Ildmannen (Innbundet)

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2011
Antall sider: 496
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202364731
Kategori: Krim og spenning
Omtale: Ildmannen

Skremmende og intens psykologisk thriller fra en av de ypperste forfatterne innen norsk krim!

Attenåringen Karsten treffer klassevenninnen Jasmin i hemmelighet. Men de klarer ikke hindre at hennes norsk-pakstanske familie oppdager dem. Frykten for deres hevn leder Karsten til en gruppe som er samlet rundt et felles mål: å forsvare vår vestlige kultur mot det de anser som den islamske trussel. Flere år senere setter Karstens lillesøster Synne seg ned for å skrive om det som skjedde den våren da broren forsvant. Hennes egne minner om det som kan ha skjedd er fortsatt uklare. Men sakte dukker nye brikker opp, og hun begynner å se sammenhenger så grusomme og uhyggelige at det er vanskelig å fatte.

En uhyggelig aktuell roman

"Ilden renser," sier en mektig stemme bak flammene som knitrer og spraker. Og når Ildmannen raser på ordre fra stemmen, dreier renselsen seg om liv og død.

Ildmannen er en uhyggelig aktuell roman. Den handler om ungdom som blir dratt mellom ulike måter å oppfatte verden på. Om forholdet mellom to søsken og mor-barn i en større sosial og flerkulturell sammenheng. Hvordan bitter ondskap kan oppstå og ødelegge flere menneskers liv. Og hvordan den som står bak det unndrar seg ansvaret for det som skjer. Denne psykologiske thrilleren rommer alt og mere til!

Forferdelige hendelser
Det hele starter med at Khalid Chadar kommer fra Pakistan til Norge, og bosetter seg på Stornes gård i 1974. Tjueni år senere brenner stallen ned, og tretti hester går tapt. Årsaken til brannen er "viljer og uviljer som ikke merkes fordi de er i alt", ifølge Ildmannen. Flere branner følger, og vi møter attenåringen Karsten og hans seks år yngre søster Synne, som dras inn i en strøm av uhyrlige hendelser. Karsten fordi han er kjæreste med pakistanske Jasmeen, og Synne fordi hun vil finne ut hva som skjedde da Karsten forsvant.

Irrasjonelle ting skjer ...
Ildmannen går ikke av veien for noe når det gjelder ondskap. Hvis mord er nødvendig for å slette alle spor, finnes ingen annen utvei. Hvis en brann kan rense sjelen og hjelpe ham til å komme videre, må tennmekanismen tennes. Når slike krefter er i kontakt med brune miljøer, som igjen er i konflikt med kulturer fra en annen del av verden, skjer irrasjonelle ting. Og midt i dramaet står Elsa med sine tarotkort og sitt ønske om å hjelpe dem som er usikre, søkende. Men hva ligger under hennes gjøren og laden? Hva er det du ikke klarer å få helt tak i her?

En fatal prosess 
Karsten er en ensom sjel, en mattenerd som møter kjærligheten for første gang. Synne er et litterært talent, som åtte år senere prøver å komme seg ut av en skrivesperre ved å skrive seg inn i brorens skjebne. To søsken, uskyldige sjeler, som til forskjellig tid kommer borti mennesker med helt andre måter å oppfatte verden på. Begge har kontakt med pinsevenn og journalist Dan-Levi, som prøver å nøste opp hva som skjer. Det skal vise seg å bli en fatal prosess. Ildmannen oppsøker til slutt huset han selv vokste opp i, og gjør det han må fordi den mektige stemmen forteller det. Og hva med Synnes mystiske bønn: "Ikke vær sint, Karsten - ikke vær sint på meg?" Som om han fortsatt er i live? Du holder pusten og leser videre. Hvem kan stå bak all denne grusomme ondskapen? Det overraskende svaret får du først når siste punktum er satt.

