Den blinde guden (Innbundet)

Forfatter:

og

Legg i ønskeliste

Forfatter: og
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 432
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202424886
Kategori: Krim og spenning
Omtale: Den blinde guden

Rivertonprisvinner Chris Tvedt er tilbake med nok en glimrende krim:

Denne gang med hjelp av kona!
I den andre boken med krimhelten og kriposetterforsker Edvard Matre i hovedrollen har Chris Tvedt fått hjelp av kona, Elisabeth Gulbrandsen. Og dermed har kvinnene fått en større og tydeligere rolle enn i noen andre av Tvedts bøker, noe som har gitt boken en ekstra dimensjon. I Den blinde guden blir Edvard Matre beordret til Bergen etter et brutalt ran som ender med drap. Sporene fører til en gruppe voldelige høyreekstremister, men til Edvards store frustrasjon får han beskjed av PST om å holde fingrene av fatet. Det er enklere sagt enn gjort. Til slutt må Edvard bestemme seg for hva som er viktigst: "Rikets sikkerhet" eller en kvinnes liv. Samtidig får han en gryende mistanke om at en av hans egne folk kan ha et liv på samvittigheten.

Krim i eliteserien

Det starter med fortidens løse tråder. Uoppklarte drap. Mennesker som lever et liv med skyld uten å sone. Så gir Chris Tvedt og Elisabeth Gulbrandsen bånn gass, og den blinde guden eksploderer.

De fleste mennesker kan i en gitt situasjon være i stand til å myrde, men bare et lite fåtall kan leve med det de har gjort. Det er det brutale utgangspunktet for Den blinde guden. Og nok en gang er det karakterene som driver frem handlingen, vi blir så kjent med dem at vi har problemer med å skille mellom rett og galt. I den andre boken med kriposetterforsker Edvard Matre i hovedrollen beordres han til Bergen etter et brutalt ran på en tellesentral. Etter hvert lander vi i Oslo, der hovedpersonene lever sine liv.

Skurker eller terrorister?
Konflikt er motoren i alle fortellinger, og denne romanen har nok av konflikter. Ranet på tellesentralen er starten på fortellingen om blind vold kombinert med blind grådighet. De som står bak ranet i Bergen, flykter til hovedstaden, og med dem etterforskerne. En sliten Matre velger å overlate mye til sine kollegaer, og ber Tommy gå undercover i et ekstremt miljø. Han blir kjent med mennesker som enten er skurker på jakt etter midler som skal gi dem et luksuriøst liv i fjerne strøk, eller terrorister med sykelig tro på at terror kan endre verden. Til slutt blir han også kjent med seg selv, det gjør dette til Tommys bok.

En snikende følelse
Kvinnene spiller en større rolle her enn i noen andre av Tvedts bøker. Solveig, som bærer på en sannhet hun ikke klarer å avfinne seg med. Victorias fortid, som bare hun selv kan ordne opp i. Unge Lives nysgjerrige tilnærming til alle mysterier. Når et nytt ran utføres på en tellesentral i Groruddalen, skrus tempo og etterforskningen opp. Kripos kræsjer med PST, og Tommy kræsjer både med Oslos underverden og sin egen mor. Og hele tiden en snikende følelse av at det kommer til å bli en satans finale med Tvedt & Co på sitt råeste.

Grand finale
Én ting er å nøste inn én etter én av alle de trådene du har lagt ut i en kriminalroman. Noe ganske annet er å nøste inn alt på en gang, å la alle historiene møtes i én grand finale. Det er skrivekunst så stor at de færreste gjør det, men ingenting ser ut til å være umulig for Tvedt & Gulbrandsen. De siste hundre sidene er mesterlige, struktur og tempo perfekt, og etterpå skjønner vi at det var bare én mulig utgang. Som en gammel cowboyfilm, der alt ender i én dramatisk duell. Selvsagt gikk nattesøvnen fløyten fordi det var umulig å gi seg før mysteriet var løst, men hva ofrer man vel ikke når man leser krim i eliteserien?

