| Forfatter: | William Landay |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2014 |
| Antall sider: | 464 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Defending Jacob |
| Oversatt av: | Hanssen, Kurt |
| ISBN/EAN: | 9788202433079 |
| Kategori: | Krim og spenning |
Noen romaner fortjener virkelig å bli kalt besettende. Fra første side griper de tak i deg, og tviholder på følelsene sine. De provoserer deg, utfordrer deg og tvinger deg til å tenke om igjen. Til Jacobs forsvar er en slik roman.
Det er sjelden jeg leser thrillere med slike litterære kvaliteter. Så intenst og intelligent. Så smart og sofistikert. Og samtidig så vanvittig spennende. Om en kjærlig og velfungerende families totale kollaps. Om synder som går i arv. Om den ultimate testen for alle foreldre: Hvordan ville du reagere hvis det var ditt barn som ble anklaget for mord?
Fra idyll til mareritt
Andy Barber er visestatsadvokat i lille Newton like utenfor Boston. Velansett, respektert og beundret. Han lever et idyllisk forstadsliv med sin kone Laurie og sønnen Jacob på 14 år. Men idyllen blir mareritt når en gutt i parallellklassen til Jacob blir funnet stukket til døde i en park nær skolen, og indisier peker i retning av den litt sære Jacob. Andy må forlate jobben, og setter alt inn på å forsvare sønnen som far.
Hvem er egentlig Jacob?
De grufulle tankene Andy og Laurie får når de begynner å lure på om alt er som det skal være med Jacob, treffer deg langt inn i hjerterøttene. Når tvilen smyger seg inn, og ekteskapet slår sprekker. Når naboer vender seg bort, og Jacob vender seg inn i seg selv. Hvem er Jacob egentlig, og hvordan skal de forholde seg til det verste scenariet når de ikke vet hva som er sannheten om deres egen sønn?
Kan drap gå i arv?
Krisen eskalerer, og blir nesten ubegripelig når psykologiske tester viser at Jacob har en personlighet som matcher den hendelsen han er siktet for. Hjertet hans er to størrelser for lite. Når hemmeligheten om Andys familie ser dagens lys, viser det seg at hans far, farfar og oldefar alle var mordere. Men er det virkelig mulig å arve et drapsgen? Andy oppsøker faren i fengsel, og det skal vise seg å få betydning for den komplekse saken.
Sjokkerende løsning
Men legger du skjøre foreldrefølelser, dystre familiehemmeligheter og tanken om at drap kan gå i arv til side, sitter du igjen med to spørsmål som gjør at du ikke kan legge denne boken fra deg før du er i mål: Drepte Jacob klassekameraten? Hvis ikke, hvem gjorde det? Dette er også en rettssalsthriller der morderen kan bli frikjent. Eller en uskyldig gutt kan bli sendt i fengsel på livstid. Slutten på dramaet er både uforutsigbart og sjokkerende, du ser garantert ikke den totalt uventede løsningen komme før du har lest siste side.
Heftig leseropplevelse
Jeg tok meg i det da jeg leste Til Jacobs forsvar, jeg raste gjennom følelsesregisteret mitt, og var både medlidende, rystet og rasende. Var det fordi foreldreinstinktet ble utfordret? Falt jeg for det geniale plotet og måten sympatien manipuleres med? Eller kanskje var det måten denne romanen fanger det sårbare i et familieliv på? Summen av alt gjør den til en virkelig heftig leseropplevelse. En leseropplevelse som vil sitte i deg lenge. Gå ikke glipp av den!
Av Bernt Roald Nilsen
… ulidelig spennendeIngvar Ambjørnsen, VG
| Til Jacobs forsvar | |||
| Bokmål | Ebok | 2014 | |
| Til Jacobs forsvar | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2014 | |
| Til Jacobs forsvar | |||
| Bokmål | Heftet | 2015 | |
«Til Jacobs forsvar er vårens heteste tips til den delen av spenningspublikummet som er lei av lettvektere og usannsynlig tøys.»
