Gutten som sluttet å gråte (Innbundet)

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 368
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Pojken som slutade gråta
Oversatt av: Engen, Kari
ISBN/EAN: 9788202366780
Kategori: Krim og spenning
Omtale: Gutten som sluttet å gråte

Du hører ikke når jeg slutter å gråte

Da Ninni Schulman debuterte i fjor, ble hun kalt Sveriges nye krimdronning, og ble spådd en lysende fremtid. Nå er hun her med krim nummer to - en herlig blanding av skumle mordbranner og hverdagsrealisme i det som skulle vært en småbyidyll ...

Hun kan det, Ninni Schulman. I Gutten som sluttet å gråte har hun funnet resepten på den klassiske svenske krimromanen, den vi alle har lært å elske de siste tiårene. Ta en porsjon trøbbel for hovedpersonen, for eksempel uventet graviditet og kjærlighetstvil, bland det med et bygdemiljø, som ofte kalles idyll, og sett til (for smakens skyld) en skummel og bestialsk psykopat av en pyroman, som setter skrekk i så vel bygdesjel som innbyggere. Vips, så har du den ubehagelige følelsen i magen, og er i tillegg sjanseløs når du prøver å gjette hvem som er morderen.

Skummel skygge
Magdalena er enslig mor og lokal journalist i lille värmlandske Hagfors. Hun befinner seg midt i livet med alt det medfører - ikke minst beslutninger om yrke og kjærlighet. I tillegg har hun en sønn med problemer på skolen. En pyroman slår til, ikke bare én gang, men tre, og et antall personer - tilsynelatende uten forbindelser - dør. Politiet er rådløse, Magdalena begynner å grave, og mordbrannene ligger som en skummel, konstant skygge over det lille lokalsamfunnet.

Mellommenneskelige relasjoner
Du tenker på hvordan det ville vært hvis din egen bolig brant ned, vrenger side etter side for å finne ut hvem som kan stå bak denne galskapen, og gradvis blir du selv en del av miljøet: Etterforskeren som opplever den gryende forelskelsen i voksen alder, kollegaen som sliter med en sønn som stenger seg inne fra alt og alle, og ikke minst Magdalena og alle hennes utfordringer med sønnen sin og kjæresten Petter. Dette er en pageturner der mellommenneskelige relasjoner faktisk har en større plass enn mord og mørke gjerninger, uten at spenning og nerve er svekket.

Dramatisk finale
Én setning går igjen. Hvert enkelt av brannofrene får på forhånd et brev i posten med kun én setning. Du hører ikke når jeg slutter å gråte. Når Magdalena selv får samme melding, øker tempoet, og vi er vitne til en dramatisk finale med en overraskende løsning. Og hele veien har Schulman stålgrep på miljøet. Kanskje ikke så rart, hun gestalter jo et miljø der hun selv har vokst opp. Treffende, troverdige personskildringer gjør hovedpersonene til en naturlig del av boken, og Magdalenas indre monologer gjør oss bare enda bedre kjent med henne. Siste scene tyder på at det kommer flere historier om den uredde journalisten. Og bra er det, for Ninni Schulmans krimresept kurerer alle dine ønsker og forhåpninger - fra første til siste side.

Av Bernt Roald Nilsen 

 

Ninni Schulman gjør det så bra - igjen!
- Dagens Nyheter

En velskrevet blanding av hverdagsrealisme, spenning og et troverdig persongalleri.
- Aftonbladet

Til toppen

Andre utgaver

Gutten som sluttet å gråte
Bokmål Lydbok-CD 2013
Gutten som sluttet å gråte
Bokmål Lydbok MP3-CD 2013
Gutten som sluttet å gråte
Bokmål Nedlastbar lydbok 2013
Gutten som sluttet å gråte
Bokmål Ebok 2013
Gutten som sluttet å gråte
Bokmål Heftet 2014
Om forfatter Ninni Schulman

Krimdronning Ninni Schulman:
En ambisiøs melankoliker

Jeg ville fortelle om mennesker som kjenner seg annerledes. Gi et annet perspektiv på landsbygda. Men i starten på min karriere som forfatter var jeg uheldig. Jeg holdt på å gi opp.


Ninni Schulman jobbet som journalist i Expressen, det var i 2007, drømmen var å skrive en roman. En dag åpenbarte karakteren Magdalena Hansson seg, og hun begynte å skrive i alle mulige ledige stunder. En historie ble til, og etter et par måneder hadde hun skrevet 125 000 tegn. Så satte teknikken en effektiv stopper for drømmen. Harddisken gikk rett vest, alt hun hadde skrevet forsvant, uten at hun hadde backup. Ja vel, tenkte hun. Så var det kanskje ikke meningen at hun skulle skrive bok likevel.

