Vær på vakt (Innbundet)

Forfatter:

Sissel Busk (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 400
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Fool Me Once
Oversatt av: Busk, Sissel
ISBN/EAN: 9788202534127
Kategori: Krim og spenning og Thriller
Omtale Vær på vakt

Harlan Coben er tilbake med et nytt mesterverk!

Maya er vitne til at ektemannen Joe blir brutalt skutt og drept i Central Park. Bare fire måneder tidligere mistet hun søsteren sin under tragiske omstendigheter. Nå prøver Maya å finne ut av sin nye tilværelse som alenemor for to år gamle Lily.

Maya setter opp et skjult kamera hjemme i leiligheten for å kunne holde et øye med datteren og barnevakten mens hun er på jobb. En morgen hun sjekker kameraet, kommer en mann til syne på skjermen. Ektemannen Joe ser inn i kameraet og smiler…

-----

Død – men i live?

Den geniale intrigen i denne boken må du sannsynligvis hete Harlan Coben for å kunne pønske ut. Forfatteren holder deg i åndeløs spenning, helt til siste side er lest.

Maya er i sorg etter at mannen Joe ble myrdet. Hvem kan stå bak det brutale drapet? Og hadde det noen sammenheng med drapet på søsteren Claire? Maya føler ikke at hun kan stole på noen lenger, og er naturligvis bekymret for sin to år gamle datter Lily. Derfor setter hun opp et spionkamera hjemme i leiligheten for å kunne følge med på barnepiken og datteren mens hun er på jobb. En dag får Maya øye på noe utrolig gjennom kameraet: Hun ser Joe leke med deres datter hjemme i stuen.

Lurt trill rundt
Men Joey døde jo? Maya så jo selv at han ble drept på nært hold? Ser hun syner på grunn av posttraumatisk stress, eller er Joe en annen enn den hun trodde han var? Hun konfronterer barnepiken Isabella, som tar med seg videoen av Joe og datteren og forsvinner sporløst. Dette er starten på en intrige som er en sann thrillermester verdig. Når Coben lurer deg trill rundt så raffinert som i denne romanen, lar du deg mer enn gjerne lure flere ganger av samme forfatter.

Henger drapene sammen? Maya har begynt å mistenke at hverken Joe eller søsteren var tilfeldige ofre. Senere skal det vise seg at de to ble skutt med samme våpen. Politiet har nå avsluttet etterforskningen av drapet på Joe, men Maya tror en annen står bak mordet. Skal hun gå til politiet, eller etterforske på egen hånd? Etter hvert knyttes også drapene på Joe og Claire til en hendelse for sytten år siden da den yngre broren til Joe tok livet sitt.

Sterke, kloke Maya
Denne gangen har Coben en kvinne i hovedrollen. Maya er smart og uavhengig, og viker ikke en tomme når hun møter motstand. Lett å skjønne at Coben har kost seg da han skapte Maya. Hun er en dame som vet å ta vare på seg selv, sånn sett er Cobens femtende frittstående roman en hyllest til dagens moderne amerikanske kvinne. Maya er dessuten en kvinne å sympatisere med, men hun har også sine demoner. Ikke rart Julia Roberts skal produsere filmen om boken og spille hovedrollen selv.

Den hårfine balansen
Coben er ekspert på å presentere det ene scenariet etter det andre i en intrige, og få deg til å skifte mistenkt hele veien. Samtidig er løsningen alltid logisk og et resultat av det som er etablert før i romanen. Han vet akkurat når han skal gi Maya full gass, og når han skal by på motstand. Marerittene hennes, den tøffe fortiden hennes som helikopterpilot i Midtøsten og politiets etterforskning av Mayas rolle under drapet på Joe hjemsøker henne i jakten på hvem som myrdet Joe og Claire. Og hvem andre enn Coben kan tillate seg å etterlate deg i sjokk etter et fyrverkeri av en avslutning? Det er tillatt når man behersker den hårfine balansen mellom narrespill og det å ta leseren på fullt alvor. 

