Den stumme gutten (Innbundet)

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 282
Forlag: Font Forlag AS
Språk: Bokmål
Originaltittel: Pedar-e aan digari
Oversatt av: Zandjani, Nina
ISBN/EAN: 9788281692596
Kategori: Romaner
Omtale: Den stumme gutten

En hjerteskjærende ny bok fra forfatteren av suksessromanen Det som ventet meg.

Noen bøker treffer deg i det innerste av hjertet, og truer med å skjære det i stykker. Den stumme gutten er en slik bok. Den er rett og slett hjerteskjærende.

Parinoush Saniees første roman på norsk, Det som ventet meg, hadde alt en bestselger skal ha. Den handlet om hvordan kvinner i Iran blir utsatt for overgrep. I hennes andre bok, Den stumme gutten, får du et brutalt innblikk i familieliv og oppvekst i samme land. Boken er basert på en sann historie, og handler om å miste barndommen. Og om en sterk mor, som fortvilet prøver å holde livet i familien sammen.

 

Når et lite barn velger å leve i stillhet

Romanen starter den dagen Shahab fyller tyve, og feirer dagen med venner og familie. Da moren tar frem et bilde fra barndommen, trer de grusomme minnene fra oppveksten frem og han flykter opp på taket som var hans fristed da han var barn.

Dermed tas du med på en gripende reise tilbake til de første leveårene da hele familien trodde den stumme gutten også var den dumme gutten. Stillhet er et velkjent protestvåpen hos barn, det skaper distanse, ifølge psykologien. Når Shahab tyr til stillheten, får det dramatiske konsekvenser.

Ydmykes hver eneste dag
En idiotisk tulling. En håpløs dumming ingen vil vedkjenne seg. Storebror Arash vil ikke ha noe med ham å gjøre, ikke faren heller. Særlig ikke faren. Gutten hans kan jo ikke si ett eneste ord! Og hva gjør en gutt på fem år som ikke blir forstått, men ydmykes hver eneste dag? Han utagerer i det skjulte og gjør vondt verre. Mor Maryam prøver fortvilet å forstå, samtidig som hensynet til mennene i familien tas etter alle kunstens religiøse regler, vi er tross alt i Iran. Shahab på sin side overlever ved å kalle faren sin for "faren til Arash" ...

Fantasivennene Assi og Babbi
Men Shahab er ikke helt alene. Han har sine fantasivenner Assi og Babbi, de eneste som forstår ham og er glad i ham akkurat sånn som han er. De blir redningen, med dem kan han snakke og leke i timesvis. Ja, han kan selvsagt snakke og er slett ikke dum, det er bare det at han lever i en familie der alt har gått i lås. Så kommer mormor på besøk, en befriende frittalende kvinne som gjennomskuer familielivet til sin datter, og setter ting i perspektiv. Hun har nøkkelen som kan åpne Shahabs hjerte og munn. Det gir ham mot til å snakke, og det går opp for alle at han likevel ikke er den idioten de tok for gitt at han var.

Et genialt grep
Du leser på to nivåer når du leser Den stumme gutten. Først og fremst en hjerteskjærende historie om hva en liten gutt går gjennom fordi han selv velger å leve i stillhet. Shahab og hans skjebne er i tillegg et enestående vitnesbyrd om kvinners situasjon i Iran, og hva det betyr å få et barn folk fordømmer og tror er funksjonshemmet. Parinoush Saniee har valgt å la Shahab og moren vekselvis fortelle. Et genialt grep, som bidrar til at denne gripende historien treffer deg i det innerste av hjertet ditt. Og jeg tør nesten ikke tenke på hordan den levende gutten som har stått modell for Shahab må ha hatt det.

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Andre utgaver

Den stumme gutten
Bokmål Ebok 2013
Den stumme gutten
Bokmål Heftet 2014

Flere bøker av Parinoush Saniee:

Om forfatter Parinoush Saniee

Parinoush Saniee
- en fascinerende forfatter

Hun har skrevet tidenes bestselger i Iran. Kanskje er den også den mest omstridte. Parinoush Saniee er forsker, psykolog og mor. Og en fascinerende forfatter.

Du ser det med en gang når du treffer en så sterk kvinne. Det er noe med blikket, måten hun ordlegger seg på, du skjønner det selv om du ikke snakker persisk. Hun snakker med tyngde når hun svarer på intrikate spørsmål om det iranske samfunnet. Vet å veie sine ord når vi snakker om kvinner i Iran. Hun har forsket på det i tjue år, og har et solid grunnlag for egne meninger.

Kvinner er det sterke kjønn 
"Å ha styrke til å holde ut er et klassisk kjennetegn på den iranske kvinnen. Mens lovene er til fordel for menn, er det kvinner som er det sterke kjønn. Det er kvinnene som holder familien samlet, menn har nok av andre problemer å bale med," sier hun diplomatisk. Hun har skrevet om det i begge bøkene som er oversatt til norsk, Det som ventet meg og Den stumme gutten. Hun beskriver kvinneskikkelser som er pålagt et omfattende ansvar, uten muligheter til å ta ansvaret slik en moderne kvinne gjerne vil. Leseren kan bare tenke seg hvilke frustrasjoner som ligger i kjølvannet.

En kjærlighet med betingelser
Budskapet i Den stumme gutten er kommunikasjonsproblemer mellom fedre og sønner i det iranske samfunnet. Mens mors kjærlighet til både sønner og døtre er betingelsesløs, er fedres kjærlighet til sønnen en kjærlighet med betingelser. Når sønnen ikke er den han bør være, er det mange fedre som reagrerer ved å skyve sønnen fra seg. Særlig hvis det er sønn nummer to, slik tilfellet er med Shahab i Den stumme gutten. Da blir faren min bare faren til den eldre broren min, slik Shahab så treffende beskriver det.

Basert på fakta
"Den stumme gutten er basert på fire tilfeller jeg har sett på nært hold som forsker. Barn som protesterer mot sitt nærmeste miljø ved å la være å snakke. Stillhet er et vanlig våpen hos barn når kjærlighet og oppmerksomhet uteblir, og når Shahab i tillegg er utsatt for en tospråklig barndom fordi han har en tyrkisk dagmamma, velger han å tie. Hans taushet får de voksne til å gå på tomgang om hva som kan være årsaken, og så er den vonde spiralen i gang," forklarer Parinoush Saniee.

En voksen stemme i fortellingen
Hun begynte på nytt da hun forsto at hun manglet en voksen stemme i fortellingen, selv om romanen nesten var ferdig. Slik oppsto den geniale ideen om å la moren og Shahab vekselvis fortelle den hjerteskjærende historien. I tillegg er den rammet inn av Shahabs voksne sinn i begge ender, når han ser tilbake på sin egen oppvekst. Som om ikke det er nok, har Shahab to fantasivenner, Assi og Babbi, som han snakker med når livet er tungt. Bak den litterære konstruksjonen står selvsagt psykolog Saniee.

Et dramatisk vendepunkt
"Vi kan dele personligheten vår inn i tre deler. Først det kreative barnesinnet som leker, ler, skaper glede i livet og ikke er så opptatt av rett og galt. Så har du foreldresinnet, som lager regler for hva som er rett og galt og forteller hvordan du skal oppføre deg. For det tredje har vi det voksne sinnet, der du hele tiden velger mellom fornuft og følelser, lek og resonnement. Shahab skifter mellom de tre sinnene i boken, og takket være bestemoren er vi etter hvert vitne til et dramatisk vendepunkt i hans unge liv," sier Parinoush Saniee.

Endringer vil ta tid 
Saniee har funnet sin måte å nå frem til iranerne på. Forskningsrapporter blir ikke lest av så veldig mange, men bøkene hennes er ettertraktet. Romanen er blitt et virkemiddel, som forteller om det hun finner ut som forsker og leder i flere år i det iranske statsapparatet: At nesten halvparten av iranske kvinner mener brødre har hatt en negativ innflytelse på livet deres. At utallige ekteskap arrangeres for mange jenter i tenårene selv om de er forelsket i en annen. Dette er bare et par eksempler på hvilke kulturelle problemer Iran har, hvordan politiske og sosiale tabuer påvirker den enkelte og familie. Endringer vil ta tid, men det er viktig å skape forståelse for hvordan enkeltindividet har det i samfunnet, understreker Parinoush Saniee.

Parinoush Saniee intervjuet av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Utdrag

Det var mørkt innen jeg hadde fått festet skjørtet til selve kjolen igjen, men fortsatt gjensto mye arbeid, jeg måtte sy på paljetter. Jeg var sliten, følte at øynene ikke så ordentlig lenger, og jeg var så oppslukt at jeg helt hadde glemt at Shahab var der. Da jeg ble oppmeksom på ham, plasserte han to sukkertøy og en flaske vann foran meg. Så løp han og hentet et glass. Jeg forsto at han på en måte ønsket å gjøre det godt igjen. Jeg synes synd på ham.
   "Vil du hjelpe meg?" spurte jeg.
   Han nikket bekreftende. Jeg drakk vann, og med all sorgen og trettheten jeg følte, sa jeg til ham - eller til meg selv: "Den største hjelpen du kan gi meg, er å snakke til meg. Bare ett ord, bare si mamma ..."
   Jeg tørket bort to tårer som rant nedover kinnene mine og fortsatte arbeidet. Etter noen øyeblikk sa en stemme rolig og full av ømhet:
   "Mamma ..."

   Hjertet mitt slo raskere, jeg så vantro på ham og spurte forundret:
   "Hva sa du? Var det deg?"
   Jeg la hendene mine på skuldrene hans. Tårene trillet nedover kinnene mine.
   "Si det igjen, si det en gang til!" bønnfalt jeg.
   Jeg spratt opp idet telefonen ringte. Da jeg løftet av røret, lo og gråt jeg fortsatt, og sa glad:
   "Naser, vet du hva som har skjedd? Shahab sa nettopp "mamma" til meg! Ved Gud, det er sant, du aner ikke hvor vakker stemme han har. Han sa det helt plutselig. Uten noen innledende ord sa han "mamma". Ja, jeg kommer straks, greit, si at de skal vente med å fylle fatene, så kommer jeg og hjelper til. Ja, kjolen er bortimot ferdig. De får den i morgen. Vi kler straks på oss og kommer."
   Jeg tok en rask dusj og kledde på meg. Håret var fortsatt fuktig, og jeg samlet det bak i nakken. Jeg la på en lyserød leppestift. Shahab så på meg med et nydelig smil, han ble alltid slik. Når jeg ble glad, skiftet også lynnet hans. Det var som om sjelene våre var knyttet sammen med et bånd. Jeg var så glad, og sa fort:
  "Takk, kjære Gud! Jeg visste det, jeg har visst det hele tiden, det feiler ikke Shahab noe. Nå kan jeg gå med løftet hode foran dem alle sammen, nå får ingen komme med hint og antydninger lenger."
   Jeg tok Shahabs hånd, og stolte gikk vi mot svoger Hosseins hus.

Til toppen