Ildmannen (Innbundet)
Forfatter:
| Forfatter: | Torkil Damhaug |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2011 |
| Antall sider: | 496 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| ISBN/EAN: | 9788202364731 |
| Kategori: | Krim og spenning |
Omtale Ildmannen
Skremmende og intens psykologisk thriller fra en av de ypperste forfatterne innen norsk krim!
Attenåringen Karsten treffer klassevenninnen Jasmin i hemmelighet. Men de klarer ikke hindre at hennes norsk-pakstanske familie oppdager dem. Frykten for deres hevn leder Karsten til en gruppe som er samlet rundt et felles mål: å forsvare vår vestlige kultur mot det de anser som den islamske trussel. Flere år senere setter Karstens lillesøster Synne seg ned for å skrive om det som skjedde den våren da broren forsvant. Hennes egne minner om det som kan ha skjedd er fortsatt uklare. Men sakte dukker nye brikker opp, og hun begynner å se sammenhenger så grusomme og uhyggelige at det er vanskelig å fatte.
En uhyggelig aktuell roman
"Ilden renser," sier en mektig stemme bak flammene som knitrer og spraker. Og når Ildmannen raser på ordre fra stemmen, dreier renselsen seg om liv og død.
Ildmannen er en uhyggelig aktuell roman. Den handler om ungdom som blir dratt mellom ulike måter å oppfatte verden på. Om forholdet mellom to søsken og mor-barn i en større sosial og flerkulturell sammenheng. Hvordan bitter ondskap kan oppstå og ødelegge flere menneskers liv. Og hvordan den som står bak det unndrar seg ansvaret for det som skjer. Denne psykologiske thrilleren rommer alt og mere til!
Forferdelige hendelser
Det hele starter med at Khalid Chadar kommer fra Pakistan til Norge, og bosetter seg på Stornes gård i 1974. Tjueni år senere brenner stallen ned, og tretti hester går tapt. Årsaken til brannen er "viljer og uviljer som ikke merkes fordi de er i alt", ifølge Ildmannen. Flere branner følger, og vi møter attenåringen Karsten og hans seks år yngre søster Synne, som dras inn i en strøm av uhyrlige hendelser. Karsten fordi han er kjæreste med pakistanske Jasmeen, og Synne fordi hun vil finne ut hva som skjedde da Karsten forsvant.
Irrasjonelle ting skjer ...
Ildmannen går ikke av veien for noe når det gjelder ondskap. Hvis mord er nødvendig for å slette alle spor, finnes ingen annen utvei. Hvis en brann kan rense sjelen og hjelpe ham til å komme videre, må tennmekanismen tennes. Når slike krefter er i kontakt med brune miljøer, som igjen er i konflikt med kulturer fra en annen del av verden, skjer irrasjonelle ting. Og midt i dramaet står Elsa med sine tarotkort og sitt ønske om å hjelpe dem som er usikre, søkende. Men hva ligger under hennes gjøren og laden? Hva er det du ikke klarer å få helt tak i her?
En fatal prosess
Karsten er en ensom sjel, en mattenerd som møter kjærligheten for første gang. Synne er et litterært talent, som åtte år senere prøver å komme seg ut av en skrivesperre ved å skrive seg inn i brorens skjebne. To søsken, uskyldige sjeler, som til forskjellig tid kommer borti mennesker med helt andre måter å oppfatte verden på. Begge har kontakt med pinsevenn og journalist Dan-Levi, som prøver å nøste opp hva som skjer. Det skal vise seg å bli en fatal prosess. Ildmannen oppsøker til slutt huset han selv vokste opp i, og gjør det han må fordi den mektige stemmen forteller det. Og hva med Synnes mystiske bønn: "Ikke vær sint, Karsten - ikke vær sint på meg?" Som om han fortsatt er i live? Du holder pusten og leser videre. Hvem kan stå bak all denne grusomme ondskapen? Det overraskende svaret får du først når siste punktum er satt.
Av Bernt Roald Nilsen
Svarer Ildmannen til forventningene? Ja. Er den enda bedre enn forgjengerne? Ja, ved Freud, Jung og Lacan, det tror jeg jaggu den er.Ola A. Hegdal, Dagens Næringsliv
Flere bøker av Torkil Damhaug:
Du vil kanskje også like
Utdrag
Han sto naken foran speilet. Spente musklene i armene og i brystet, kjente smerten som hadde lagret seg der etter treninga tidligere på kvelden. Han hadde nettopp vært på nettet og lest flere artikler om brannstiftere. Å sette fyr på noe var et rop om hjelp, sto det et sted. De som tente på fikk ut spenning de ikke kunne bli kvitt på normal måte, sto det et annet sted. Og selv om de kunne være med å slokke, ga det seksuell tenning å se brannen vokse, komme ut av kontroll. De som hadde det sånn, var syke og trengte behandling.
Ikke noe av det han leste dreide seg om ham. Første gangen han tente på, gikk han på barneskolen. Han som het Tord og kalte seg faren hans, brente bråte på jordstykket nedenfor huset. Drev på med jernrive og slukket, tente på nytt andre steder. I sin svarte treningsdrakt skred han rundt på enga og var flammenes hersker, krumbøyd våkende, slo til straks ilden truet med ikke å følge hans vilje.
Selv hadde han funnet seg sin egen rive og tuslet etter denne faren. Lot små ildtunger bre seg og sluke tuster av vissen halm, og gjøv løs på dem når han syntes det var nok. Tord skottet bort på ham et par ganger, sa ikke noe, men ingen kunne være i tvil om at de var på samme lag.
Skrått over den ene enden av enga løp en bred gangsti. Flammene skulle fram dit, men ikke over, de sloknet av seg selv der. Ildtungene slikket inn over den gråsvarte grusen og døde hen, som om det var gift de fikk i seg. Han rev av en tust, stakk den borti ilden, det begynte å ryke og frese, for det var noe grønt og saftig gress i den også, som det sivet spytt fra. Tord sto bøyd med ryggen til, så ikke at han skrittet halvveis over stien og slengte den fresende fakkelen over på den andre siden, mest for å se hvor fort den sloknet. Han tok tida. Et minutt gikk før det begynte å ryke og hviske. Ennå kunne han springe over dit og slå ihjel de hjelpeløse glørne, men da ville Tord oppdage hva han hadde gjort. I stedet gikk han opp til huset, la seg bak garasjen.