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Andre utgaver

Vær på vakt
Bokmål Ebok 2017
Vær på vakt
Bokmål Lydbok-CD 2017
Vær på vakt
Bokmål Lydbok MP3-CD 2017
Vær på vakt
Bokmål Nedlastbar lydbok 2017
Vær på vakt
Bokmål Heftet 2017

Flere bøker av Harlan Coben:

Anmeldelser Vær på vakt

«Coben er rett og slett en av tidenes største. Velg hvilken som helst av thrillerne hans, og du får en fengslende og overraskende fortelling med et stort, bankende hjerte innerst.»
Gillian Flynn, bestselgende forfatter av  Flink pike

«Nok en fulltreffer fra Coben ... mesterlig plot ... en fortelling som garantert vil lure selv de mest garvede krimlesere trill rundt, og det mer enn én gang.»
Kirkus

«Coben er som en dyktig tryllekunstner, som sparer det beste, mest imponerende trikset til slutt.»
Publishers Weekly

«Coben beviser sin fortreffelighet nok en gang.»
Entertainment Weekly

 

Til toppen

Intervju

Sikter på hjertet ditt

Det handler om å sette tonen for resten av fortellingen. Harlan Coben har gjort det til en vane. Det er bare å spenne på seg sikkerhetsbeltet når han innbyr til tur i det han kaller en litterær berg-og-dal-bane. Enten med seriehelten Myron Bolitar om bord, eller med en ny, fascinerende karakter, som i hans siste roman.

Begeistret for Maya
– Maya er nok den av mine hovedkarakterer jeg er mest begeistret for utenom Bolitar. Hun er sterk, uavhengig og stoisk, men dessverre ødelagt. Hun er modig og pålitelig, men ikke en spesielt varm person. Hun er ingen typisk småbarnsmor, men på grunn av hennes spesielle karaktertrekk kjenner du på hennes hengivenhet til datteren på to år, sier Harlan Coben i et intervju om sin siste roman.

Empati helt nødvendig
Å treffe leseren i hjertet handler om å utfordre følelsene, ifølge Coben, som mener empati er et helt nødvendig verktøy for en forfatter. Maya lider av posttraumatisk stress etter å ha vært helikopterpilot i krigen i Syria. Hovedkarakterene i en roman må få motstand på sin vei fra første til siste side, det får leserne til å sympatisere, som om det skulle være en nær og kjær venn.

Research fra dagliglivet
– Nesten alle mine ideer kommer fra noe jeg har opplevd i dagliglivet. Jeg opplever for eksempel at stadig flere foreldre i USA bruker nanny-kameraer. Tanken på hvordan jeg ville reagere hvis jeg fikk se noe som ikke var til å tro på minnekortet til kameraet, pirret meg, og jeg begynte å fantasere rundt noen hendelser som etter hvert ble fortellingen om Mayas skjebne, sier Coben.

Appellerer til følelser
Firebarnsfaren fra New Jersey elsker å narre lesere. Blir det gjort på den rette måten, liker også leserne å bli narret, men det må gjøres på fintfølende vis, ifølge Coben. Han er ikke fornøyd med å skrive krim med kun et kjapt og effektivt plot, romanen må også appellere til følelsene. – Hvis ikke boken rører deg, har jeg ikke gjort jobben min. Så enkelt er det, sier han.

Helt perfekt på lerretet
Han er kjent for nettopp den unike blandingen av krim og dagligliv. Du kjenner deg igjen når du leser Coben, det kunne ha skjedd deg. Å sette vanlige mennesker i høyst uvanlige omstendigheter er blitt et varemerke. Det gjør også at bøkene hans egner seg perfekt på lerretet. Flere er filmatisert, og Julia Roberts skal både produsere og spille Maya i filmen basert på Vær på vakt. Selv lever Coben et tilnærmet A4-liv, ifølge han selv.

