Panserhjerte (Innbundet)

Serie: Harry Hole 8

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2009
Antall sider: 638
Forlag: Aschehoug
Språk: Bokmål
Serie: Harry Hole
Serienummer: 8
ISBN/EAN: 9788203195518
Kategori: Krim og spenning , Thriller og Krim og mysterier
Omtale Panserhjerte

En forrykende reise... full av turbulens og grusomheter...

Bok nr. 8 i serien om Harry Hole.

Hjelpen kommer fra en gammel kjenning: SNØMANNEN!

I Panserhjerte møter du en morder som jakter lik en leopard. Han sniker seg innpå deg i mørket og regulerer pusten slik at han puster i takt med deg. Holder pusten når du holder pusten. Står helt inntil deg uten at du merker det. Og har et drapsvåpen som får alle andre til å blekne: Leopolds grusomme eple. Da to kvinner blir funnet drept i Oslo med stikksår i munnen, druknet i sitt eget blod, har Leoparden bare så vidt startet jakten på dem som må drepes før oppdraget er fullført.

Fra Ustaoset til Kongo
Politiet ser ingen sammenheng og står uten spor. Harry Hole har rømt til Hongkong, der han prøver å dope seg vekk fra alle personlige og økonomiske bekymringer. Den vakre Kaja Solness ved Voldsavsnittet i Oslo blir sendt til Hongkong av sin sjef Gunnar Hagen. Hole trengs i Oslo for å lede etterforskningen. Han får også vite at faren ligger for døden, og blir derfor motvillig med tilbake. Så skjer nye drap. En kvinnelig politiker blir funnet hengt fra stupetårnet på Frognerbadet. En mann blir funnet druknet i sitt eget badekar, limt fast til bunnen. Reisen har startet, og veien fra turisthytta på Ustaoset til boblende kratere i Kongo er kortere enn du tror. På det ene stedet kan årsaken til galskapen være begravd. På det andre er kanskje uhyret bak galskapen å finne. I kappløpet om å ta morderen møter Harry Hole dessuten motstand innad i politiet. Men får uventet hjelp fra en gammel kjenning: Snømannen.

Sinnssyk regi
Panserhjerte er en forrykende krimgrøsser, der morderen spiller kort med djevelen, og hver gang trumfer med et drap. En sak med en så sinnssyk regi at du ikke tror det er mulig når du har løsningen. Så viser det seg på typisk Nesbøvis at du likevel ikke har den. At Nesbø nok en gang tyner nervene dine til siste slutt. At regissør og morder kanskje ikke er samme person. Eller er de det likevel? Og hva med motivet? Penger eller sjalusi? Kanskje begge deler? Og midt i turbulensen står Harry Hole mer fjellstøtt enn noen gang. Så lenge det varer. For når løpet er kjørt for både han og faren, lokker Hongkong med nye fristelser.

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Andre utgaver

Panserhjerte
Bokmål Ebok 2011
Panserhjerte
Bokmål Heftet 2012
Panserhjerte
Bokmål Heftet 2017
Panserhjerte
Bokmål Nedlastbar lydbok 2019

Flere bøker av Jo Nesbø:

Intervju

En ensom jeger – akkurat som Harry Hole?

Han fikk ideen da han så et program som handlet om å få flest mulig marshmallows i munnen uten å kveles. To og et halvt år senere er ideen en forrykende krimroman.

Jo Nesbø er seg selv lik. Den klaustrofobiske følelsen han fikk da han så programmet, ble et mareritt. Han drømte om et drapsvåpen, som ble symbolet på ondskap i Panserhjerte.
   ”Finnes Leopolds eple?” spør vi.
   ”Ja, det synes jeg,” sier han. Etter å ha lest Panserhjerte er du ikke i tvil om at mannen har rett.

