Rottejegeren (Innbundet)

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2009
Antall sider: 352
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202300425
Kategori: Krim og spenning
Omtale Rottejegeren

Nervepirrende drama fra bergensadvokaten Chris Tvedt

Hva skjedde egentlig vinteren 1944? Hva betydde det forbausede uttrykket rett før kula traff? Og hva med mordbrannen påsatt av en ustabil ung pike vinteren 2008? To hendelser med samme motiv: å drepe. Kan det finnes en sammenheng?

Chris Tvedt har tidligere bevist at han kan skrive drivende god krim. Og i Rottejegeren driver han deg fremover fra første til siste side. Å skrive 352 sider uten dødpunkter er vanskelig, men Tvedt klarer brasene. Krimhelten Mikael Brenne er i knallform i Tvedts fjerde krimroman. Glem TV, radio og aviser et par dager. Du suges inn i Rottejegeren fra aller første sekund, og tiden flyr mens du leser og leser. Uten stopp!

En sterkere sprengkraft
Helena Berge er gift med Herman Voltersvik, en av de aller rikeste i byen. Datteren June er schizofren og innlagt på psykiatrisk sykehus etter å ha tent på et hus i et forsøk på å drepe en eldre mann. Junes bestefar ble slått i hjel for et år siden, og June er nå mistenkt også i denne saken. Voltersvik hyrer Michael Brenne for å finne ut hvem som står bak dette komplottet. Koste hva det koste vil. Og det gjør det virkelig. Når Mikael begynner å lete etter motiver, viser det seg at hendelsene har en sterkere sprengkraft enn han hadde tenkt seg …

Skjebnesvangert begjær
Mikael Brennes etterforskning bringer deg til nazisten Otto Schweiger i Hamburg. Til tyskerungen og morderen Freddy Krogh, som slipper ut av Ullersmo fengsel, og som bærer nag til Mikael og derfor har en jobb å gjøre. Til Wilhelm og hans bestefar Didrik Stephansen, som begge påstår at de lever et ærefullt liv. Alle er sentrale i jakten på Rottejegeren. Og så er det Junes mor, Helena Berge, en kvinne som Mikael liker godt. Altfor godt.

Norrønt vinterhelvete
Chris Tvedt leverer krim av høy klasse. En stram, men dramatisk historie. Et tett og spennende handlingsforløp. En sympatisk og ærgjerrig Mikael Brenne. Handlingen foregår i en by du aldri får vite navnet på, men Varg Veum har fått en real utfordrer til førsteplassen som etterforsker i denne byen. Når nettet snurper seg sammen, bærer det opp på vinterfjellet, til de mest nervepirrende scener du kan tenke deg. Og der – i et norrønt vinterhelvete som sitter fast i margen lenge etter at boken er ferdiglest – holder Tvedt deg på pinebenken. Helt til det hele er over, og du skriker etter mer fra denne talentfulle forfatteren. 

Av Bernt Roald Nilsen

seg på øverste halvdel av norsk krims elitetabell.”
                                VG


”Flere mener at Varg Veum har fått en verdig konkurrent i Bergen, og det sier ikke lite.”
                               Haugesunds Avis


”Dette er en god advokatkrim, som fortjener mange lesere.”
                               Dagbladet

Til toppen

Andre utgaver

Rottejegeren
Bokmål Ebok 2010
Rottejegeren
Bokmål Nedlastbar lydbok 2014

Flere bøker av Chris Tvedt:

Intervju

Tett på Tvedt

- Det er så godt med litteratur som går opp til slutt. Kriminalromaner for eksempel. Livet vårt ellers gjør jo sjelden det.

Det måtte ikke bli krim for Chris Tvedt, men det var naturlig at det ble det. Etter tjue år som jurist hadde han masse erfaring å øse fra. Dessuten hadde han lest en del krim. For å frikoble hodet fra jobben som advokat. Han gjør det med annen litteratur også, men krim har et større bruksområde og er mer underholdende, ifølge Tvedt.

En kriminalthriller

Han liker tanken på å utfordre tryggheten. Mane frem en personlig verden i oppløsning. Sette mennesker i ekstreme situasjoner. For så å sette bitene sammen på en overraskende måte. Gjerne drøye siste bit til siste side. Som i Rottejegeren. En krimroman med islett av skjønnlitteratur. Ja vel. Men kanskje enda mer en ekte kriminalthriller.

