Dublinere (Innbundet)

Serie: Gyldendal klassiker 

Forfatter:

Olav Angell (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2004
Antall sider: 229
Forlag: Gyldendal
Språk: Bokmål
Originaltittel: Dubliners
Oversatt av: Angell, Olav
Serie: Gyldendal klassiker
ISBN/EAN: 9788205331761
Kategori: Romaner
Omtale Dublinere

Liv og død i Dublin

En av verdenslitteraturens beste novellesamlinger, fra en av det 20. århundrets viktigste forfattere: Dublinere er en bok som må leses.

Da James Joyce ga ut novellesamlingen Dublinere i 1914, hadde han et enkelt mål: Boken skulle være et blankpusset speil hvor byens innbyggere kunne se seg selv tydelig og uten omsvøp. Det var ikke et spesielt vakkert syn. Joyces Dublin er en by i forråtnelse, en studie i brunt og grått, et illeluktende sted bebodd av menn med kjøttfargete ansikter og kvinner lenket til kjøkkenbenken, hvor hele befolkningen lider av forskjellige former for lammelse. Politisk og religiøst hykleri er overalt, mens utroskap, vold i hjemmet og forvridd seksualitet blir behandlet med en åpenhet som i sin tid gjorde det vanskelig for Joyce å få gitt ut boken, da forleggere og boktrykkere var redde for å bli stilt for retten.

Poesi og realisme

Joyce skulle senere bli kjent som en av de mest radikale fornyerne av romanformen med modernistiske eksperimenter som Ulysses og Finnegan’s Wake, men Dublinere er preget av en detaljert realisme som like fullt utviser en velutviklet poetisk teft, og det klare, vurderende blikket avveies av en sjelden innlevelsesevne: De forskjellige hovedpersonenes indre liv er alltid med på å forme fortellerstemmen, slik at vi uten et eneste overflødig ord kommer langt inn under huden på dem.

Selv om Dublinere er strengt kritisk til sitt miljø, og til tider både brutal og beskt ironisk, er den ikke kald eller hånlig. Det finnes også kjærlighet her, særlig i den avsluttende novellen, ’De døde’, føyet til samlingen av Joyce nettopp for å gi samlingen litt mer lys og varme, og allment regnet som en av sjangerens absolutte mesterverk, uansett land eller århundre. Skildringen av et borgerlig middagsselskap, hvor den pretensiøse, men usikre Gabriel Conroy for første gang får høre sin kone fortelle historien om Michael Fury, hennes ungdoms store kjærlighet, er et utsøkt stykke vakker melankoli – en perfekt novelle, og pensum for alle litteraturinteresserte.

En helhet av bruddstykker

Dublinere er ikke bare en samling noveller, men en nøye uttenkt helhet, preget av tematisk harmoni og en bølgende følelsesmessig kurve som når sitt klimaks i ’De døde’. Samlingen vier omtrent like mye oppmerksomhet til barndom, ungdom, voksent liv og til det offentlige liv, for gjennom novellens bevisst begrensete perspektiv å skape et helhetlig inntrykk av livet i Dublin, på tvers av samfunnslag, kjønn og alder. Motiver og temaer går igjen, uten at samlingen noen gang fortoner seg som monoton eller ensporet. Hver novelle står støtt på egne ben: Sterke, varierte historier, med levende skildringer og et persongalleri som etser seg fast i hukommelsen.

Til toppen

Andre utgaver

Dubliners
Engelsk Heftet 2000
Dublinere
Bokmål Ebok 2011

Flere bøker av James Joyce:

Utdrag

Pensjonatet

Fru Mooney var datter av en slakter. Hun var en kvinne som meget vel klarte å stå på egne ben, en besluttsom kvinne. Hun hadde giftet seg med butikksjefen hos faren og åpnet en slakterforretning i nærheten av Spring Gardens. Men så snart svigerfaren var død, begynte det å gå nedover med Mooney. Han drakk, underslo fra kassen i forretningen og satte seg i gjeld til oppover ørene. Det hjalp ikke det minste at han lovet å la være å drikke. Etter noen dager var det like ille igjen. Han ødela butikken fordi han sloss med sin kone i kundenes nærvær og fordi han solgte dårlig kjøtt. En kveld kom han styrtende etter konen med kjøttøksen, og hun måtte overnatte hos en av naboene.