Ondskapens paradoks
Nettopp ondskap er et sentralt tema i Panserhjerte. Ved å beskrive hva morderen er i stand til, får Nesbø deg til å tenke over hva som gjør oss onde i gitte øyeblikk. Og ondskapen i Panserhjerte er ikke bare banal. Den er virkelig. En tragisk konsekvens av hva morderen er fylt av fra starten av.
   ”Hva med sjalusidrap?” spør Nesbø. ”Er det ondskap eller et resultat av en evne til å elske som er så sterk at den overgår alt annet?” Nesbø har ikke svarene, men synes det er viktig å skille mellom aktiv og passiv ondskap. Lar du være å hjelpe en nødlidende, er det passiv ondskap. Ondskap som fravær av barmhjertighet. Vinningsdrap er et eksempel på den aktive. Begge typer kan ha samme utfall for din neste, men i vårt samfunn er vi mer tilbøyelige til å godta den passive ondskapen, ifølge Nesbø.

Mer Harry enn vanlig
”Jeg la ikke opp til det, men i Panserhjerte er det nok mer Harry Hole enn hva det pleier å være i bøkene mine. Det er kanskje ikke så rart. Harry er en ensom jeger. Han holder seg for seg selv hvis han kan, og er likevel tett innpå byttet. Problemet i Panserhjerte er at han står overfor en seriemorder som har de samme trekkene. Som går tett innpå byttet, men umulig å se før han slår til,” sier Nesbø.

Jobber baklengs
”Det er hardt arbeid,” understreker han og rister på det som er igjen av luggen. ”Det du tror er skrevet i et øyeblikk av overskudd, er som regel det jeg har jobbet hardest med. Jeg bruker lang tid på planlegging, og jobber på en måte baklengs. Denne gangen skrev jeg først et synopsis på ti sider. Da visste jeg hva Panserhjerte handlet om. Så skrev jeg et synopsis på hundre sider inkludert nøkkelscener, viktige dialoger og beskrivelse av alle karakterene. Så begynte jeg på selve romanen. Det tok to og et halvt år å komme frem til det ferdige resultatet,” sier Nesbø uten å blunke. Underveis har han drevet research ved å snakke med folk og besøke stedene i boka. Uten at de nødvendigvis må være framstilt slik de er i virkeligheten. ”Jeg juger så det renner av meg hvis det er nødvendig,” sier Nesbø og smiler bredt.

Karakterene får ting til å skje
Han er opptatt av karakterene. Allerede i synopsiset vet han hvordan de ser ut, og de mest karakteristiske trekkene. Underveis utvikler de seg, noen ganger så mye at han er nødt til å endre plottet selv om han ikke vil. Det er i dialogen at vi blir kjent med karakterene, og derfor jobber han mye med dialoger. Det er mye utvendig handling i Harry-bøkene, men det er karakterene som får ting til å skje. Han bruker personer fra virkeligheten, ingen kan føle seg trygge når Jo Nesbø er i nærheten. Levende modeller har inkonsekvent atferd, mens de fiktive forblir forutsigbare. ”Det er omtrent som det nye Beijing. Byen er tegnet av verdens beste arkitekter og skal se organisk og uplanlagt ut. Men det skinner gjennom, du kan liksom ikke tenke ut et nytt New York,” sier Nesbø.

Kontrakt med leseren
På spørsmål om hva det er med krim i forhold til annen skjønnlitteratur er Nesbø helt klar. ”Som krimforfatter forholder jeg meg til en uskrevet kontrakt med leseren. En avtale om at jeg skal fortelle en historie med en løsning. Det er både en tvangstrøye og et verktøy for meg som forfatter. Det handler om at jeg gjør noe med venstre hånd, samtidig som jeg gjør noe annet med høyre uten at leseren blir utrygg. Du vet at når boka er lest, er mysteriet løst. Men det er lov å ta omveier og sprang underveis,” understreker Nesbø.

Tid for Harry-pause
”Nå skal Harry og jeg ha en pause fra hverandre. Det har vi begge godt av,” sier Jo Nesbø på spørsmålet om det kommer flere Harry-bøker. Han har ingen Harry-idé akkurat nå, og før prosessen med Panserhjerte skrev han en hel Harry-bok han ikke var fornøyd med. Da vi intervjuer ham, er det sommer og festivaler med Di Derre. Og så blir det høst og tid for å skrive en ny Doktor Proktor-bok, forteller Nesbø, og kaster seg på sykkelen og trår til. Vi ser det innbitte tråkket til en leken mann i førtiårene. En fyr som aldri blir riktig voksen. Med en sterk indre motor og pasjon for jobben, som handler om å fange lesere i stedet for mordere. En ensom jeger. Akkurat som Harry Hole.

