Utmarker (Innbundet)

Forfatter:

Vi er i utmarkene. Vi er i båthuset ved vannkanten, et helt særegent og stille sted. Det er her det begynner. Hvem er det som skjuler seg i sivet når den første hjerteløse udåden utføres?

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 368
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Utmarker
Oversatt av: Blomgren, Einar
ISBN/EAN: 9788202535377
Kategori: Krim og spenning
Omtale Utmarker

Ellen Savinger er 15 år, og hun har vært forsvunnet i tre uker. 

Sam Berger frykter at hun har blitt offer for en seriemorder, men kollegaene i stockholmspolitiet vil ikke lytte: Ingen kropp, ingen forbrytelse.

Så kommer Sam i kontakt med mystiske Nathalie Fredén, som viser seg å ha uventet innsikt i saken. En historie med uhyggelige forgreininger til Sams eget liv toner frem, og plutselig er det jegeren selv som blir jaget. Og i utmarkene venter en sannhet som altfor mange har interesse av å skjule.

Utmarker er første bok i en ny serie om etterforskerne Sam Berger og Molly Blom, og viser en ny, mørkere side av den kritikerroste forfatteren.

Til toppen

Mesterlig spenningsbok
Ole Jacob Hoel, Adresseavisen

Andre utgaver

Utmarker
Bokmål Ebok 2017
Utmarker
Bokmål Heftet 2017

Flere bøker av Arne Dahl:

Anmeldelser av Utmarker

Klaustrofobisk spenning 09.03.2017
Mesterlig spenningsbok som vil innebære Dahls helt store internasjonale gjennombrudd. (...) Utmarker byr på alt du måtte begjære av tradisjonell spenning, kløktige intriger og intrikate drapsvåpen og torturinstrumenter, men i tillegg har den en litterær kvalitet som løfter den høyt over gjengs krimstardard.
Ole Jacob Hoel, Adressavisen

 

Utmarker er en innertier! 09.03.2017
Det er en ualminnelig mørk og creepy historie, med så mange twister og turner at jeg til tider var helt svimmel. I tillegg klarer Arne Dahl mesterstykket å formulere seg så språklig litterært at boken i seg selv bør være et studie for ambisiøse kommende krimforfattere. Om det finnes en mastergrad i krimlitteratur, bør «Utmarker» bli pensum. Det er ikke uten grunn at en av Sveriges største aviser kåret boken til den beste svenske kriminalroman noensinne.
Geir Tangen, Bokbloggeir

 

Mesterlig oppbygget intrige fra en av Sveriges dyktigste krimforfattere. Motivet er klassisk, men med den ekstra lille tvisten som ivaretar spenningen helt til slutt.
Sindre Hovdenakk, VG

 

Utmarker er en briljant thriller. I den skandinaviske krimfloraen skiller Arne Dahls nye krim Utmarker seg ut, med et stort, positivt fortegn. Også her skal vi til et regntungt og bekmørkt Sverige der en plaget etterforsker jager en seriemorder. Men Dahl er forfatter som tar sjangeren på alvor, og skriver krim med fine detaljer, overraskende vendinger og psykologisk innsikt. Dessuten vet han hvordan virkelig spenning oppstår – i forventningen om hva som skal skje.(...) I Utmarker tar Arne Dahl opp kampen om svensk krims tungvektsbelte.
Aslak Nore, OP-5

Til toppen

Om forfatter Arne Dahl

 

ARNE DAHL, pseudonym for Jan Arnald (f. 1963), er forfatter, redaktør og litteraturkritiker. Han bor i Stockholm. Siden debuten i 1998 har Arne Dahl utgitt 11 kriminalromaner om A-gruppen og 4 bøker i Opcop-serien.

Bøkene om A-gruppen har blitt filmatisert med stor suksess. Han er oversatt til mer enn 30 språk og har til sammen solgt over 3 millioner eksemplarer. Forfatteren har mottatt en rekke utmerkelser for romanene sine, bla det svenske krimforfatterakademiets pris for å ha «vitalisert og utviklet krimsjangeren».

