Den som forvolder en annens død (Innbundet)

Forfatter:

Han ser det han vet at han vil få se. Ansiktet er forvridd, bulende øyne. En blåsvart tunge stikker ut mellom leppene. Liket svaier svakt i vinden. Liten tvil om at dette er et selvmord, sier en eller annen politibetjent. Det er feil, tenker han. Dette er et drap. 

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 368
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202526450
Kategori: Krim og spenning
Omtale: Den som forvolder en annens død

Hvem bør du tro på?

FARLIG FEILTRINN

Å tape en rettsak er ille. Å tape livet er mye verre.

Mikael har nettopp vunnet en sak, men det betyr ikke nødvendigvis at rettferdigheten har seiret. Han erstatter tomheten med et par øl på byen, for hjemme venter ingen. Så treffer han den gamle flammen Helle Mørk og gnister tennes på nytt. Gjennom Helle blir han kjent med den voldsdømte rockemusikeren Josef Mardal, som nå en fri mann. I fengselet gikk Mardal på skrivekurs med Helles bestevenninne, forfatter Barbara Blomberg. Det viser seg at forbryteren har talent for å skrive og får suksess allerede med sin første roman.   

Læremesteren drept Barbara besitter store verdier, men har ingen livsarvinger og ønsker ikke at arven skal gå til sin avdøde søsters eneste sønn, et ødelagt narkovrak. Hun ber Mikael om hjelp til å sette opp testament, men før de rekker det blir hun myrdet. Mardal mistenkes for drapet på sin litterære mentor, og blir arrestert. Mardal ønsker Michael Brenne som forsvarer, og i løpet av kort tid blir han også mer personlig involvert i saken enn han kunne forestille seg.  Mye mer. 

Kardinalfeil i retten Mikael blir forvirret av at Helle plutselig bryter romansen, og tre trusselbrev gjør at han begynner å se seg over skulderen. Og når han først mister kontroll, svekkes også den egenskapen han er kjent for: han stiller aldri spørsmål han ikke kjenner svaret på fra før. Men det gjør han nå. For det verste som kan skje er å tape saken, tror han, men han tar feil. Startskuddet går nemlig for et kappløp med en anonym hevner når Mikael bommer grovt i sitt forsvar for Josef Mardal. 

En forfatter i særklasse Dette er en krimgåte preget av fortvilt forelskelse, de umulige vurderingene av hva du skal gjøre når følelsene river deg i stykker. Akkurat slik det er i det virkelige, vanskelige livet. Det er derfor Chris Tvedt er en forfatter i en særklasse. Han mestrer å la ingrediensene skinne hver for seg, for så å smelte dem sammen til i én dramatisk finale med vestlandsklimaet som et vått, ufyselig bakteppe. Det er bare å krype opp i godstolen og nyte et solid stykke krim – og ikke minst et vakkert kjærlighetsdrama.  

Av Bernt Roald Nilsen

 

Til toppen

Gjennomarbeidet og proft.
Cathrine Krøger, Dagbladet

Andre utgaver

Den som forvolder en annens død
Bokmål Ebok 2016
Den som forvolder en annens død
Bokmål Lydbok-CD 2016
Den som forvolder en annens død
Bokmål Lydbok MP3-CD 2016
Den som forvolder en annens død
Bokmål Nedlastbar lydbok 2016
Anmeldelser av Den som forvolder en annens død

Nok en fulltreffer fra Chris Tvedt
Advokathelten Mikael Brenne er tilbake. Det er mye å glede seg over i bokseriens sjette bind. Plottet er velutviklet, med tråder som flettes fint inn i hverandre og tar overraskende vendinger.(...) en underholdende og spennende norsk kriminalroman.
Erlen Liisberg, Bergens Tidende
 

Gjennomarbeidet og proft.
Cathrine Krøger, Dagbladet
 

Gjennomført, sikkert språk, bra persongalleri og kvalitet gjennom det hele. En ny Riverton-kandidat?
Liv Lysaker, LO- Aktuelt

Til toppen

Intervju

Troverdige Tvedt

I en rettssal handler det først og fremst om bevis, ikke hvem som virker som mest pålitelig. Men for alle andre er det et spørsmål om hvem man velger å tro på.

 

Dette vet advokat og prisvinnende krimforfatter Chris Tvedt, og derfor er Den som forvolder en annens død en fantastisk lek med Michael Brenne og lesernes evne til å vurdere hvem som er til å stole på.

 

Krummet nakken

– Jeg trodde det skulle gå lett, men det buttet kraftig i starten. Det var bare én ting å gjøre. Å krumme nakken og skrive, skrive, skrive.

Det er faktisk seks år siden forrige Brenne-bok, men for Tvedt føltes det ikke slik fordi tiden har fløyet fort med Rivertonpris, og mye oppmerksomhet rundt bøkene og Edvard Matre-karakteren. Men nå er Brenne heldigvis tilbake for fullt.

