Den nådeløse (Innbundet)

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2011
Antall sider: 448
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Undone
Oversatt av: Sønsteng, Gry
ISBN/EAN: 9788202337742
Kategori: Krim og spenning
Omtale: Den nådeløse

Krypende ondskap og nervepirrende spenning

Sara Linton arbeider som lege ved Atlantas travleste sykehus. Der behandler hun byens fattige, sårede og ulykkelige, og kan på den måten rømme fra minnene om sine egne tragedier.


En kriminelt god thriller

En nådeløs djevel av en seriemorder går løs. Torturkammeret hans under jorda blir funnet. Og etter hvert fire kvinnelige ofre som alle er blitt mishandlet på det groveste.

Den nådeløse tar pusten fra deg fra første side. En kvinne, naken og terrorisert, blir truffet av bilen til et eldre ektepar på en øde landevei, og brakt inn til Atlanta's Grady Hospital der Sara Linton tar seg av henne. Når spesialagent Will Trent kommer til åstedet, ramler han bokstavelig talt over et torturkammer dypt under jorda. Den grufulle grotten skal vise seg å være starten på en utenkelig og nådeløs serietortur: Kvinnen på sykehuset er bare det første offeret til en syk, sadistisk morder.

Religiøs fanatisme
Will og partneren Faith Mitchell befinner seg plutselig, sammen med Sara Linton, midt i en halsende jakt på en nådeløs seriemorder, og samtidig har de sine egne problemer å bale med. Den nådeløse etterlater seg få spor, men de som finnes leder Will & co i retning av en ufyselig miks av spiseforstyrrelser og religiøs fanatisme. Det hele ender opp i vanlig Slaughter-stil med å snu opp ned på de sannhetene du trodde du hadde fått i løpet av de foregående 400 sidene.

Mesterlige karakterer
Som vanlig i Slaughters thrillere er "the bad guy" en du ikke kan tenke deg at det er, selv om han er rett foran øynene dine fra første stund. Og som vanlig holder Slaughter deg på pinebenken. Med en briljant, men likevel brutal realisme skildrer hun Den nådeløses sadisme, skritt for skritt, så skremmende og fascinerende at du tror bare ikke det er mulig.
   Likevel er det karakterene som er Slaughters aller sterkeste kort som forfatter. Hun går rett under huden, kryper inn i sjelen, lar oss oppleve dem med deres sterke og svake sider, og på den måten blir de troverdige, flerdimensjonale, ja, rett og slett virkelige mennesker. Til og med usympatiske ofre føler du for når Slaughter beskriver karaktertrekkene og deres forhistorie.

Kriminelt god skrivekunst
Det er stor kunst å beskrive smerte så det føles reelt. Karin Slaughter kan den kunsten til fingerspissene. Du er sjokkert og forferdet når Slaughter beskriver en gal verden av vold og tortur i Den nådeløse. Du knytter never og biter negler, og tenker at nå er det nok, men det er det ikke. For morderen har hele tiden noe ugjort, og Slaughter er helt fenomenal til å knytte etterforskningen opp til brutale gjerninger. Denne romanen er på mange måter et prakteksempel på en kriminelt god thriller med rå spenning og spill levende etterforskere. Ta for eksempel Will Trent. Du får så lyst til å gi ham en god klem, og si at dette kommer til å gå bra til slutt når han sliter med å få verden til å henge sammen. Jo da, det er ingen tvil om at Slaughter er sjefen i denne sjangeren.

Til toppen

Andre utgaver

Den nådeløse
Bokmål Heftet 2013

Flere bøker av Karin Slaughter:

Anmeldelser av Den nådeløse

«Gjennomført gripende og gjennomført grusom.» 
- Daily Mirror

«... rå energi og brutal vold ... med nervepirrende resultater.»
Publishers Weekly

«Sterk og mangfoldig ... leseren blir fullstendig revet med.»
- Chicago Sun-Times

«Ingen kan gjøre ondskap i amerikanske småbyer skumlere. Slaughter forteller en mørk historie som holder deg fast og som nekter å slippe taket.»
- The Times

«Hun skriver overbevisende og saklig og samtidig med medfølelse og lidenskap.»
- Washington Post

«I Slaughters siste nervepirrende thriller griper handlingen tak i deg fra første side og gir deg en rystende slutt.»
- Booklist

«Slaughter har mot til å sprenge sine største bomber tidlig og holder sine skremte lesere svært urolige.»
- Kirkus Reviews

Til toppen

Om forfatter Karin Slaughter

USAs beste krimforfatter!
Det mener i alle fall avisen Washington Post og mange med dem.

Hennes etternavn Slaughter betyr slakting, massakrere, myrde, og innehaveren av dette uhyggelige navnet er en liten nett kvinne på 36 år med uregjerlig kort hår og en altfor stor genser. Hun sitter i en sofa på et hotell i Dublin og venter på bagasjen som ble borte ett eller annet sted på vei over Atlanterhavet. Hun tar stadig turer over havet i forbindelse med lansering av bøkene sine i Europa. Hun er i dag bosatt i Atlanta, men er født og oppvokst i den lille byen Jonesboro, 20 mil sør for Atlanta.

