Mere blod (Innbundet)

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 235
Forlag: Aschehoug & Co
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788203359279
Kategori: Krim og spenning
Omtale: Mere blod

Frykt, flukt og forelskelse

Liker du nervepirrende historier med eventyrets snert over seg? I så fall kan du glede deg til Mere blod. Jo Nesbø trenger ikke Harry Hole for å skrive bøker du blir hektet på. Dette er krim, spenning, romantikk og komikk i skjønn forening.

Leiemorderen Ulf Hansen har ikke gjort jobben sin. Han har altså ikke drept, og må derfor drepes. Oppdragsgiveren hans, narkobaronen Fiskeren fra Oslo, klarer alltid å inndrive sitt utestående. Nesbø tar oss med på en klappjakt av det høyst usedvanlige slaget.


En antihelt vi heier på

Mere blod er historien om hva som skjer når leiemorder Ulf Hansen stikker av fra det kaldblodige Oslo-miljøet vi møtte i Blod på snø. Flukten fører ham til Finnmarksvidda, til læstadianske samer, salmer og dobbeltmoralisme.

Leiemorder Hansen går av bussen midt på natta, og myser mot sola. Det er august 1977, han har reist 1800 kilometer og vært sytti timer på flukt. Han befinner seg i ei lita bygd i Finnmark, og pistolen er på plass i jakkelomma. Kirken er åpen, og prestekjolen han finner der fungerer perfekt som dyne for en som riktignok tror på det gode, men lever et destruktivt liv. Ulf har gjort noe som får Fiskeren, en baron i Oslos narko- og prostitusjonsmiljø, til å jakte på ham. Men hva? Fiskeren finner alltid den han leter etter. Tikk-takk-tikk-takk, Ulf vet at de siste sytti timene har vært en ren bonus …

Originale hjelpere
Hansen får låne ei nedlagt gjeterhytte, som vipper som et fransk kafébord når han flytter seg fra den ene enden av hytta til den andre. Bygdefolket er nysgjerrige og hjelpsomme, og gradvis får han noen holdepunkter; hjulbeinte Mattis som brenner drikken sin hjemme. Tiåringen Knut, som mener Hansen kommer til å brenne i helvete. Og Lea, moren til Knut, som har arr etter hareskår på leppa og er klokker, kirketjener og bygdas vakreste. Til og med et gammelt reinsdyr har lagt sin elsk på mannen i gjeterhytta, like utstøtt som Hansen selv. Og hele tiden vet han at Fiskeren før eller senere kommer til å innhente ham. Litt etter litt får vi vite hvorfor Ulf er på flukt. Han har krevd inn penger og unnlatt å drepe, og når Fiskeren er oppkrever, finnes det ingen annen utvei enn å flykte, helst til Nordpolen.

En dypere fortelling
Nesbøs evne til å skrive absurde, humoristiske scener inn i all spenningen er uovertruffen. Men det som først tilsynelatende var galgenhumoristisk krim, utvikler seg til en dypere fortelling. Leiemorder Hansen har nemlig en tragisk og desperat grunn til å involvere seg med Fiskeren og hans forkvaklede miljø. Det gjør at vi heier på ham. Klarer han å redde seg ut av den umulige situasjonen og skape et nytt liv? Sannheten er at han ikke har noen å reise til. Når Knut spør om det er noe han kan, er svaret at … jeg kan jo bare gjemme meg. Men følelsene sine klarer han ikke å gjemme når han forstår at Lea faktisk er interessert i ham. Mannen hennes har ikke kommet hjem fra fiske, og bra er det, da slipper hun mer juling.

Nesbø overbeviser
Når kysten synes klar for Ulf, har den likevel aldri vært mer usikker. Nesbø sparer selvfølgelig ikke på overraskelsene, heller ikke i denne romanen. Og sannsynlighet er han ikke så opptatt av. Det er for eksempel ganske utrolig hva et reinsdyr kan brukes til når man er på rømmen, men vi godtar det også. For Nesbø skriver så godt, med overbevisning og stor selvtillit, og det får oss til å tro på ham. Dette herlige dramaet om frykt, flukt og forelskelse må du bare få med deg!

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Andre utgaver

Mere blod
Bokmål Ebok 2015
Mere blod
Bokmål Nedlastbar lydbok 2015
Mere blod
Bokmål Lydbok-CD 2015
Mere blod
Bokmål Annet digitalt format 2015
Mere blod
Bokmål Heftet 2016

Flere bøker av Jo Nesbø:

Anmeldelser av Mere blod

"Språklig overskudd og fortellerglede preger den andre boken i Jo Nesbøs kriminelle sjangerlek...spenningen bygger seg opp på sikkert vis, og bokens avslutning gir bokstavelig talt håp om en fortsettelse."
Sindre Hovdenakk, VG

"Mere blod, den andre romanen i Jo Nesbøs smusslitteraturunivers fra 70-tallet, holder stilen.", 
Ola A. Hegdal, DN

Til toppen

Om forfatter Jo Nesbø

Jo Nesbø er musiker, låtskriver og økonom, i tillegg til å være en av verdens største krimforfattere. Bøkene hans er solgt i 23 millioner på verdensbasis, og han er oversatt til 50 språk.

Til toppen

Intervju

Jo Nesbø om deilig galskap

Tidligere i år kom Jo Nesbø ut med Blod på snø, som fikk flotte kritikker og tradisjonen tro inntok bestselgerlistene. Mere blod er den lovede oppfølgeren. Heller ikke denne gang er Harry Hole med, men han er ikke død...