Av Bernt Roald Nilsen


Anmeldelser

Avansert og helstøpt «gourmetkrim». 
-VG (Terningkast 6 )

Til toppen

Suveren spenning og intelligent intrige
Sindre Hovdenakk, VG

Andre utgaver

Den blinde guden
Bokmål Lydbok-CD 2013
Den blinde guden
Bokmål Lydbok MP3-CD 2013
Den blinde guden
Bokmål Nedlastbar lydbok 2013
Den blinde guden
Bokmål Ebok 2013
Den blinde guden
Bokmål Heftet 2014

Flere bøker av Elisabeth Gulbrandsen og Chris Tvedt:

Om forfatter Elisabeth Gulbrandsen

Det handler om å stå opp om morgenen

«Det er så utrolig mye som handler om å stå opp om morgenen», slår Chris Tvedt fast på sitt lune vis. For eksempel å skrive en drivende god kriminalroman sammen med Elisabeth.

Det var bare et spørsmål om tid før det skulle stå Tvedt & Gulbrandsen på coveret, ifølge Chris Tvedt. Samarbeidet med kona har utviklet seg over tid. Allerede i hans andre roman var hun støtteapparat, og siden har hun fulgt tankene og tastene hans på nært hold. Men den store forandringen kom med Matre i forrige bok.

Sammen om alt
«Michael Brenne var i større grad mitt eget prosjekt. Men da Matre først ble materialisert, ble vi likestilte på et vis. I Den blinde guden var vi sammen om alt. Laget plotet sammen, karakterene, skrev sammen, det har funket og vært naturlig», understreker Chris Tvedt. Begge har skrevet sine egne scener, skrevet oppå hverandres, og det er ikke enkelt å identifisere hvem som står bak hva. Men "utrolig kjekt" har det vært.

Tommy, Solveig og Victoria
Og utrolig bra har det blitt. Tatt i betraktning at utgangspunktet var «noen løse tråder som handlet om Tommy» og at vestlandsduoen derfor måtte legge store deler av handlingen til Oslo, har det blitt kanonbra. Tommy hørte til i Oslo, Solveigs historie måtte finne sted der, så det var ingen vei utenom. To ulike historier ender i et felles klimaks, og i bakgrunnen Victoria som strever med sitt.

Skyld og skyldfølelse
«Vi hadde en intensjon om å skrive en enklere bok, og håper at vi har klart det. Samtidig var det en utfordring å ha flere parallelle historier gående, flere baller som skulle lande på samme sted til samme tid. Historier som handler om skyld og skyldfølelse, hvordan leve med en handling man ønsker ugjort. Mange av oss kan i en gitt situasjon være i stand til å myrde, men bare et lite fåtall kan leve med det,» sier Chris Tvedt.

Soning som straff
Advokaten er på hjemmebane når han reflekterer rundt det med soning som straff for det man har gjort. Ifølge Tvedt er soning den eneste måten å gjøre seg ferdig med det på, det er også et sentralt tema bak handlingen i Den blinde guden. Men romanen handler om så mye mer. Og konflikten mellom ulike instanser når drap etterforskes. Om blind vold. Og ikke minst om den blinde guden. Grådigheten. 

Beskjeden bergenser?
«Vi synes uttrykket, som stammer fra Dantes inferno, passet perfekt som tittel til boken. Den handler i stor grad om vold i grådighetens navn. Det er vår oppgave å skildre den så realistisk som mulig, og det håper jeg vi har klart,» sier han, beskjedent til en bergenser å være. Men når han og kona skrur til voldsskruen, er det beskjedne borte, og en beinhard realisme er til å ta og føle på. Når de så øker tempoet, slanker kapitlene og finner rytmen de har fått så mange lovord for, er det svært få kriminalforfattere som er på deres nivå.

