| Forfatter: | Jan Wallentin |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2011 |
| Antall sider: | 464 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Strindbergs stjärna |
| Oversatt av: | Marstein, Trude |
| ISBN/EAN: | 9788202346713 |
| Kategori: | Krim og spenning |
En fortelling som visker ut grensene mellom virkelighet og fantasi, og mellom historie og skjønnlitteratur.
Et kors. En stjerne. Adskilt i hundre år, skjult i mørket. Sammen utgjør de nøkkelen til verdens best bevarte hemmelighet. Nå kommer de fram i lyset igjen, og jakten kan begynne. Det skal bli en jakt der historikeren Don Titelman er både jeger og bytte, uten å forstå hvorfor. Bare én ting er han sikker på: Faller de i gale hender, blir kors og stjerne en katastrofe.
Strindbergs stjerne er en bok som visker ut grensene mellom virkelighet og fantasi, historie og skjønnlitteratur. Et litterært kinderegg, så å si. Her får du krim, historisk science fiction og ren og skjær fantasy i én og samme roman.
Det begynner med at en amatørdykker finner et hundre år gammelt lik i en gruvesjakt i Dalarna. Liket holder et kors i hånden. Korset er en del av en nøkkel, den andre delen er en stjerne. Det viser seg at det er nøkkelen til det underjordiske, der metafysisk kunnskap ligger begravd. Amatørdykkeren lar være å fortelle politiet om korset, men vet ikke at det er mange som gjerne vil ha tak i nøkkelen. Og så er det duket for en heseblesende jakt du neppe har sett maken til.
Imponerende fantasi og kunnskap
En helt à la Dan Browns Robert Langdon, som forsker i gamle nazisymboler og knasker tabletter for alle formål. Hans søster, en datanerd som fjernstyrer godsvogner. Giftgasser og andre uhyrlige terrormetoder fra andre verdenskrig. Himmlers usannsynlige sans for nordisk mytologi. En synsk italienerinne. En tysk stiftelse med stor makt. Parapsykologi. Et atomdrevet russisk ishavsfartøy. En ukjent medisin mot aldring. Dette er bare noen av ingrediensene i Jan Wallentins debutroman, som før utgivelsen i Sverige allerede var solgt til seksten land. Fantasien, faktakunnskapen og intrigemakeriet er kanskje noen av grunnene til suksessen. Dette er rett og slett imponerende.
Et fantastisk eventyr
En litterær kloning mellom Jules Verne og Indiana Jones. Eller kanskje heller Dan Brown og Peter Høeg? Legg til en dash av vår egen Tom Egeland og en anelse Umberto Eco, jeg får ikke helt bestemt meg etter hvert som sidene vrenges. Det er nettopp det som skjer når du leser Strindbergs stjerne. Det er en pageturner i ordets beste forstand, der du hele tiden føler at løsningen er rett rundt hjørnet. Saken er bare den at Wallentin hele tiden lager nye hjørner når romanen etter hvert går fra å være klassisk krim til et fantastisk eventyr. Det gjør at denne boken likner ingenting annet av det du har lest før.
Konspirasjoner i kø
Så hvordan går det da med nøkkelen, tenker du kanskje. Jo da, konspirasjonene står i kø, og får deg til å sitte rett i stolen. På en magisk måte får Wallentin deg til å heie på helten Don Titelman på hans vei gjennom Sverige, Tyskland, Flandern, Russland og isødet nord for Svalbard. På ferden har han med seg sin advokat Eva Strand, og forholdet mellom de to skal vise seg å bli annerledes enn han hadde tenkt seg. Akkurat som resten av romanen. Det du forventer, skjer ikke. Og det som skjer, er så fantasifullt at du sitter der og gisper og tenker at dette er til og med større enn Da Vinci-koden ...
Av Bernt Roald Nilsen
« ... imponerende!» – Aftonbladet
| Strindbergs stjerne | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2011 | |
På vei tilbake mot trappen kom han på at han kanskje kunne få med seg en suvenir fra hjertet av fjellet. Noe fra den sekken kanskje, den som sto der borte på steinen i grottebassenget ...? Det neste han kjente, var kulden da han vasset ut i det midjedype vannet. Da han endelig kom fram til sekken, så han at den var dekket av noe som så ut som et muggent nett.
Erik tok av seg hanskene for å kunne få tak.
Et glatt virrvarr av grå og svarte tråder gjennomtrukne av fukt. Han prøvde å løfte dem unna, og fikk se en innsurret gjenstand. Kanskje et verktøy som satt fast? Han tok tak i skaftet, som var av hvitglinsende metall. Men det gikk ikke an å løsne skaftet, det virket som det var bundet fast. Han kjente etter lenger opp langs den glatte overflaten og støtte mot to, nei tre fastsurrede tau.
Erik fikk fram titaniumkniven, og med den skålslipte eggen skar han seg gjennom det første tauet. Det smalt. Smalt? Var tauet så gammelt at det hadde blitt forsteinet?
Han tok tak i det andre tauet og lagde enda et snitt. Et nytt skarpt smell, og nå begynte hele sekken å røre på seg. Til tross for kulden kjente Erik en bølge av feberaktig varme. Han skar av det tredje festet og merket hvordan han slapp ut pusten.
Da skaftet løsnet, syntes han først at det så ut som en uvanlig lang nøkkel. Men da det flakkende lyset fra hodelykten traff som det skulle, innså han at det faktisk dreide seg om et slags kors. Det hadde skaft og tverrstykke, men overfor tverrstykket strakte det seg en kurve. Den lyste hvit i mørket og hadde en oval som en løkkeform.
Erik tok tak med den nakne hånden i vasen av tråder og prøvde å dra dem til siden for å komme til innholdet i sekken. Det virket som trådene var fastsydde, så han samlet et solid grep og dro til. For sent innså han at han hadde tatt i altfor mye. I rykket fulgte hele sekken med opp i fanget, og han vaklet noen ustødige skritt bakover før han tippet over av tyngden.
Hodet hans forsvant ned under isvannet i bassenget. Da han endelig klarte å slepe seg opp i sittende stilling, så han et forvridd ansikt i lyset fra hodelykten. Papirtynn hud strammet seg rundt en kvinnes stirrende øyne, og overfor neseroten, i pannen hennes, gapte et hull stort som en mynt.
Så skjønte han hvordan det var med de tre avskårne stumpene i vannet. Det var ikke tau han hadde skåret over, det var fingrene på kvinnens hånd. Han prøvde instinktivt å flytte seg bakover, men hodet hennes fulgte etter som om hun var en filledukke. Han dro til igjen og skjønte at trådene han holdt, var likets lange hår.
Og da han kom i skade for å puste gjennom nesen, kjente han tydelig kroppslukten gjennom stanken. Kvinnen luktet blod og jern og sommervarm låvevegg. En lukt som Erik straks kunne plassere. Hun luktet Falu rødmaling.
