En mann ved navn Ove (Innbundet)

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 336
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: En man som heter Ove
Oversatt av: Due, Nina M
ISBN/EAN: 9788202409517
Kategori: Romaner
Omtale: En mann ved navn Ove

En roman om kjærlighet og betydningen av alltid å kjøre Saab

 

Ove er 59 år og kjører Saab. Han er sur og tverr og alle naboers skrekk. Hver morgen går han på en inspeksjonsrunde i borettslaget for å se at alt er på stell. Det til tross for at han for lengst er avsatt som styreleder - en hendelse han selv omtaler som statskuppet. Ove sparer på strømmen og pruter i butikken, og har alltid et uvennelig ord til de fleste.

Til å begynne med tenker du kanskje på Narvestad fra Borettslaget eller Jack Nicholsons fantastiske tolkning av Melvin i Livets lyse side. En gammel grinebiter blottet for sosiale antenner. En funksjonell og praktisk anlagt mann som vil at rett skal være rett, og at folk skal følge de reglene som gjelder i borettslaget. Kort og godt en mann av Prinsipper. Han bryter dem aldri, og slikt blir det selvsagt trøbbel av. Hvordan er det mulig å heie på en slik mann? For det er akkurat det du gjør etter hvert som ærekjære Ove kryper inn under huden din. Kanskje fordi romanen forteller noe viktig om oss selv og vår tid?

Prosjekt selvmord
Når boken begynner, har Ove mistet både jobben og kona Sonja. Livet er meningsløst, og han ønsker bare å ta livet av seg. Det skal vise seg å bli et vanskelig prosjekt. Enten ryker tauet, eller så er det en idiot av en nabo som forstyrrer når han sitter i garasjen for å dø av eksos i sin høyst elskede Saab. Hvilket selvsagt påkaller tirader om elendig kvalitet både på naboer og tau. Du tror du ser tvers gjennom middelaldrende-hvit-mann-som-vet-best-stereotypen. Men det gjør du ikke, for Ove har så mye mer å by på.

En gubbe med hjerte
Etter hvert som forfatter Fredrik Backman begynner å pirke under overflaten på surpomp Ove forstår vi at det finnes en rørende kjærlighetshistorie og en dyp sorg. Grettenpeisen blir en gubbe med hjerte, både for katter og naboer, og et av høydepunktene er når Ove får med seg halve nabolaget på sin daglige inspeksjonsrunde i borettslaget for å sjekke at søppel og sykler er på sin vante plass. Eller når han er vitne til at naboen prøver å rygge med henger. Eller når han øvelseskjører med sin nabo Parvaneh. Eller når han mobiliserer for at hans gamle venn og fiende (etter at han byttet til BMW) Rune ikke skal bli sendt på hjem bare fordi han ikke husker så godt som før. Eller, eller, eller ...

Viktigst er kjærligheten
Dette er en roman for alle. Feelgood av ypperste klasse. Likte du Hundreåringen, liker du garantert denne. Ingen tvil om at Backman elsker sin Ove, han drar deg med i dragsuget, og er innom temaer som alder, vennskap, sorg, livslyst og den forunderlige mannsrollen. Men det som kanskje rører deg mest, er kjærligheten til Sonja. Stevnemøtene ved graven. Skildringen av ekteskapet er så rørende at du blir blank i øynene, og føler at du vil gråte en skvett, hvis det bare ikke var for at Ove i så fall skulle se stygt på deg ...

Vinner i det lange løp
Vi blir rikere av å lese sånne bøker. Livet blir bredere, tankene dypere. Etter hvert som portrettet av Ove ble stadig tydeligere, så jeg også en annen stereotyp: en metroseksuell, uhandy, surdeigesende mann som aldri kommer til å eie sin egen verktøykasse eller skifte olje på egen bil. Men som kan alt om Ipad, espresso og hårgelé. Det spørs vel om ikke Ove vinner i lengden, når vi tenker oss om. Han har i hvert fall vunnet mitt hjerte, det er sjelden boksidene har fått kjørt seg på denne måten. Dette var både skremmende morsomt og treffende. Jeg ser frem til å se ham igjen på kino. Ove er så bra at det blir garantert film ut av ham.

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

... både tankevekkande og underhaldande. Eg greip meg i å bli glad i den tverre, iltre og lite sosiale grinebitaren.
Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen

Andre utgaver

En mann ved navn Ove
Bokmål Lydbok MP3-CD 2013
En mann ved navn Ove
Bokmål Ebok 2013
En mann ved navn Ove
Bokmål Nedlastbar lydbok 2013
En mann ved navn Ove
Bokmål Heftet 2014
En mann ved navn Ove
Bokmål Heftet 2015
Anmeldelser av En mann ved navn Ove
«La det være sagt med en eneste gang: En mann ved navn Ove er et lavmælt brak av en bok. Den er så godt skrevet, så full av humor og varme, sorg og skildring, sinne og glede, at jeg skulle ønske jeg hadde flere terninger å trille.»
Anders Mehlum Hasle , Sandefjords blad 

«Det er ikke så ofte jeg får lyst til å bruke ordet perfekt når jeg snakker og skriver om bøker. Tanken kan kanskje streife meg underveis i en bok, men den sitter sjelden fast i hodet når boken avsluttes. Denne gangen er det vanskeligere å legge bort dette ordet. For den svenske forfatteren, Fredrik Backman, har med En mann ved navn Ove begått en roman så nær opp mot det perfekte som tenkes kan, i mine øyne.»
Espen Selmer-Torgersen, Brabok.no 

«En mann ved navn Ove er både tankevekkande og underhaldande. Eg greip meg i å bli glad i den tverre, iltre og lite sosiale grinebitaren.»
Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen 

«Som en av Sveriges mest leste bloggere er Fredrik Backman en mester i å formulere seg i det korte formatet. Det tar han med seg når han romandebuterer med den aldeles strålende En mann ved navn Ove
Pål Andreassen, Moss Avis 

«En mann ved navn Ove ser i denne stund ihvertfall ut som en klar bestselger.»
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv 

«Den er en sjarmbombe full av sære, kantete personligheter, spreke episoder, storstilte konfrontasjoner og rørende forsoninger. Den såre klangbunnen og dype menneskeligheten i boka gjør den til mye mer enn overfladisk moro.»
Ole Jacob Hoel, Adresseavisen 

"Vi blir glade i Ove. Han blir vår mann. Det er en forfatterprestasjon i seg selv. (...) Se opp for en av sommerens sjarmbomber.»
Vidar Kvalshaug, Aftenposten
 
"Gled dere til en fin leseopplevelse!»
Tore Irjall, Vestby Avis 

Årets feel good-bok!
«Ove er det man omtaler som en «grinebiter». En mann av få ord, som misliker mye og som mener at absolutt alt var mye bedre før. Lettere blir det ikke da kona dør og Ove får lyst til å slå følge. Men en katt og diverse naboer vil det annerledes. Sakte, men sikkert tiner Ove opp og innser at livet likevel har sine lyspunkter. Dette er en humoristisk, men også tankevekkende og gripende roman om oss alle og tiden vi lever i. Glitrende!»
Erik, Tønsberg blad 

Til toppen

Om forfatter Fredrik Backman

Fredrik Backman (f. 1981) er fast skribent i flere svenske aviser og magasiner. Han har en egen blogg, fredrik.cafe.se, som følges av 50.000 lesere hver uke. Høsten 2012 debuterte han i Sverige med romanen En mann ved navn Ove som han har høstet mange godord for.

sen ... 

Fredrik Backman intervjuet av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Intervju

10 spørsmål til Fredrik Backman

1. Hvem er egentlig Fredrik Backman?
Han er 31 år, bor i Stockholm, er gift og har barn. Når han ikke er sammen med familien, skriver han. Bøker, blant annet. Jeg synes han er en trivelig fyr. Selv om han har et litt heftig temperament og kjører Hyundai.

2. Hvorfor er En mann ved navn Ove en bestselger?
Jeg vet ikke helt hva en bestselger er, eller hvor grensen for sånt går, så det er vanskelig å svare på. Det finnes sikkert forfattere som vet eksakt hvordan man skriver en bestselger, men jeg er desverre ikke en av dem. Det er heller ikke min ambisjon, hvis jeg skal være ærlig. Jeg prøver bare å fortelle historier om folk jeg liker, så bra og underholdende jeg kan. Det er alt. Hvis folk liker dem, blir jeg glad. Og hvis folk ikke liker dem, kommer jeg antagellig til å skrive dem likevel.

3. Hva slags roman er dette?
Det er vanskelig for meg å sette en etikett på den, den oppgaven overlater jeg til leseren. Forlaget mitt kaller den "feelgood", men jeg vet ikke om alle leserne mine er enige i det. Jeg ville heller kalle det "en historie om menn som kan rygge med tilhenger". Er det en litteraturgenre?

4. Hva er egentlig tema i romanen?
Dette er ikke en roman med ett spesielt tema, men jeg håper den er underholdende. Jeg håper den får noen til å le. Og hvis den handler om noe mer enn det ... tja .. så handler den vel om det verdifulle ved å kjenne seg verdt noe og å kjenne at man er et menneske med en funksjon.

5. Hva er viktigst i en roman - plot eller karakterer?
Begge. Det blir som å spørre om hva som er viktigst i en bra låt. Musikk eller tekst? Det er ingen forskjell mellom musikk og bøker. Det ville vært dumt å gi et kategorisk svar på det spørsmålet, tror jeg.