Tett på personene

- Det er meningsløst å skrive krim uten å forankre innholdet i mennesker fra det virkelige liv. Jobben består i å levendegjøre historien til de som er med i romanen. Der ligger også likheten mellom å praktisere som advokat og forfatter. Jeg er tett på personene mine. Som når jeg skriver om Freddy i Rottejegeren. Han har en bakgrunn som særpreger de fleste kriminelle: omsorgssvikt og rusmisbruk. Det var spennende å skrive om Freddy fordi jeg hadde et virkelig menneske i bakhodet når jeg skrev om ham, forteller Tvedt. Han er opptatt av hvilke mekanismer som gjør at noen mennesker ikke greier seg like bra som andre.

Krigen var spiren

Spiren til tema i Rottejegeren var tanken på at det skjedde en del under krigen som ikke kunne dyttes under teppet. Krigshistorien vår understøtter jo ofte myten om at nordmenn var motstandshelter mens tyskerne var skurker. Men i godt voksen alder oppdaget Tvedt at hans egen morfar var medlem i NS og dømt for landssvik. Det fikk frem et ubehag, en slags skyldfølelse i ham, som han skrev av seg i Rottejegeren. Historien om morfaren og 17. mai-historien om Freddy er to sentrale biter i det puslespillet boken er bygd på.

Mikael på egne bein

- Når jeg skrev Rottejegeren, visste jeg hvordan boken skulle starte og at den skulle ende opp på vinterfjellet for det store oppgjøret. Selvsagt hadde jeg et plot som i hovedsak ble fulgt, men mye i boken ble til underveis. Det var utfordrende å få Helena til å fungere slik jeg ville, og tilfredsstillende å se at bitene rundt Freddy falt på plass slik jeg hadde håpet. Mikael Brenne føler jeg nå går i sin egen retning etter tre bøker der han kanskje var vel tett på min egen person, sier Chris Tvedt.

Hardt og lystbetont

Personene blir til underveis. Tvedt har en idé om hvem de er, men litterære personer blir du kjent med ved å oppleve dem i samvær med andre personer, ifølge Tvedt. De oppstår i dynamikken som skapes i en bestemt handling, og kan ikke planlegges. Men skrivingen kan derimot planlegges, og det gjør Tvedt. Han skriver i vanlig arbeidstid i tillegg til en og annen kveld, og skriver først ut hele manuset uten å bry seg så mye om korrektur. Det gjør han senere, blant annet ved at han og ektefellen Elisabeth leser høyt for hverandre. Da er det lettere å sjekke tekst og innhold, men det er samtidig den verste delen. Arbeidet som forfatter er nemlig hardt arbeid, slår Chris Tvedt fast. Men lystbetont. – Svært så lystbetont, innrømmer han og smiler bredt. 

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Utdrag

Mellom meg og lyset sto en tett klynge med trær, et lite skogholt. Da jeg kom inn mellom trærne ble lyset nok en gang borte, men så blaffet det plutselig opp igjen, mye kraftigere denne gangen, med et rødlig skjær i seg, og jeg fikk en fornemmelse av fare, av en overhengende katastrofe. Jeg prøvde å forte meg, men skled og snublet, kjente en skarp smerte fra det høyre kneet, en gammel skade som noen ganger plaget meg. Reiste meg igjen og presset meg frem mellom greinene, dyttet ungtrær og busker til side så snøen drysset over meg, fikk snø i ansiktet og innenfor kraven, men brydde meg ikke. Mellom trestammer og snødekte greiner lyste det stadig rødere og sterkere. Jeg kom endelig ut av skogholtet, så omrisset av et skråtak i silhuett mot nattehimmelen, en skorstein, en vegg og et vindu. Og innenfor vinduet lyste det rødt og sultent fra flammer som allerede var ute av kontroll.
   Jeg begynte å løpe. Famlet etter mobilen i bukselommen, ville ringe 110, men operasjonen hadde tatt oppmerksomheten bort fra terrenget, og jeg tråkket på en løs stein og falt. Mobilen fór ut av hånden min i en fin bue og forsvant i snøen. Jeg krøp på alle fire etter den, fomlet rundt med kalde hender, men hørte plutselig lyden av brannen og visste at tiden var i ferd med å renne ut for meg, og for dem som eventuelt var inne i huset.
   Det var en dyp lyd, som fra et knurrende dyr, og det fikk meg til å begynne å løpe igjen.
   Det første jeg så da jeg rundet hushjørnet, var at inngangsdøren sto på gløtt. Det sivet røyk ut av døråpningen, men jeg kunne ikke se åpen ild der inne. Noe beveget seg til høyre i skyggene bak garasjen, jeg snudde på hodet og så en ung pike. Min første tanke var at hun hadde flyktet ut av huset, men hun hadde ytterklær på, og sto bare og stirret på det brennende huset.
   ”Er det flere der inne?” ropte jeg. Hun svarte ikke, og jeg gikk helt inn på henne, tok tak i skuldrene, skrek inn i ansiktet hennes. ”Er det mennesker der inne? Svar meg! Er det noen der?”
   Hun så på meg med et underlig uttrykk i ansiktet. Jeg så de tørre, sprukne leppene, noe som liknet et lite smil om munnen hennes, og øyne som var tomme, fjerne som galakser, vage som drivende tåke.
   ”Han brenner med røde flammer,” sa hun med et underlig, syngende tonefall, som om hun resiterte fra en bok. ”På en søyle av rødt skal han stige ned dit han kom fra.”
   ”Hvem skal brenne?” ropte jeg. ”Hva snakker du om?” men så la jeg merke til kannen ved føttene hennes. Det var en rød femliters plastkanne, en slik man kan få kjøpt på hvilken som helst bensinstasjon, og med en følelse av gru innså jeg sammenhengen.

