Tredje bind i serien om K2 og Patricia utspiller seg i Oslo og Valdres i august 1970. K2 blir vitne til at en ung kvinne desperat forsøker å komme med trikken på Smestad. Dørene smeller igjen foran nesen på henne, og neste gang han ser henne er hun død. Drept med ett effektivt skudd. K2 har fått en ny sak å bryne seg på. Det hele startet to år tidligere da en gjeng politisk aktive ungdommer er på hyttetur i Valdres. Natt til 3. august forsvinner én av dem, den karismatiske lederen Falko Reinhardt. Kvinnen som er død nå, to år senere, var hans kjæreste.
"Katalysatormordet» er nemlig så underholdende og kløktig komponert at jeg gjerne leser 15 bøker til i samme serie." Torbjørn Ekelund, Dagbladet
«Så – hva kan geniet oppklare om Falko Reinhardts forsvinning og Marie Morgenstiernes død så langt?», bemerket jeg før jeg med stor iver kastet meg over resten av hovedretten min. Patricia smilte. «Geniet er i hvert fall intelligent nok til å se at vi foreløpig mangler for mange data til at vi bør konkludere om noen av disse to ganske kompliserte sakene. Og advarer samtidig om at det kan ta både tid og krefter å løse dem. Ved våre to tidligere saker har vi stått overfor lukkede roms mysterium, hvor vi har måttet skille sant fra usant og mordere fra uskyldige innenfor et avgrenset univers med et fåtall kjente personer. Her står vi overfor det åpne roms mysterium og forbannelse. Nær sagt hele Oslo, unntatt hennes far og andre med et åpenbart alibi, kan i teorien ha skutt Marie Morgenstierne på Smestad i går. Og nær sagt hele verden kan på en eller annen måte i teorien ha spilt en rolle ved Falko Reinhardts forsvinning i Valdres for to år siden. Men særlig tatt i betraktning datoene er det alt overveiende sannsynlig at det er en eller annen form for sammenheng mellom disse dramatiske hendelsene. Og vi kan vel si nesten helt sikkert at personen som skjøt Marie Morgenstierne var en person hun kjente fra før.» Jeg så imponert ned på Patricia, mens hun ganske langsomt og ettertenksomt tygget siste del av andebrystet på tallerkenen sin. «Det høres jo rimelig ut. Men hvordan kan du være så sikker? Og hvordan kunne du forresten forstå fortere enn patologen at hun ble skutt og at det ble brukt et uvanlig våpen?» Patricia så allerede lett overbærende opp på meg.