Å slentre plystrende forbi kirkegården (Innbundet)

Forfatter:

Monica Carlsen (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 352
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Whistling past the graveyard
Oversatt av: Carlsen, Monica
ISBN/EAN: 9788202437411
Kategori: Romaner
Omtale Å slentre plystrende forbi kirkegården

En heltinne utenom det vanlige

Ni år gamle Starla er noe for seg selv. Hun har en munn som ofte løper av med henne, hun er spontan og ender ofte opp med å få husarrest når det passer dårligst. Men hun har et stort hjerte som banker for dem hun er glad i. Starla er en heltinne du garantert ikke kommer til å glemme.

Det er 4. juli 1963, den amerikanske nasjonaldagen, og Starla har fått husarrest igjen. Denne gangen fordi hun har knekt nesen på nabolagets plageånd. Det beste Starla vet er imidlertid å se på paradene på nasjonaldagen, og hun greier å snike seg ut. Uheldigvis blir hun oppdaget og får panikk, for nå er hun overbevist om at den strenge farmoren hun bor hos kommer til å gjøre alvor av planene om å sende henne på forbedringsanstalt.

En dramatisk reise
Starla begynner å gå ut av byen, i retning Nashville. Der bor moren som hun ikke har sett siden hun var tre år gammel, da hun reiste av gårde for å bli en berømt sangerinne. Starla er overbevist om at alt vil bli bra bare hun finner moren. Etter å ha gått en drøy time stopper en farget kvinne og tilbyr henne skyss. Da Starla oppdager at kvinnen har en liten hvit baby med seg i bilen, skjønner hun at det er noe som ikke stemmer. I løpet av en dramatisk reise blir Starla og Eulas liv endret for alltid, og det oppstår et helt spesielt vennskap mellom dette umake paret.

Styrke og klokskap
Det er umulig ikke å bli glad i den unge hovedpersonen, Starla. Hun gjør rett og slett et uutslettelig inntrykk. Sin unge alder til tross imponerer hun med sin styrke og klokskap. Det er ikke noe du heller vil enn at det skal gå henne godt i livet. Samtidig får du et spennende glimt inn i 1960-tallets USA, der rasemotsetningene var store og den fryktede Ku Klux Klan herjet i gatene. Forfatteren har brukt mye tid på research for å få alle detaljene til å stemme, og beskriveksene av miljøet og menneskene er så ekte at det føles som om du er til stede der det skjer.

Varme og humor
Dette er en bok som gjør dypt inntrykk, samtidig som den er skrevet med en varme og humor som får deg til å ønske at den aldri tar slutt. Det er en bok som også viser den styrken alle mennesker har i seg og som kommer for en dag når vi virkelig trenger den. Og ikke minst er dette en roman om et vennskap mellom to mennesker som i utgangspunktet aldri ville ha blitt kjent med hverandre hvis det ikke var for at det hendte noe uforutsett. Og noen ganger er det nettopp sånn, at de beste vennene finner vi der vi minst venter det.

I godt selskap
Å slentre plystrende forbi kirkegården er blitt sammenlignet med både Barnepiken av Kathryn Stockett og Harper Lees klassiker Å drepe en sangfugl, så Susan Crandall er i godt selskap. Det er likevel ingen tvil om at hun har skrevet en fabelaktig fortelling som står støtt på egne ben. Det er en sterk, vakker og velskrevet historie Susan Crandall har gitt oss.

Av Jorid Mathiassen

Til toppen

Andre utgaver

Anmeldelser Å slentre plystrende forbi kirkegården

«Starla er en karakter man blir glad i, og hennes livfulle observasjoner er drivkraften i denne godt fortalte historien.»
Kirkus