Etter hvert bodde de hver for seg. Hun gikk til presten og fikk separasjon og retten til barna. Hun ville gi ham hverken penger, mat eller husly, og han måtte ta en betjentstilling hos byfogden. Han var en snusket, duknakket liten drukkenbolt med hvitt ansikt og hvite barter og hvite øyenbryn som lå som en blyantstrek over de små øynene, som var blodskutte og betente. Hele dagen satt han på vaktrommet og ventet på oppdrag. Fru Mooney, som hadde tatt det som var igjen av penger etter slakterbutikken, og åpnet et pensjonat i Hardwicke Street, var en stor og myndig dame. Pensjonatet huset en variert strøm av turister fra Liverpool og Man, og enkelte ganger kabaretartister. De fleste av de faste pensjonærene var kontorfolk. Hun ledet huset med fast og kyndig hånd, visste når hun skulle være streng og når hun kunne se gjennom fingrene med ting. Alle de unge mennene som bodde fast hos henne, kalte henne Madamen.

De unge mennene hos fru Mooney betalte femten shilling uken for kost og losji (øl til middagen ikke inkludert). De hadde samme smak og interesser og sto på kameratslig fot med hverandre. De diskuterte favorittene og outsiderne på veddeløpsbanen. Jack Mooney, Madamens sønn, var kontorist hos en agent i Fleet Street, og hadde ord på seg for å være en vemmelig fyr. Han likte å servere griseprat fra militærforlegninger, og som oftest kom han hjem i de små timer. Når han traff sine venner, hadde han alltid en historie på lager, og han hadde alltid et tip – om en bra hest eller en passende kabaretskuespillerinne. Han var også dyktig med knyttnevene og kunne synge operetteviser. På søndagskveldene var det som regel sammenkomster i dagligstuen til fru Mooney. Kabaretartistene medvirket, Sheridan spilte valser og polkaer og var akkompagnatør. Polly Mooney, Madamens datter, pleide å synge. Hun sang:

Og tror du jeg er snill?

Hah, gjør deg ikke til.

Du vet da hva jeg vil...

Polly var en slank pike på nitten år. Hun hadde mykt blondt hår og en fyldig liten munn. Øynene hennes, som var grå med en anelse grønt, pleide å skotte opp i luften når hun snakket med noen, og det fikk henne til å virke som en litt fordervet madonna. Fru Mooney hadde først latt datteren arbeide som maskinskriverske på kontoret til en korngrossist, men da en lite ansett tjenestemann hos byfogden pleide å komme på kontoret annen hver dag og be om å få snakke med henne, hadde hun hentet datteren hjem igjen og satt henne til husarbeid. Ettersom Polly var en livlig pike, var det meningen å la henne få velge blant de unge mennene. Dessuten liker unge menn at det er en pike i nærheten. Selvfølgelig flørtet Polly med dem, men fru Mooney forsto seg godt på den slags og visste at de unge mennene gjorde det som tidsfordriv, det var ingen som mente noe alvorlig. Slik fortsatte det lenge, og fru Mooney begynte å lure på om hun skulle sende Polly tilbake til kontorarbeidet. Da var det hun oppdaget at det foregikk noe mellom Polly og en av de unge mennene. Hun holdt paret under oppsikt, men holdt tankene sine for seg selv.

Til toppen

Om forfatter James Joyce

James Joyce ble født i Dublin i 1882 som eldstemann av ti barn. Han vokste opp i et katolsk og nasjonalistisk miljø, men etter en religiøse krise i oppvekstårene kom han i voldsom opposisjon til kirken.

Joyces første bok, diktsamlingen Chamber Music, ble utgitt i London i 1907. Dublinere ble utgitt i 1914. Da første verdenskrig brøt ut, flyttet Joyce til Zürich, hvor han bodde til 1919. I løpet av disse årene utga han romanen Portrett av kunstneren som ung mann (1916) og teaterstykket Landflyktige (1918). Etter et kort opphold i Trieste flyttet Joyce til Paris for å forberede utgivelsen av Ulysses,som han hadde arbeidet på siden 1914. Ulysses utkom i Paris i 1922 og ble internasjonalt anerkjent. Romanen betraktes som et av de mest interessante og omstridte verkene i moderne litteratur. Samme år begynte han på Finnegan's Wake,som ble utgitt i 1939. James Joyce døde i Zürich 13. januar 1941.

"Novellene er skrevet i den konkrete og poetiske detaljrikdom som seinere skulle kjennetegne Ulysses."

"Joyce forteller - leseren forstår. Ingen poenger blir understreket; de stiger som damp av teksten." Fredrik Wandrup, Dagbladet

"I Dublinere skriver han [...] noen av høydepunktene i novellekunsten." Frode Grytten

"Det finnes flere høydepunkter i samlingen, og denne leser vil gjerne tilføye at den ikke inneholder et eneste arbeid som med noen rimelighet kan kalles svakt." Terje Stemland, Aftenposten

Til toppen

Bøker i serien