6. Hvordan ble boken til?
Ove er en karakter som ble født på bloggen til en meget begavet skribent som heter Jonas Cramby. Vi skrev en serie med blogginnlegg om den typiske svenske middelaldrende mannen som tar alle slags konflikter i hverdagen på grunn av prinsipper, og fellesnavnet på dem ble "menn som heter Ove". Så begynte jeg å skrive romanen, og når jeg hadde satt Ove i mange komiske situasjoner, innså jeg at jeg måtte berette hans egen historie også. Hele historien hans. Om hvorfor han er blitt den han er, og hvorfor verden trenger menn som Ove. Og så prøvde jeg å gjøre akkurat det.

7. Hvorfor er dette en roman for absolutt alle?
Det er det ikke. Det er utrolig få bøker som er for "absolutt alle".

8. Hvorfor er du så glad i Ove?
Antagelig fordi jeg har veldig mye av Ove i meg selv. Og fordi alle de menneskene jeg liker godt, har veldig mye av Ove i seg.

9. Hva slags skriverutiner har du? Når på døgnet skriver du best?
Jeg har ingen rutiner. Jeg har barn. Jeg skriver når sønnen min lar meg skrive.

10. Hvilke planer har du fremover?
Kona mi er gravid med vårt andre barn, så mine nærmeste planer er først og fremst å stå og stirre inn i mikrobølgeovnen vår kl 04.15 om morgenen ved siden av å kjøpe ekstreme mengder med Teletubbis-dvd'er. I tillegg skal min andre roman Min mormor hälsar och säger förlåt gis ut i Sverige i september. Jeg tror forlaget forventer at jeg har skrevet den ferdig til utgivelsen ...

Fredrik Backman intervjuet av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Utdrag

Det er en tirsdag ettermiddag i november, klokka er fire. Han har slukket alle lampene, skrudd ned radiatorene, slått av kaffetrakteren. Han har oljet benkeplaten på kjøkkenet, selv om hønsehuene på Ikea sier at de benkeplatene ikke trenger å oljes. Her i huset blir benkeplatene oljet en gang i halvåret om det trengs eller ikke. Uansett hva en jentunge med sirkussminke og gul pikégenser på hente-lageret måtte mene om saken.
   Han står i stua i rekkehuset med to etasjer og et halvt loft og stirrer ut gjennom vinduet. Den førtiårige jålebukken med tredagersskjegget fra huset skrått over gaten kommer joggende forbi. Anders, heter han visstnok. Nyinnflyttet, såpass vet Ove; han har sikkert ikke bodd her mer enn maks fire-fem år. Og har allerede greid å kare seg inn i styret i borettslaget. Den sniken. Tror han eier gata nå. Flyttet tydeligvis hit etter en skilsmisse, og betalte en svinaktig overpris. Typisk den slags jævler, å komme inn og drive opp ligningsverdien på boligene for vanlige dødelige. Som om dette var et overklasseområde. Kjører Audi gjør han også, det har Ove sett. Det kunne han jo ha sagt på forhånd. Selvstendige næringsdrivende og andre idioter, de kjører alltid Audi. De vet ikke bedre.
   Ove putter hendene i lommene på de mørkeblå buksene. Sparker litt oppfordrende i gulvlisten. Rekkehuset er egentlig litt for stort til bare Ove og kona, det kan han jo i og for seg innrømme. Men det er nedbetalt. Ikke så mye som en krone gjenstår av lånet. Det er garantert mer enn man kan si om den jålebukken. Det går bare i lån nå for tiden, man vet jo hvordan folk holder på. Men Ove har betalt tilbake. Gjort opp for seg. Gått på jobb. Aldri en sykedag i hele sitt liv. Gitt sitt bidrag til samfunnet. Tatt sitt ansvar. Det er det ingen som gjør lenger, tar ansvar. Nå er alt bare data og konsulenter og kommunepamper som går på pornoklubb og selger leiekontrakter under bordet. Skatteparadiser og aksjeporteføljer. Ingen som vil jobbe. Et land fullt av folk som vil ha lunsjpause hele dagen.
   Ove nistirrer ut gjennom vinduet. Jålebukken jogger. Det er ikke joggingen som provoserer Ove, slett ikke. Han gir vel blanke i om folk jogger. Han kan bare ikke begripe hvorfor de må gjøre sånt vesen av det. Iføre seg disse selvgode glisene, som om de løp rundt og helbredet lungeemfysem. De bare går fort, eller løper langsomt, det er det jogging går ut på. Det er en førtiårig manns måte å signalisere overfor omverdenen at han ikke kan gjøre noen verdens ting ordentlig. Og på toppen av det hele å måtte kle seg ut som en tolvårig rumensk turner for å kunne gjøre det, kan nå det virkelig være nødvendig? Må man se ut som OL-landslaget i aking bare fordi man skal ut og virre planløst omkring i tre kvarter?

Til toppen