Nyheten om Walter Berglund sto ikke å lese i lokalavisen – han og Patty hadde flyttet til Washington to år tidligere og betydde ingenting for St. Paul lenger – men de kondisjonerte forstadsboerne i Ramsey Hill var ikke så lojale mot byen sin at de ikke holdt New York Times.
Ifølge en lang og svært lite flatterende artikkel i Times hadde Walter rotet det ordentlig til for seg på jobben der borte i nasjonens hovedstad. De gamle naboene hadde visse problemer med å få karakteristikken i Times («arrogant», «egenmektig», «etisk kompromittert») til å rime med den storsinnede, smilende 3M-ansatte de mintes tråkkende rundt på sykkelen han brukte til og fra jobben opp Summit Avenue i februarsnøen; det virket underlig at Walter, som var grønnere enn Greenpeace og som selv hadde sine røtter på landsbygda, nå skulle ha havnet i trøbbel for å ha konspirert med kullindustrien og kastet blår i øynene på bygdefolket. På den annen side hadde det alltid vært et eller annet som ikke riktig stemte med ekteparet Berglund.
Walter og Patty var de unge pionerene i Ramsey Hill – de første med collegeutdannelse som kjøpte hus i Barrier Street etter at hjertet i det gamle St. Paul hadde stått og forfalt helt siden de harde tidene tretti år tidligere. De betalte knapper og glansbilder for det viktorianske huset og slet så livet av seg de neste ti årene for å sette det i stand. Den første tiden hadde en svært besluttsom person tent på garasjen og to ganger brutt seg inn i bilen deres før de fikk bygd garasjen opp igjen. Solbrune motorsykkelgjenger invaderte den ubebygde tomten tvers over smuget for å drikke Schlitz, grille knakkwurst og ruse motorer i de små timer, til Patty gikk ut i joggedress og sa: «Hei, folkens, vet dere hva?» Patty skremte ingen, men hun hadde vært en fremragende idrettsutøver på high school og college og innehadde en slags sportslig dristighet. Hun gjorde seg umiskjennelig bemerket fra dag én. Der hun høy, absurd ung og med håret i hestehale skjøv en barnevogn forbi strippede biler, knuste ølflasker og nedspydd råtten snø, kunne hun ha båret alle timene av dagen sin i handlenettene som hang på vognen. Bak henne kunne du se babystyrte forberedelser til en formiddag med babystyrte ærend; foran henne en ettermiddag med riksradio, kokeboken Silver Palate Cookbook, tøybleier, sparkel og lateksmaling; så Goodnight Moon, og så zinfandel. Hun var allerede fullt ut det som i resten av gaten bare befant seg i sin spede begynnelse.
I de første årene, mens du fortsatt kunne kjøre en Volvo 240 uten å skamme deg, var fellesanliggendet i Ramsey Hill å tilegne seg visse leveferdigheter som dine egne foreldre hadde flyktet til forstedene nettopp i den hensikt å glemme at de hadde lært, som hvordan få de lokale politifolkene til faktisk å gjøre jobben sin, hvordan beskytte en sykkel mot en svært motivert tyv, når var det bryet verd å jage en fyllik ut av hagemøblene, hvordan oppmuntre villkatter til å skite i sandkassen til andres unger, og hvordan avgjøre om en offentlig skole var helt håpløs eller verd å kjempe for. Det var også mer akutte spørsmål, som: Hva med disse tøybleiene? Bryet verd? Og stemte det at du fortsatt kunne få melken levert på glassflasker? Var guttespeideren greit, politisk sett? Var det strengt tatt nødvendig å bruke bulgur? Hvor leverte du batterier for resirkulering? Hvordan svare når en fattig, farget person beskyldte deg for å ødelegge nabolaget hennes? Var det sant at glasuren på gammelt Fiestaware-servise inneholdt farlige mengder bly? Hvor avansert behøvde egentlig et kjøkkenvannfilter å være? Hendte det at 240-en ikke traff giret når du trykket inn overdriveknappen? Hva var best, å tilby tiggere mat, eller ikke noe? Var det mulig å oppdra fenomenale, trygge, lykkelige, fremragende barn og samtidig jobbe heltid? Kunne kaffebønner males kvelden før du brukte dem, eller måtte dette gjøres om morgenen? Hadde noen i St. