Denne diktsamlingen begynte som en svært poetisk roman om et tre etasjers hus. I huset bodde det en kvinne, og på loftet bodde postmannen. Utenfor gikk toget, og elva rant forbi. Nå som romanen er blitt en diktsamling - eller egentlig to diktsamlinger: "Post it" og "Spor tid, spor elv" - har huset fremdeles tre etasjer, og kvinnen bor der, men postmannens rom er tomt. Men utenfor går elva, og togstasjonen ligger der ennå, og på den sitter to gamle mennesker. Her er sol og sand og papir og blekk. Her er benker og jernbaneskinner. Her er tiden som renner vekk som vann. Her er menneskers historier, og livslang kjærlighet.