Jo Nesbø interjuvet av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Utdrag

Utdrag


Volvo Amazonen gled ut på motorveien idet gatelyktene tentes.
   I forsetene konverserte Holm og Kaja Solness ivrig mens Townes van Zandt hulket behersket på kassettspilleren. I baksetet strøk Gunnar Hagen hånden over det glatte svineskinnet på veska han hadde lagt i fanget.
   ”Jeg skulle ønske jeg kunne si at du ser godt ut,” sa han lavt.
   ”Jetlag, sjef,” sa Harry, som mer lå enn satt.
   ”Hva har skjedd med kjeven din?”
   ”Det er en lang og kjedelig historie.”
   ”Uansett, velkommen hjem. Beklager omstendighetene.”
   ”Jeg trodde jeg hadde levert en oppsigelse.”
   ”Det har du gjort før.”
   ”Så hvor mange må du ha?”
   Gunnar Hagen så på sin tidligere førstebetjent og senket øyebrynene og stemmen ytterligere: ”Som sagt beklager jeg omstendighetene. Og jeg skjønner godt at den siste saken tok på for deg. At du og mennesker du er glad i ble involvert på en måte som … ja, som kan få en til å ønske seg et annet liv. Men det er dette som er jobben din, Harry, det er dette du kan.”
   Harry snufset som om han alt hadde pådratt seg hjemkomstforkjølelsen.
   ”To drap, Harry. Vi er ikke sikre på hvordan de er utført engang, bare at de er identiske. Men med vår dyrkjøpte erfaring fra sist, vet vi hva det er.” Overbetjenten holdt inne.
   ”Det er ikke farlig å si ordet, sjef.”
   ”Jeg vet nå ikke det.”
   Harry så ut på de bølgende, brune og snøfrie jordene. ”Det har vært ropt ulv en del ganger. Men det har vist seg at en seriemorder er et sjeldent dyr.”
   ”Jeg vet det,” nikket Hagen. ”Snømannen er den eneste vi har sett her til lands i min tid. Men vi er temmelig sikre denne gangen. Ofrene hadde ingenting med hverandre å gjøre, og det er funnet identiske bedøvelsesmiddel i blodet deres.”
   ”Det er da noe. Lykke til.”
   ”Harry …”  
   ”Sett noen som er skikket til jobben, sjef.”
   ”Du er skikket.”
   ”Jeg er gått i stykker.”
Hagen trakk pusten. ”Så setter vi deg sammen igjen.”
   ”Beyond repair,” sa Harry.
   ”Du er den eneste her til lands som har kompetanse og erfaring med seriemord.”
   ”Fly inn en amerikaner.”
   ”Du vet godt at det ikke fungerer slik.”
   ”Så beklager jeg.”
   ”Gjør du? To er døde så langt, Harry. Unge kvinner …!”
   Harry vinket avvergende da Hagen åpnet veska og trakk ut en brun mappe.
   ”Jeg mener det, sjef. Takk for at dere kjøpte løs passet mitt og alt det der, men jeg er ferdig med blodfotos og gørrapporter.”
   Hagen ga Harry et såret blikk, men la likevel mappen i fanget hans.
   ”Ta en kikk, det er alt jeg ber deg om. Pluss at du holder kjeft om at vi jobber med denne saken.”
   ”Å, hvorfor det?”
   ”Det er komplisert. Bare ikke nevn det for noen. OK?”
   Samtalen foran i bilen hadde dødd ut, og Harry festet blikket på Kajas bakhode. Harry kunne se den tynne nakken hennes der håret var satt opp, og tenkte på hvor sårbart det var alt sammen, hvor fort ting endret seg, hvor mye som kunne ødelegges i løpet av sekunder …

Til toppen

Bøker i serien