Av Bernt Roald Nilsen   

Til toppen

Svarer Ildmannen til forventningene? Ja. Er den enda bedre enn forgjengerne? Ja, ved Freud, Jung og Lacan, det tror jeg jaggu den er.
Ola A. Hegdal, Dagens Næringsliv

Andre utgaver

Ildmannen
Bokmål Ebok 2011
Ildmannen
Bokmål Nedlastbar lydbok 2011
Ildmannen
Bokmål Heftet 2012
Ildmannen
Bokmål Innbundet 2014

Du vil kanskje også like

Om forfatter Torkil Damhaug

Forfatteren bak Ildmannen:

Fanger tidsånden perfekt ...

Torkil Damhaug har tidligere skrevet om hvordan fortiden former karakterene. Nå løfter han dem inn i en større sosial, flerkulturell og tidsaktuell sammenheng.

Ildmannen er en uhyggelig aktuell bok. Den var allerede levert til produksjon da dramaet utspilte seg 22. juli, og Damhaug er krystallklar på at Ildmannen ikke må knyttes til dette i markedsføringen. Å utnytte denne tragedien ville vært respektløst. Utgangspunktet for romanen var å skrive om hvordan ungdom dras mellom ulike måter å oppleve og forstå verden på i en tid med sterke kulturelle og religiøse brytninger.

Romanens muligheter
"Det ligger mye spennende stoff for en roman i spenningsfeltet mellom ulike kulturer og verdensbilder. I norsk litteratur er mye ugjort på dette området. En roman kan bidra til større forståelse med sin mulighet til å gå ut over de rent faglige perspektivene. Jeg venter virkelig på den første store, norske romanen om å vokse opp med røtter i flere kulturer," forklarer Damhaug. Han har brukt to år på sin nye roman, og var til tider temmelig utmattet av å beskrive den ondskapen som kommer til syne når ungdommer blir utnyttet.

Mytologisk bakgrunn
Karakterene er viktige. I Ildmannen handler det blant annet om forholdet mellom en mor og hennes barn. Hvilke roller barna får tildelt, og forventes å spille opp til. Ulike myter ligger under i selve fortellingen og gir klangbunn, blant annet Kain og Abel-motivet, og Løvehjerte og korstogene. I denne verdenen beveger søskenparet Karsten og Synne seg. Karsten er nerden som utfordres av stanere og snauskaller i kamuflasjebukser, og Synne er den noe mer usikre, kunstneriske sjelen som forsøker å skrive om hva som skjedde da Karsten forsvant. Sammen med journalist Dan-Levi blir Synne en etterforsker, men den viktigste etterforskeren i denne historien er til syvende og sist forbryteren selv, ifølge Damhaug.

Et Frankensteins monster ...
"Brannstifteren i romanen sirkler stadig rundt gåten om sitt eget opphav, og hvorfor han er blitt den han har blitt. Han har en dyp lengsel etter nærhet og å bli akseptert, men forstår ikke hvordan han skal oppnå dette. Som et Frankensteins monster begår han i stedet uhyrlige handlinger. Der med stilles også spørsmålet om hvordan ondskap oppstår, og hva ondskap egentlig er," forklarer Damhaug.

Ville løfte karakterene
Han jobber ikke ut hele plotet på forhånd, men utvikler stoffet underveis. Han har en idé, et miljø det skal skje i, og vet hvilke karakterer som skal være med. Flere karakterer har vært med i andre av bøkene hans, men det er første gang det meste av handlingen er lagt til Romerike, der han bor. Han ville løfte karakterene inn i en større sosial og flerkulturell sammenheng, og føler selv at han har lykkes. I skriveprosessens første faser involveres ingen andre, men kona Helen er etter hvert blitt en verdifull medleser. Når redaktøren kobles inn, gjøres nyttige justeringer og smertefulle strykninger av partier han innerst inne visste var tvilsomme, men helst ikke ville kvitte seg med.