Ingvar Ambjørnsen, VG
«Romanen er godt fortalt, den har bra driv, spenningen er upåklagelig, og forfatteren skriver fram gode karakterer. Ikke minst er skildringene av Lauries bunnløse fortvilelse godt skildret. Landay unngår å fortape seg i rettslige detaljer, og har med dette skrevet en krim helt i toppsjiktet.»
Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen
«...en av de beste thrillerne jeg har lest på lenge...Måten fortellerstemmen manipulerer sympatiene våre minne om briljante Flink Pike.»
Asbjørn Slettemark, OP-5
« …en helt usedvanlig spennende og besettende historie som fortjener og bør få et stort publikum.»
Washington Post
«Genial.»
New York Times
«Til Jacobs forsvar er smart, sofistikert og spennende ... den fanger både kompleksiteten og sårbarheten i familielivet.»
Lee Child
«Dette er en fantastisk historie om en kjærlig og velfungerende families totale kollaps under en rettssak der skyld og uskyld er relative termer. Hvordan reagerer du hvis barnet ditt blir anklaget for mord? Kan man tro på et system, når man er helt overbevist om dets feil? Da jeg leste denne romanen, gikk jeg gjennom hele følelsesregisteret: medfølelse, forferdelse, raseri og, ikke minst, spenning ... Intrigen er uforutsigbar, og slutten sjokkerende ... Jeg elsker denne romanen.»
Litteratursiden.DK
«William Landay kan sitt rettsstoff til fingerspissene...Den prisbelønte, bestselgende forfatteren formidler usikkerheten om rettferdigheten skjer fyldes. Og reiser spørsmålet om man som forelder til et barn på anklagebenken alltid er interessert i at den skjer fyldes. Intenst og intelligent.»
Weekendavisen
Han har bakgrunn som statsadvokat og er pappa til to gutter på 8 og 10 år. Ideen var å knytte sammen de to rollene.
Han sier selv at ideen var å kombinere kunnskapen om jus med livet som far i en idyllisk forstad til Boston. Han hadde for lengst tatt farvel med jobben som statsadvokat, og hadde skrevet på fulltid i ti år. Og en ting til: Han var interessert i å finne ut om mordere er født sånn eller blitt sånn.
Forhistorien
"Jeg leste en gang en historie om en detektiv som var sønn av en morder. Detektiven var en redelig og ordentlig mann, men hans sønn ble også anklaget for mord. Fortellingen ble grunnlaget for filmen City by the Sea med Robert de Niro i hovedrollen. Det var første gang jeg hørte om begrepet "drapsgen", et viktig tema i Til Jacobs forsvar," forteller William Landay. Da han skrev romanen, hadde han allerede skrevet flere prisbelønte bøker.
Foreldrerisikoen
Som advokat hadde han alltid vært interessert i det menneskelige drama i kriminaliteten, men hans første roman var likevel stappfull av politi og røvere. Det resulterte i at han fikk merkelappen krimforfatter, noe han ikke følte seg bekvem med. Så fikk han to gutter på rad, og ble opptatt av den risikoen det er å være forelder. Vi vil alle være gode foreldre som gjør vårt beste for barna, men likevel er det en risiko for at barna havner i trøbbel. Til Jacobs forsvar er en studie av nettopp den risikoen, ifølge Landay.
Drapsgenet
Han er fascinert av atferdsgenetikken, som antyder at genetiske mutasjoner kan skape en bilogisk tendens til voldelig atferd. I romanen hans plages hovedpersonen av tanken på at han kan ha videreført et slikt drapsgen til Jacob, og oppsøker sin far som sitter i fengsel på livstid. Det blir et hjerteskjærende møte mellom en far og en sønn i hver sin verden.