En grusom måte å vokse opp på
Hun forteller at Jonesboro er en veldig liten by som ligner svært på den byen hun skriver om i bøkene sine. ”Den består stort sett av en rettsbygning, en iskrembutikk og et advokatkontor. Jeg vokste opp med vissheten om at gjorde jeg noe galt, ville foreldrene mine vite det før jeg kom hjem. Egentlig en grusom måte å vokse opp på,” minnes Karin Slaughter.

Bestemt og fokusert
Ansiktet hennes er lite, hun snakker rolig og mykt, og beskriver seg selv som ganske sjenert. Men det tar ikke lang tid før vi skjønner at det er en bestemt dame vi har med å gjøre, bestemt og fokusert. ”Joda, jeg skriver om emner som opptar meg,” forklarer hun. ”Jeg synes det er viktig at jeg som kvinnelig forfatter skriver om vold mot kvinner, fordi det er den brutale virkeligheten for altfor mange kvinner. Jeg liker politibetjent Lena, som jeg skriver om i bøkene mine, spesielt godt fordi hun er så sympatisk på mange måter, men av og til er hun så ufordragelig at jeg får lyst til å skrike til henne. Det skjer forferdelige ting med henne, og hun gjør stadig dårlige valg, men hun klarer seg. Hun er både tøff og sårbar.”

Opplyse og engasjere
Karin Slaughter vil noe mer enn å skrive gode romaner, hun vil opplyse og engasjere oss. ”Det er ikke tvil - du må ha en god historie for å lykkes som romanforfatter,” innrømmer hun. ”Men hva er poenget ved å skrive hvis du ikke har noe du ønsker å formidle? Kriminallitteraturen handler om oss mennesker og vår adferd. Den spør, og forsøker å besvare, de mange vanskelige spørsmålene i dagens samfunn. Vold er en stor del av vår kultur, og folk spør seg hvorfor. Jeg prøver å gi noen av svarene i mine bøker. Det er i alle fall det jeg ønsker,” forklarer Karin Slaughter.    

Cappelen Damm har tidligere utgitt følgende bøker av Karin Slaughter:
Blendet, Stillheten etterpå, Snikende frykt, Hevneren, Den troløse, Mørk treenighet og Hun visste hvem han var.

Til toppen

Utdrag

Sara konsentrerte seg om røntgenbildene av overkroppen. Enten var noe galt, eller så var hun mer utkjørt enn hun var klar over. Hun telte ribbena og visste ikke helt om hun skulle tro det hun så.
   Det virket som om Will merket forvirringen hennes. "Hva er det?"
   Det 11. ribbenet hennes," svarte Sara. "Det er blitt fjernet."
   "Hvordan fjernet?" spurte Will.
   "Ikke kirurgisk."
   "Ikke vær latterlig," bjeffet Phil. Han strenet bort til lysboksen og bøyde seg frem. "Det er sannsynligvis ..." Han plasserte den andre filmen som var blitt tatt av brystet på lysboksen, deretter bildene som var tatt av siden av kroppen. Han lente seg nærmere og myste, som om det ville hjelpe. "Det pokkers benet kan da ikke bare dette ut av kroppen? Hvor er det?"
   "Se der." Sara lot fingeren gli langs den taggete skyggen der det en gang hadde sittet ben i brusk. "Det har ikke falt ut," sa hun . "Det er blitt tatt ut."
   Will kjørte til åstedet for bilulykken i Faith Mitchells Mini. Han tenkte på kvinnen, flengene i huden, blodet, sårene på kroppen. I det øyeblikket han hadde sett ambulansepersonellet trille henne bortover korridoren på sykehuset, visste han at skadene var påført henne av en med et veldig sykt sinn. Kvinnen var blitt torturert. En eller annen hadde tatt seg god tid med henne - en som var vel bevandret i smertens kunst.
   Og kvinnen hadde ikke bare dukket opp på veien som om hun kom ut av løse luften. Fotsålene hennes hadde ferske sår og var fulle av leire, de blødde etter at hun hadde gått gjennom skogen. En furunål satt i den kjøttfulle delen av fotbuen. Hun var blitt holdt fanget et eller annet sted, men hadde klart å rømme. Stedet måtte ligge ikke så langt fra veien, og Will hadde tenkt å finne det om han så skulle bruke resten av livet.
   Det gikk opp for ham at han brukte ordet "hun" til tross for at offeret hadde et navn - Anna. Det lignet litt på Angie, navnet på Wills kone. Og som Angie hadde kvinnen mørkt hår og brune øyne. Huden var olivenfarget, og hun hadde en føflekk på baksiden av leggen, like ved knehasen, akkurat som Angie. Will lurte på om det var noe kvinner med olivenfarget hud hadde til felles - en føflekk på baksiden av leggen. Kanskje det var et genetisk fellestrekk som kom sammen med det mørke håret og de brune øynene. Han skulle vedde på at den legen visste det.
   Han husket hva Sara Linton hadde sagt da hun undersøkte den skadete huden, merkene etter fingernegler rundt det gapende såret i siden. "Hun må ha vært ved bevissthet da de fjernet ribbenet."
   Will grøsset ved tanken. Han hadde i løpet av karrieren sett hva sadister kunne foreta seg, men ikke noe så sykt som dette.

Til toppen