Morgentimer på kafé
– Jeg gjemmer meg gjerne bort på en eller annen Starbucks etter å ha sendt barna mine på skolen. De tre-fire skrivetimene på kafé er gull verdt, og i tillegg skriver jeg gjerne et par timer om kvelden. Jeg skriver hvor som helst, gjerne på T-banen i New York eller når jeg er på reisefot. Som de fleste foreldre er jeg opptatt av barna våre, og prøver å følge dem opp så godt jeg kan, sier Coben, som ikke var på bestselgerlisten til New York Times før roman nummer ti ble lansert. Skrivingen hans har handlet om å holde ut til det endelig løsnet. Han måtte få ordene ned på papiret, og slå av stemmen i hodet som sa at han ikke ville få det til. Du kan alltid forbedre dårlige tekster, det er bedre enn å la skrivesperrene ta overhånd, ifølge mannen som mer enn gjerne lytter til Bruce Springsteen, leser Philip Roth og ser Woody Allen og hans filmer på kino.

Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Utdrag

«Mamma?»
«Et øyeblikk, vennen min.»
Hvem-det-nå-var beveget seg bort fra bilderammen og ut av syne. Nå kunne Maya se sofaen. Lily satt der alene. Hun holdt den samme boken i hendene og bladde i den mens hun lekte at hun leste.
Maya ventet.
Inn fra venstre – fra kjøkkenet – kom noen inn i bildet. Ikke Isabella.
Det var en mann.
Det så i hvert fall ut til å være en mann. Han sto fortsatt nær kameraet og i en vinkel som gjorde det umulig for henne å se ansiktet hans. Et øyeblikk tenkte Maya at det kunne være Hector som kanskje kom inn for å ta en pause, drikke et glass vann eller noe, men Hector hadde hatt på seg arbeidsbukser og hettejakke. Denne karen gikk i blå dongeri og grønn – skoggrønn – skjorte …
På skjermen kikket Lily opp fra sofaen mot mannen. Da hun smilte bredt til ham, kjente Maya at en stein formet seg i brystet hennes. Lily likte ikke fremmede. Så uansett hvem dette var, uansett hvem det var som hadde på seg denne velkjente skoggrønne skjorten …
Mannen gikk mot sofaen. Han hadde ryggen mot kameraet nå, slik at Maya ikke kunne se datteren. Maya kjente hvordan panikken grep henne fordi datteren nå var ute av syne, og hun lente seg faktisk til venstre og høyre som om hun kunne se forbi mannen og få øye på datteren sin igjen, trygt i sofaen med den samme Dr. Seuss-boken. Det føltes som om datteren var i fare, og at faren ville vedvare helt til Maya i det minste kunne se henne og holde øye med henne. Det med fare var selvfølgelig bare nonsens. Maya visste jo det. Hun iakttok noe som allerede hadde skjedd, ikke en direktesending, og datteren hennes satt ved siden av henne, frisk og tilsynelatende fornøyd. Eller hun hadde i det minste vært fornøyd helt til mammaen hennes var blitt stum og begynte å se på den dataskjermen.
«Mamma?»
«Bare et øyeblikk, vennen min.»
Mannen i den velkjente dongeribuksen og den skoggrønne skjorten – det var slik han alltid hadde beskrevet skjorten, ikke grønn eller mørk grønn eller skarp grønn, men skoggrønn – hadde tydeligvis hverken skadet eller kidnappet datteren hennes eller noe slikt, så den angsten som Maya nå opplevde, virket grunnløs og mer enn oppskrudd.
På skjermen gikk mannen til side.
Maya kunne se Lily igjen. Hun regnet med at angsten nå ville avta. Men det var ikke det som skjedde. Mannen snudde seg og satte seg ved siden av Lily. Han så mot kameraet og smilte.
Maya klarte å la være å skrike.
Stram, slapp av, stram …
Maya, som alltid holdt seg rolig under kamp, som alltid klarte å finne et sted inni seg som fikk pulsen til å slå jevnt og hindre adrenalinet fra å lamme henne, prøvde nå å finne det stedet. De velkjente klærne, de blå dongeribuksene, og særlig den skoggrønne skjorten, burde ha forberedt henne på muligheten – og med «muligheten» mente hun «umuligheten » – for det hun nå fikk se. Så hun skrek ikke høyt. Hun gispet ikke. I stedet spredte noe seg i brystkassen hennes som gjorde det vanskelig å puste. Det kjølte ned blodårene hennes. Leppene begynte å dirre svakt.
For der, på pc-skjermen, så Maya at Lily krabbet over på fanget til sin avdøde far.

Til toppen