Kompleks struktur
Han elsker bøker med komplekse strukturer. Bøker skal fortelles på interessante måter, de skal ikke bare være interssante. I Til Jacobs forsvar bruker William Landay en forteller i første person, som også er med i deler av boken når avhør tas i rettssalen. Det forsterker rivaliseringen som foregår mellom faren til Jacob og advokaten som tok over oppgaven, og gjør fortellerstemmen mer pålitelig. Fortelleren er jo selv en del av romanen! Men hva med William Landay selv? Hvor mye av ham finner vi igjen i faren til Jacob?
Fiksjon og fakta
"Jeg ser ikke helt meg selv igjen i Andy, kanskje fordi jeg ser mange andre igjen i ham. Jeg møtte mange mennesker og grusomme historier i løpet av min tid som statsadvokat, og flere av karakterene i Til Jacobs forsvar har nok lånt trekk fra folk i det virkelige liv, akkurat som jeg har brukt Tinghuset jeg jobbet i for alt det er verdt. Historien er selvsagt fiksjon, og karakterene står på fiktive ben, men på den annen side har enhver fiksjon sitt utspring i våre erfaringer. Jeg tror nok det er mer av "the real world" i Til Jacobs forsvar enn jeg egentlig har tenkt og ment," fastslår William Landay.
Av Bernt Roald Nilsen
"Jacob, jeg må spørre deg, så jeg kan få ro i sinnet: Er det denne kniven de leter etter?"
"Nei! Er du gal?"
"Vet du noe om det som skjedde med Ben Rifkin? Noe du har hørt fra vennene dine? Hva som helst?"
"Nei. Selvsagt ikke." Han så bestemt på meg, møtte blikket mitt med sitt eget. Det varte bare et sekund, men det var uten tvil en utfordring - et blikk fullt av jævelskap, et blikk av den sorten et trassig vitne sender fra vitneboksen. Etter å ha stirret meg i senk og fått fram poenget sitt, ble han en grinete unge igjen: "Jeg kan ikke tro at du spør meg om dette, pappa. Det er liksom, her kommer jeg hjem fra skolen, og så får jeg en masse spørsmål med en gang. Jeg nekter å tro det. Jeg kan ikke tro at du virkelig mener at jeg kan ha gjort noe sånt."
"Jeg mener ikke noe om deg, Jacob. Det eneste jeg vet, er at du har tatt med deg denne kniven inn i huset, og jeg vil gjerne vite hvorfor."
"Hvem sa at du skulle lete etter den?"
"Det er det samme hvem som sa det."
"Det er selvsagt noen på skolen. En du avhørte i går. Bare si hvem det var."
"Det betyr ikke noe hvem det var. Dette handler ikke om hva andre barn har gjort. Du er ikke offeret her."
"Andy," sa Laurie advarende. Hun hadde bedt meg om ikke å konfrontere eller kryssforhøre ham, om ikke å anklage ham. Bare snakk med ham, Andy. Dette er en familie. Vi snakker med hverandre.
Jeg måtte se bort. Trekke pusten dypt. "Jacob, hvis jeg leverer kniven til testing, sjekker om det er blod eller annet bevismateriale på den, har du noe imot det?"
"Nei. Vær så god, bare ta de testene du vil. Jeg bryr meg ikke.
Jeg tenkte meg om et øyeblikk. "Ok. Jeg tror deg. Jeg tror deg."
"Kan jeg få kniven min tilbake?"
"Aldri i verden."
"Det er min kniv. Du har ikke rett til å ta den."
"Jeg er faren din. Det gir meg all mulig rett."
"Du er også med politiet."
"Er du av en eller annen grunn bekymret for politiet, Jake?"
"Nei."
"Hvorfor snakker du da om rettighetene dine?"
"Hva om jeg ikke lar deg ta den?"
"Du kan prøve."
Han ble stående der og se på kniven på bordet og på meg, veide for og imot. "Dette er bare så feil," sa han, og rynket pannen over hvor urettferdig alt sammen var.
"Jake, faren din gjør bare det han tror er best fordi han er glad i deg."
"Hva med hva jeg tror er best? Det har vel ikke noe å si, antar jeg."
"Nei," sa jeg. "Det har det ikke."