 

Shanghaiet skipet

Han hadde en idé, kanskje to, da han satte i gang, men det gikk ikke som han hadde tenkt. Karakterene shanghaiet skipet og tok over styringen, slik de ofte gjør hos forfattere som kan kunsten å la veien bli til. Den ene ideen handlet om kulturelitens vilje til å ta til seg kriminelle med et kreativt talent, og se bort ifra at de er dømt for å ha gjort noe ulovlig. Kan du skrive, står du av en eller annen grunn i en særstilling. Han ville også skrive om voldtekt som sosialt og strafferettslig fenomen. Men så var det dette med karakterer som går sine egne veier …

 

Bokens vendepunkt

– Jeg måtte jobbe ekstremt mye med voldsdømte Josef Mardal, som viser seg å ha et visst skrivetalent i romanen min. Når det gjelder Brenne, er han jo ikke helt i vater når han foretar seg det fatale i rettssalen. Han har hele tiden en uggen følelse av å ha gjort mye galt i forholdet til Helle, og så begår han kardinalfeilen å innkalle et vitne han ikke har kontroll over når det gjelder svar på et sentralt spørsmål. Akkurat her ligger det store vendepunktet i romanen, fra nå av kan alt skje, sier Chris Tvedt.

 

Fem sider per dag

Han står nå tidligere opp, og han har begynt å sette mål når han skriver. Presterer han fem sider i løpet av en dag, er han fornøyd. Det endelige resultatet når teksten er sett, hørt, befølt og luktet på, er en annen ting, da har han kona Elisabeth ved sin side som meddommer.

Men når han ikke skriver og bedømmer sine egne tekster, hva leser han da?

– Jeg tilbrakte sommeren om bord i båten vår, og leste blant annet Jernvognen av Stein Riverton, et kroneksempel på suveren krim. Ellers koste jeg meg med Blindgang av Jørn Lier Horst, og en annen forfatter jeg setter høyt, Nic Pizzolatto, som blant annet står bak manus til TV-serien True Detective og bestselgeren Galveston. Ellers blir det gjerne dokumentarlitteratur, blant annet krigshistorie, sier bokleser Tvedt.

 

Brenne pluss Matre?

Han ser frem til lanseringen av sin nye roman, selv om det er en blandet fornøyelse. Den moderne angsten for ikke å bli anmeldt i tilstrekkelig antall medier vaker i bakgrunnen. Det forhindrer ikke at han gleder seg til slippfesten, da bandet hans med gamle kompiser og akademikere på musikalsk lavgir skal spille. Så er planen å gyve løs på en ny Brenne-bok. Kanskje dukker også Edvard Matre opp igjen, alene, eller i samme roman som Mikael Brenne. Den som står opp om morgenen, får se.

Til toppen

Utdrag

Utdrag

Jeg parkerte utenfor porten hennes og gikk raskt oppover den hellelagte hagegangen. Regnet hadde gitt seg, men buskene i hagen var overstrødd av dråper som glitret i skinnet fra lykten over døren. Det var lys i et par av vinduene, men ingen svarte da jeg ringte på. Jeg fortsatte bare å trykke på ringeklokken, og da det ikke hjalp, gikk jeg over til å hamre på døren, helt overbevist om at hun var der inne.

            Plutselig sto hun i døråpningen.

            ” Herregud, Mikael, har det klikket for deg?”

            Jeg hadde vært besatt av tanken på å se henne, overbevise henne om at hva det nå var som var galt, var det bare en stor misforståelse, men nå visste jeg ikke hva jeg skulle si. Ett eller annet sted måtte det være et mørkt punkt i forholdet vårt, noe som hun så, men ikke jeg.

Det var en hardhet over ansiktet hennes, som om hun hadde tatt på seg en maske. Jeg klarte ikke å lese henne. Jeg våget ikke.

            ” Du mener ikke dette,” mumlet jeg omsider.

            Hun studerte meg noen sekunder, som om jeg var en fremmed.

” Hvorfor skulle jeg ikke mene det?”

            ” Jeg …. vi har hatt det fint sammen, har vi ikke?”

            ” Det har vært fint, men nå er det over.”

            ” Hvorfor?”

            ” Fordi jeg ikke vil være sammen med deg mer. Trenger jeg en grunn utover det?”

            ” Du kunne i det minste ha anstendighet til å si det til meg ansikt til ansikt, ikke bare sende en tekstmelding.” Jeg hørte hvor tafatt det lød.

            ” Kanskje det,” sa Helle,” men jeg sier det til deg nå, og det virker ikke som du aksepterer det.”

            Hun så blek og dradd ut, bare kledd i en tynn morgenkåpe av silke som hun holdt sammen med en hånd i halsen for å beskytte seg mot nattekulden.

            ” Hvorfor har du ikke klær på deg?”

            ” Hva? Jeg er syk. Jeg sa det til deg, at jeg ikke har vært bra.”

            ” Er det en annen? Har du en annen mann?”

            Jeg trodde at jeg så et raskt kast i øynene hennes da, en fordekt, ufrivillig, reaksjon, som om hun skjulte noe.

Til toppen