Til toppen

Om forfatter Chris Tvedt

Tett på Tvedt

Det måtte ikke bli krim for Chris Tvedt, men det var naturlig at det ble det. Etter tjue år som jurist hadde han masse erfaring å øse fra. Dessuten hadde han lest en del krim. For å frikoble hodet fra jobben som advokat. Han gjør det med annen litteratur også, men krim har et større bruksområde og er mer underholdende, ifølge Tvedt.

En kriminalthriller

Han liker tanken på å utfordre tryggheten. Mane frem en personlig verden i oppløsning. Sette mennesker i ekstreme situasjoner. For så å sette bitene sammen på en overraskende måte. Gjerne drøye siste bit til siste side. Som i Rottejegeren. En krimroman med islett av skjønnlitteratur. Ja vel. Men kanskje enda mer en ekte kriminalthriller.

Tett på personene

- Det er meningsløst å skrive krim uten å forankre innholdet i mennesker fra det virkelige liv. Jobben består i å levendegjøre historien til de som er med i romanen. Der ligger også likheten mellom å praktisere som advokat og forfatter. Jeg er tett på personene mine. Som når jeg skriver om Freddy i Rottejegeren. Han har en bakgrunn som særpreger de fleste kriminelle: omsorgssvikt og rusmisbruk. Det var spennende å skrive om Freddy fordi jeg hadde et virkelig menneske i bakhodet når jeg skrev om ham, forteller Tvedt. Han er opptatt av hvilke mekanismer som gjør at noen mennesker ikke greier seg like bra som andre.

Krigen var spiren

Spiren til tema i Rottejegeren var tanken på at det skjedde en del under krigen som ikke kunne dyttes under teppet. Krigshistorien vår understøtter jo ofte myten om at nordmenn var motstandshelter mens tyskerne var skurker. Men i godt voksen alder oppdaget Tvedt at hans egen morfar var medlem i NS og dømt for landssvik. Det fikk frem et ubehag, en slags skyldfølelse i ham, som han skrev av seg i Rottejegeren. Historien om morfaren og 17. mai-historien om Freddy er to sentrale biter i det puslespillet boken er bygd på.

Mikael på egne bein

- Når jeg skrev Rottejegeren, visste jeg hvordan boken skulle starte og at den skulle ende opp på vinterfjellet for det store oppgjøret. Selvsagt hadde jeg et plot som i hovedsak ble fulgt, men mye i boken ble til underveis. Det var utfordrende å få Helena til å fungere slik jeg ville, og tilfredsstillende å se at bitene rundt Freddy falt på plass slik jeg hadde håpet. Mikael Brenne føler jeg nå går i sin egen retning etter tre bøker der han kanskje var vel tett på min egen person, sier Chris Tvedt.

Hardt og lystbetont

Personene blir til underveis. Tvedt har en idé om hvem de er, men litterære personer blir du kjent med ved å oppleve dem i samvær med andre personer, ifølge Tvedt. De oppstår i dynamikken som skapes i en bestemt handling, og kan ikke planlegges. Men skrivingen kan derimot planlegges, og det gjør Tvedt. Han skriver i vanlig arbeidstid i tillegg til en og annen kveld, og skriver først ut hele manuset uten å bry seg så mye om korrektur. Det gjør han senere, blant annet ved at han og ektefellen Elisabeth leser høyt for hverandre. Da er det lettere å sjekke tekst og innhold, men det er samtidig den verste delen. Arbeidet som forfatter er nemlig hardt arbeid, slår Chris Tvedt fast. Men lystbetont. – Svært så lystbetont, innrømmer han og smiler bredt. 

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen