirert av islandsk sagn- og sagatradisjon. Her får du rett og slett mye mer enn en krimgåte!

Den flokete følelsen
Mysteriene i Skuggasund flyter sammen på slutten av romanen, etter at du har vært med på både historisk og moderne detektivarbeid. Som vanlig får Indridason leseren til å tenke på livets urettferdighet, hvordan kriminelle ofte klarer å unnslippe mens uskyldige blir tatt og lider resten av livet. Og som vanlig leverer han et strøkent plot, tre undersøkelser som tvinnes sammen, den flokete følelsen, saganostalgien, små historier om Reykjavik. Ikke rart han har hanket inn bøttevis med prestisjetunge, litterære utmerkelser siden den første romanen hans kom på slutten av 1990-tallet.

Av Bernt Roald Nilsen