«Leserne vil trykke Starla til sitt bryst.»
Booklist

«Smelter lesernes hjerte.»
Library Journal

«Dette er en vinner!»
The Chicago Tribune

Til toppen

Utdrag

Jeg våknet til lukten av bakverk. Da jeg slo øynene opp, var det fortsatt mørkt. Men lyset på det lille kjøkkenet i et hjørne av kjelleren var tent. Jeg sto opp og gikk bort til døren. Eula tok et bakebrett ut av den lille stekeovnen.
   "Hvorfor sover du ikke?"
   Hun skvatt og så på meg. "Jeg lager en takkegave til pastoren."
   Jeg kastet et blikk på benkeplaten. "Jøss, du må jammen tro han er glad i småkaker."
   "Vel, det er hele menigheten som er gjestfri, så jeg tenkte vi kunne sette fram noen etter gudstjenesten."
   Hun skulle til å fylle mel i plastbollen igjen. Jeg hadde sett størrelsen på denne kirken; hun hadde allerede mer enn nok småkaker.
   "Har du ikke sovet i det hele tatt?"
   Hun ristet på hodet og tilsatte en klype salt.
   "Skal du ikke sove?"
   "Får ikke sove. Men gå og legg deg igjen, du."
   Jeg snudde meg for å gå tilbake til feltsengen, men stanset. Jeg så meg over skulderen. Eula nynnet.
   Jeg tuslet inn på kjøkkenet igjen. "Pappaen min sier at når du gjør noe for å avlede tankene fra din verste frykt, er det som å slentre plystrende forbi kirkegården. Du vet å lage lurveleven for å holde redselen og gjenferdene fra livet. Han sier at det noen ganger er det sånn vi kommer oss gjennom visse vanskelige ting. Men det er ikke svakhet, som å gjemme seg ... det er styrke. Det betyr at du er i stand til å gå videre."
   Hun så opp. "Faren din høres ut som en klok mann."
   "Jeg tror det er det bakingen din er, den er din måte å plystre på. Hver gang det skjer noe virkelig ille, så begynner du å bake ... som om det tar tankene dine vekk fra redselen."
   Hun tørket hendene på et håndkle og kom bort til meg. Hun tok ansiktet mitt mellom hendene og så meg rett inn i øynene. "Jeg er ikke sterk, ikke som deg, Starla. Jeg har vært redd hele livet."
   "Det er ikke redselen som er poenget. Poenget er at du finner en vei rundt den. Du er sterk i massevis. Tenk på alt som har skjedd med deg, og her er du fortsatt, og passer på meg og James. Du kunne ha blitt boende hos miss Cyrena for alltid. Men det gjorde du ikke." Jeg strøk henne over kinnet. "Du er også sterk."
   Så snudde jeg meg og gikk, litt flau over å ha bablet i vei på den måten.
   Jeg sovnet til lyden av Eula som holdt på på kjøkkenet. Det var nesten like fint som det beste sovneminnet mitt om mamma og pappa i huset til pianolærerinnen.

Til toppen

Om forfatter Susan Crandall

Spent på hva norske lesere syns

Susan Crandall holdt på å skrive på noe annet da Starla plutselig dukket opp. "Jeg begynte å høre den nesevise stemmen hennes i hodet, og hun ville ikke forsvinne. Til slutt måtte jeg bare legge den andre boken til side og høre på henne," forteller Susan Crandall.

Det er mange lesere som er glade for at Starla valgte Susan Crandall som sin forfatter. Å slentre plystrende forbi kirkegården har blitt varmt mottatt av både anmeldere og boklesere. Ord som vakker, sjarmerende, inspirerende, morsom og klok går igjen i omtalene. At forfatteren har valgt å legge handlingen til 1960-tallet, er ikke tilfeldig. "Jeg ville at handlingen skulle foregå i en tid da det ikke fantes internett eller mobiltelefoner, og ingen systemer som kunne spore opp barn som var på rømmen. Dessuten husker jeg selv 1960-tallet, og den muligheten jeg hadde til å tenke tilbake, ga meg et godt fundament. Jeg har selv vokst opp i Indiana langt unna opptøyene i sør, men jeg har reist mye i Sørstatene og kjenner omgivelsene godt," forklarer Susan Crandall.

Inspirert av å lese og høre musikk
Å gjøre research er noe av det hun liker best ved hele skriveprosessen. "Jeg har lest mange memoarer skrevet av afro-amerikanere som opplevde rasemotsetningene, og jeg har sett mange dokumentarer. Mye tid har også gått med til å gå i historiske arkiver og studere fotografier fra Mississippi på 1960-tallet for å få et så riktig tidsbilde som mulig," sier Susan Crandall, som lar seg inspirere av mange ulike ting når hun skriver. "Det kan være mennesker jeg treffer eller stemninger jeg opplever. Jeg elsker å utforske forhold mellom mennesker og gruble på hva det er som får oss til å foreta de valgene vi gjør. Jeg blir også inspirert av å lese og høre på musikk. Og når været tillater det, liker jeg å skrive ute. Da føler jeg meg mye mer kreativ. Skrivingen tar det meste av min tid, men jeg leser mye og liker godt å se film og stelle i hagen. Barna mine er voksne og nå har jeg fått fire små barnebarn som jeg liker å være sammen med og stelle for," forteller Susan Crandall.

Fantastisk og veldig spennende
"Jeg synes det er helt fantastisk og veldig spennende at Å slentre plystrende forbi kirkegården er blitt oversatt til norsk. Tenk at Starla og Eula har tatt turen helt til Norge! Det er ingen ting som gjør meg lykkeligere enn at de finner nye venner ute i verden. Og nå er deres verden blitt utvidet. Disse karakterene betyr veldig mye for meg, og derfor er jeg så glad for å kunne dele dem med andre," understreker Susan Crandall, som gjerne tar imot tilbakemeldinger fra norske lesere. "Det hadde vært spennende å høre hva leserne syns om historien, og jeg svarer gjerne på spørsmål. Tusen takk for at dere tar imot Starla i Norge. Jeg tror dette kommer til å bli et eventyr både for henne og meg!"

Til toppen