En kioskveltare
Det gikk et halvt år før hun orket å begynne på nytt, og historien ble annerledes, kanskje bedre, ifølge Ninni selv. Underbevisstheten hadde jobbet ut nye hendelser, nye karakterer, og resten av historien kjenner vi. Jenta med snø i håret ble det svenskene ofte kaller en kioskveltare, og Ninni Schulman ble umiddelbart utnevnt til Sveriges nye krimdronning. Hun hadde funnet sin sjanger, sine karakterer og sitt miljø.

Grobunn i virkeligheten
Ideen til Gutten som sluttet å gråte fikk hun da en pyroman herjet i Sør-Sverige for noen år siden. Ninni lurte på hvordan det ville være å ligge i sin egen seng om natten og være redd for at det skulle begynne å brenne. Å bruke det man selv er redd for kan være lurt, og da hennes andre roman kom ut i 2012 i Sverige, ble den umiddelbart en bestselger. Ninni hadde fryktet hva anmelderne ville si da hun skrev den første romanen, nå var hun redd for hva leserne ville si. Men hun hadde ingenting å frykte, andreromanen hennes har høstet svært gode kritikker fra mange fornøyde anmeldere og lesere.

Melankoli og hverdagsrealisme
I begge bøkene hennes finnes en melankolsk grunnstemning, som mange mener er i ferd med å bli hennes litterære signatur. Hun er ikke skapt for å skrive romantiske komedier, men skriver heller om personer med hverdagslige problemer, akkurat som deg og meg. Og hun liker å beskrive bygdedyret, som våkner når noen prøver å stikke seg ut. Gjør du noe galt på et lite sted, er det ikke enkelt å kvitte seg med det mislykkede stempelet, ifølge Ninni Schulman.

Ambisiøs og tungsindig
Spør du henne hvilken av karakterene hun selv kjenner seg mest igjen i, er svaret Christer Berglund, den ambisiøse politimannen som av og til lider av tungsinn. Leserne har trodd at Magdalena er hennes alter ego, men det er altså feil, selv om Ninni kjenner godt til den jobben Magdalena har i lokalavisen i Hagfors. Og spør du henne om det kommer flere romaner om karakterene i de to første bøkene, er svaret ja. Planen er å skrive en eller to romaner til i samme serie, ifølge Ninni Schulman.

Til toppen

Utdrag

Da Magdalena hadde fått jobben som lokalredaktør, var hun blitt glad da hun oppdaget hvilken jobb Christer hadde. Det var ikke så dumt å ha en gammel barndomsvenn i politihuset. Selv om det var Tina hun hadde vært mest sammen med, hadde hun likevel håpet på et og annet eksklusivt tips. Men Christer hadde ikke mistet sin rotfestede sans for etterrettelighet, og hun skjønte at det ikke var noen tilfeldighet at han var gått inn i politiet. Da var sjefen hans lettere å ha med å gjøre.
   Hun bestemte seg for å bytte taktikk.
   "Hvordan gikk det med dør-til-dør-aksjonen? Fikk dere fram noe?"
   "Nja, jeg kan ikke si så mye mer enn at vi ønsker å komme i kontakt med en mann som er blitt sett utenfor Mirjam Franssons bolig."
   Magdalena noterte flittig mens Christer beskrev mannens klær. Han poengterte at mannen 'ikke var mistenkt for noe på nåværende tidspunkt', men at politiet likevel ville snakke med ham.
   "Dere betegner dette som en mordbrann?" spurte Magdalena til slutt.
   "Ja, slik det ser ut nå, gjør vi det."
   "Og hvordan går det med Mirjam Fransson?"
   "Hun døde dessverre," sa Christer og rensket strupen. "I ettermiddag."
   Magdalena tok på seg strikkejakken, gikk ut på terrassen og lukket døren bak seg så ikke myggen skulle komme inn. Mens hun begynte å gå ned mot sjøen, stakk hun mobilen ned i lommen på shortsen, og trakk jakken tettere rundt kroppen. Duggen hadde lagt seg, og gresset var fuktig. Da hun gikk ut på brygga, etterlot hun seg synlige fotspor på treplankene. I kveld lå sjøen stille. Ringer fra vakende fisk som langsomt vokste seg større, var det eneste som rørte på seg på den ellers speilblanke overflaten. Ingen båter, ingen kanoer.
   Tankene gikk av seg selv til Mirjams hus. Mordbrann. Hun grøsset. Hvem kunne ha ønsket henne så vondt? Magdalena kikket opp mot sitt eget hus, og igjen kjente hun røyklukten fra kvelden før, hørte knitringen og braket da platetaket gikk i bakken. Så lite man visste. Så fort det kunne være over. Livet.
   En lom ropte høyt fra den andre siden av vannet. Magdalena viftet vekk noen mygg som forsøkte å krype inn under håret i nakken hennes, så gjemte hun hendene i ermene på strikkejakken. Det var på tide å gå inn.
   I det samme kom det, den aller første antydningen til høst, som et streif av noe svalt gjennom luften før det forsvant igjen.

Til toppen