Romanen gir et portrett av to kvinner. Vi møter historiens forteller, en forfatter, og den eldre hushjelpen Emmerenc. Tjenestekvinnen representerer både ydmykhet og offervilje, forfatteren en slags intellektuell arroganse. Likevel knyttes de nærmere sammen enn noen av dem kunne ane. Emmerenc gir alltid av seg selv, og hun nøler aldri med å stille opp for sine nærmeste. Men det er én ting hun ikke deler. Hun slipper aldri noen innenfor døren til sitt eget hjem.