Litterær symbiose
Han innrømmer at det lureste er å skrive på dagtid når spørsmålet om skriverutiner skal besvares. På en bra arbeidsdag skriver han 4-5 sider, og denne gang har også mange gode arbeidsdager gått med til forarbeid, planlegging av plot, utforming av karakterer. Han har blitt vant til den litterære symbiosen med Elisabeth, og flere bøker skal det bli. Først en til om Brenne. Så er det Matres tur. Kanskje har vi også en spennende, kriminell symbiose å se frem til. Brenne og Matre i samme sak er slett ikke umulig, ifølge Tvedt. Vi tar ham på ordet, og venter i spenning. Han og Elisabeth får det nok til. Bare han får stått opp om morgenen.

Chris Tvedt intervjuet av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Utdrag

Personene på skjermen begynte å bevege seg igjen, som om de hadde våknet fra de døde. En ny raner dukket opp i bildet, en tungbygget mann med litt lute skuldre. Han gikk bort til mannen som Tommy hadde utpekt som lederen. Det så ut som om han hvisket til ham.
   "Nå får han vite at fru Samsonsen har stengt hvelvet."
   "Hva mener du?" spurte Edvard.
   "Det var bare flaks, egentlig. Eller uflaks, sett fra ranernes side. De kom litt sent i gang den morgenen. Hadde masse penger i hvelvet, men var så vidt begynt på jobben med å frakte pengene opp i tellerommet. Da fru Samsonsen hørte panikkhylene fra de første som ble overrasket av ranerne, reagerte hun på instinkt. Hun gikk ut av hvelvet og smekket døren i lås."
   "Og så da? Kunne de ikke bare tvinge henne til å åpne igjen?"
   Han ristet på hodet. "Nei. Det er en tidslås som slår inn. Riktig nok kan den åpnes raskere enn den faste innstillingen, men det krever kontakt med hovedkontoret og er en ganske komplisert prosedyre."
   "Så de kom aldri inn i hvelvet?"
   "Nei."
   "Hvor mye fikk de med seg, da?"
   "Ett sted mellom to og fire millioner," sa Kolldal. Han gjorde en utålmodig bevegelse med hånden, som om dette var uviktig. Følg med nå," sa han igjen.
   Mannen med baseballkøllen hadde stilt seg opp foran fru Samsonsen. Det så ut som om han snakket. Fru Samsonsen ristet på hodet. Munnen hennes beveget seg. Mannen snudde seg, gikk en liten runde på gulvet. Det lyste frustrasjon av hele kroppsspråket. Han endte opp foran Sølve Lien. Det så ut som om Lien løftet hodet og så på ham. Raneren bøyde hodet mot høyre skulder, deretter mot venstre, som for å løsne litt på nakkevirvlene. Så snudde han seg halvt bort, som om han hadde funnet noe mer interessant å se på et annet sted. Balltreet kom uten forvarsel, i en kort, rask bue. Blodet sto som en glorie rundt Liens hode. Han veltet over på siden, og ble liggende. Det rykket i den ene foten hans.
   Raneren løftet køllen over hodet, og holdt den der i et tohåndsgrep. Noen i visningsrommet sa lavt "Nei," som om det var mulig å stanse det som skulle skje, det som for lengst hadde skjedd, men ingen tok øynene fra skjermen for å se hvem som hadde snakket.
   Så kom balltreet gjennom luften. Kroppens bue viste at raneren la hele kroppsvekten inn i slaget mot den forsvarsløse, muligens allerede bevisstløse, mannens hode.
   Og han gjorde det igjen.
   Og igjen.
   Og enda en gang.
   "For faen," brast det ut av Tommy.
   Edvard kikket bort på Live. Hun var blek, svelget, stirret på skjermen med et uttrykk av vantro i ansiktet. Hun var ikke den eneste. Det var mye politierfaring samlet rundt bordet, men de var rystet alle sammen.
  

Til toppen