Utmarker er første bok i en ny serie om etterforskerne Sam Berger og Molly Blom, og viser en ny og mørkere side av Arne Dahl. Krimromanen har høstet strålende kritikker, også internasjonalt, og lå på 1. plass på den offisielle bestselgerlista i Tyskland. Den har allerede solgt 150 000 eksemplarer i Tyskland og 100 000 i Sverige.

Til toppen

Utdrag

Luften var stinn. Ingenting mer kunne ha fått plass i den. Og ingen vinduer, ikke et spor av annet lys enn de fem lyssirklene som nektet å holde seg i ro.
Lukten ble sterkere. Blandingen. Avføring. Urin. Kanskje blod. Men ikke lik.
Ikke lik.
Berger så nøye på kollegene sine. De virket temmelig medtatte der de spredte seg gjennom de trange rommene. Berger var i det innerste venstre rommet, lyste rundt. Det var ingenting der, absolutt ingenting. Han prøvde å tenke arkitektur, tegning.
– Tomt, sa Deer, og det bleke ansiktet hennes kikket fram bak en dør. – Men lukten må jo komme fra et sted.
– Kjelleren er asymmetrisk, sa Berger og la hånden mot veggen. – Det er ett rom til. Hvor?
Han lyste på ansiktene deres. Lyset fra lommelykten gjorde tenkerynkene dypere. Han gikk av sted, de fulgte ham.
– Spre dere i stedet, sa han ved en døråpning. – Let langs venstre vegg. Fargenyanser, endringer i overflater, hva som helst.
Han gikk tilbake til det innerste venstre rommet. Ensfarget betong, ingenting som skilte seg fra noe annet. Berger slo i veggen, en hard, kort uppercut. Plasthansken revnet, og bak den knokene.
– Jeg tror vi har det, lød Deers stemme fra ukjent kant. Berger ristet hånden og gikk. Deer satt på huk i det høyre hjørnet i rommet til høyre, en politimann lyste det opp med skjelvende lysskinn.
– Ikke sant det er en forskjell her? sa Deer.
Berger så på veggen. Samme betongfarge, kanskje en minimal nyanse, en halv meter i kvadrat nederst i hjørnet. Skritt i trappen. En kollega fra beredskapstroppen kom inn med rambukken. Berger stanset ham. Sørget for at lommelykter ble rettet mot fargesjatteringen. Fikk opp mobiltelefonen og tok et bilde. Så nikket han.
Det var vanskelig å få armslag, det var for trangt, for lavt. Men selv om mannen ikke klarte mer enn en høyst middelmådig pendelbevegelse, gikk den svarte sylinderen rett igjennom. Berger kjente etter. Gipsplate, ikke noe annet. Han nikket, rambukken pendlet et par ganger til, et kvadratisk hull åpnet seg i veggen. Men deretter slo den bare i tung betong. Hullet kom ikke til å bli større uten ordentlig redskap.
Hullet inn i avgrunnen.
Speilet som ble stukket inn i åpningen, viste bare mørke. Berger så at Deer visste at dette var hennes jobb. Hun ville få best plass. Hun vendte blikket mot ham. Det var skrekk i det.
– Bare vær på vakt, sa han så mildt som mulig.
Deer grøsset. Så gikk hun ned på kne, krøket seg sammen og gled inn, uventet lett.
Tiden gikk. Mer tid enn det som burde være nødvendig. Et redselslyn slo ned i Berger. Følelsen av at Deer var forsvunnet, at han hadde sendt henne inn i helvete helt uten sikkerhet.
Sekundene tikket usedvanlig langsomt.
Så skjøt et stønn ut gjennom åpningen, en tilbakeholdt jamring.
Berger så på de to fra beredskapstroppen. De var bleke, en prøvde febrilsk å stoppe skjelvingen i venstre hånd.
Han gikk ned på kne, trakk pusten dypt, kravlet innover.
Inne i det ukjente rommet så han Deer med begge hender over munnen. Langs gulvet og et stykke oppover veggen var det flekker, store flekker. Lukten var nå blitt til en stank.
Nei, ikke én stank. Flere.

Til toppen