I Halvard Foynes? dikt finnes en spesiell type poetisk realisme der det konkrete i verden tilsynelatende har forrang. Selve den lyriske handlingen finner sted i et nært og ofte prosaisk landskap; i en hage, i et hus ved kysten, under et tre, foran et fotografi. Men i disse diktene kan det tilsynelatende banale og trivielle framstå som noe fremmed, eller være oppfylt av en stum skjønnhet. Her finnes en grunnleggende vilje til å oppsøke og avdekke de små detaljene i tilværelsen; det som ikke lar seg fange i tillærte kategorier; det som knapt lar seg beskrive med ord.