Det farlige feltet ...
"Jeg har brukt mye tid på å få frem det miljøet de unge ferdes i, hvilke verdensbilder de presenteres for," sier Damhaug. Det farlige feltet som ungdom kommer inn i når de søker miljøer preget av vilje til å bekjempe annerledes tenkende med vold. For noen er dette en kamp på liv og død, og mange har problemer med å takle følgene av sine handlinger. Å takle sin egen angst og usikkerhet i møte med det vi kaller ondskap, er noe Damhaug er opptatt av. Så opptatt at han brukte to år på å  skrive Ildmannen. Nå er han i gang med tanker rundt en ny roman. Den skal foregå om sommeren, de tre siste bøkene har foregått i de andre årstidene. Det blir en syklus på fire psykologiske thrillere, men først skal han prøve å kvitte seg med en idé han har fått. Hvis det ikke går, tyder mye på at ideen er god. Det vet vi kanskje når to nye år er gått?

Torkil Damhaug intervjuet av Bernt Roald Nilsen

Torkil Damhaug har de siste årene markert seg i toppskiktet av norsk krim. Han har tidligere utgitt kriminalromanene Se meg, Medusa og Døden ved vann.

Og dette mente pressen om hans tidligere romaner

Om Se meg, Medusa (2007):

"... en intrige som er helt fullkommen ..."
Dagbladet

"Med Se meg, Medusa bekrefter han nok en gang at han tilhører det absolutte tetsjiktet i norsk krim - og norsk skjønnlitteratur overhodet."
Dagens Næringsliv

"Han har nå inntatt plass i norsk krims øverste divisjon."
Aftenposten

"Torkil Damhaug sniker seg rett inn i førstedivisjon med sin nye krimroman."
Dagsavisen

Om Døden ved vann (2009): 

"Damhaug skriver svært godt, ikke minst er han dyktig til å skildre personer på en presis, troverdig og levende måte."
VG

"Med Døden ved vann burde Torkil Damhaug helt klart stige over terskelen og inn på bestselgerlistene, for dette er en svært godt skrevet, uttenkt og gjennomførst roman."
Dagbladet

"... ambisiøs og velskrevet med en ytterst kompleks og overraskende intrige."
Dagens Næringsliv

Til toppen

Utdrag

Han sto naken foran speilet. Spente musklene i armene og i brystet, kjente smerten som hadde lagret seg der etter treninga tidligere på kvelden. Han hadde nettopp vært på nettet og lest flere artikler om brannstiftere. Å sette fyr på noe var et rop om hjelp, sto det et sted. De som tente på fikk ut spenning de ikke kunne bli kvitt på normal måte, sto det et annet sted. Og selv om de kunne være med å slokke, ga det seksuell tenning å se brannen vokse, komme ut av kontroll. De som hadde det sånn, var syke og trengte behandling.
Ikke noe av det han leste dreide seg om ham. Første gangen han tente på, gikk han på barneskolen. Han som het Tord og kalte seg faren hans, brente bråte på jordstykket nedenfor huset. Drev på med jernrive og slukket, tente på nytt andre steder. I sin svarte treningsdrakt skred han rundt på enga og var flammenes hersker, krumbøyd våkende, slo til straks ilden truet med ikke å følge hans vilje.
Selv hadde han funnet seg sin egen rive og tuslet etter denne faren. Lot små ildtunger bre seg og sluke tuster av vissen halm, og gjøv løs på dem når han syntes det var nok. Tord skottet bort på ham et par ganger, sa ikke noe, men ingen kunne være i tvil om at de var på samme lag.
Skrått over den ene enden av enga løp en bred gangsti. Flammene skulle fram dit, men ikke over, de sloknet av seg selv der. Ildtungene slikket inn over den gråsvarte grusen og døde hen, som om det var gift de fikk i seg. Han rev av en tust, stakk den borti ilden, det begynte å ryke og frese, for det var noe grønt og saftig gress i den også, som det sivet spytt fra. Tord sto bøyd med ryggen til, så ikke at han skrittet halvveis over stien og slengte den fresende fakkelen over på den andre siden, mest for å se hvor fort den sloknet. Han tok tida. Et minutt gikk før det begynte å ryke og hviske. Ennå kunne han springe over dit og slå ihjel de hjelpeløse glørne, men da ville Tord oppdage hva han hadde gjort. I stedet gikk han opp til huset, la seg bak garasjen.

Til toppen