Hvordan ble Mere blod til?
Ideen utviklet jeg i en annen bok jeg skrev, om en forfatter som skrev de to kultromanene Blod på snø og Blod på snø 2: Mere blod. Etter hvert ble det så mye snakk om disse bøkene at jeg ble nysgjerrig på dem selv. Og siden de ikke fantes, betydde det at jeg måtte skrive dem.

Mere blod er jo fortellerkunst av høy klasse! Hvordan var det å skrive?
Mer intenst enn gøy, egentlig. Jeg elsker å skrive, å finne ut hva ideene som dukker opp egentlig handler om. Sile ut essensen av et møte eller en hendelse. Vi prøver jo å se en retning, et mønster, en sammenheng i våre liv. Og finner den gjerne, synes vi. Det samme skjer i litteraturen. Den ordner og redigerer, den frir oss fra det meningsløse, fragmentariske kaos som tilværelsen vår egentlig er.

Hva handler egentlig Mere blod om?
Rett og slett om å prøve å stikke av. Fra alt. Fra deg selv, ikke minst. Å være leiemorder er ensomt. Denne boken er en fortelling om ensomhet, om å ha gitt opp, men likevel finne noen. Knytte en menneskelig kontakt, finne en varme som bare et annet menneske kan gi deg.

Du skriver stadig mer om forelskelsens natur?
Ja, men så er det jo også en deilig galskap, da … Blod på snø-bøkene kan til en viss grad kalles kjærlighetsromaner. Rettere sagt forelskelsesromaner, siden det egentlig er dette bøkene handler om. Forelskelsens natur. Bedrag og selvbedrag. Overlevelse og selvdestruktivitet.

Hvordan fant du på å legge handlingen til Finnmark?
Jeg har bodd ett år i Finnmark, og i tillegg feriert og turnert der, så det er en landsdel jeg finner svært fascinerende. Alt blir liksom forsterket der, akkurat som årstidene, lyset og mørket. Ensomheten er større. Den menneskelig kontakten kan føles nærere. Situasjonen mer prekær, marginene mindre.

Gjorde du research til Mere blod?
Jeg har i min ungdom hatt mitt møte med en lukket, kristen menighet. Disse erfaringene har jeg trukket på, men jeg har også lest meg opp på og intervjuet folk som kjenner til læstadianermenighetene.

Det ryktes at du holder på med et Macbeth-prosjekt?
Det stemmer. Jeg jobber med en romanversjon lagt til 1970-tallet, med korrupte politiledere, dårlig vær og sur fabrikkrøyk. Den skal utgis av mitt britiske forlag i forbindelse med Shakespeare-jubileet, men kommer naturligvis ut på norsk også.

Du har vel ikke parkert Harry Hole for godt?
Neida, vi er ikke ferdige med Harry riktig ennå.

Jo Nesbø er intervjuet av Bernt Roald Nilsen.

Til toppen

Utdrag

Steingulvet i sakristiet var for hardt å ligge på og kirkebenkene for smale, så jeg tok med meg prestekjolen inn i alterringen, hengte jakka mi over altergjerdet, la meg på gulvet og la skinnveska under hodet. Kjente noe vått treffe meg i ansiktet. Tørka det vekk med hånda og så på fingertuppene mine. Det var rustrødt.
Jeg så opp på den korsfesta som hang rett over meg. Så skjønte jeg at det måtte komme fra himlingen. Lekk tak, fuktighet, farga av leire eller jern. Jeg vrei meg rundt så jeg ikke lå på den vonde skulderen, og trakk prestekjolen over hodet for å stenge sola ute. Lukka øynene.
Sånn. Ikke tenke. Stenge alt ute.
Stengt inne.
Jeg reiv vekk prestekjolen, heiv etter pusten.
Faen.
Jeg ble liggende og stirre i taket. Rett etter begravelsen, da jeg ikke fikk sove, hadde jeg brukt valium. Jeg veit ikke om jeg hadde utvikla en avhengighet, men det hadde i hvert fall gjort det vanskelig å sovne uten. Nå var det bare et spørsmål om å bli utmatta nok.
Jeg dro prestekjolen over meg igjen og lukka øynene. Sytti timer på flukt. Ett tusen åtte hundre kilometer. Et par timers søvn i tog- og buss-seter. Jeg burde være utmatta nok.
Gode tanker nå.
Jeg prøvde å tenke på hvordan alt hadde vært før. Før før. Men det ville ikke komme. I stedet kom alt det andre. Mannen kledd i hvitt. Lukta av fisk. En svart pistolmunning. Glass som knuste, fallet. Jeg skøyv det vekk, strakte ut hånda, hviska navnet hennes.
Og da endelig kom hun.

Jeg våkna. Lå helt stille.
Noe hadde dytta borti meg. Noen. Forsiktig, som for ikke å vekke meg, bare forsikre seg om at det var noen der under prestekjolen.
Jeg konsentrerte meg om å puste jevnt. Kanskje var det fortsatt en mulighet, kanskje hadde de ikke merka at jeg hadde våkna.
Jeg sneik hånda mi mot sida, før jeg kom på at jeg hadde hengt jakka med pistolen over altergjerdet.
Amatørmessig til liksom å være proff.

Til toppen