"Å resirkulere lengselen, avrenning foregår", beveger seg ut i verden og skapelsen, til fisker og fugler, guder og flyktninger. I fabulerende, grublende, vittige og vakre dikt åpner hun for spørsmål på tvers av satte grenser og gamle fortellinger.
Diktene bærer ekko fra Forkynneren, Dødehavsrullene, Evert Taube, dyrefabler og myter, fram mot dagens nedbrytninger på landjorda og i havet. Er det klimadikt? Er det politiske dikt?
I titteldiktet «Å resirkulere lengselen, stein tilbake på stein» spør hun: "Lengselen som kastes, blir den resirkulert som stein i en annen?" Hvordan resirkulerer vi lengselen?
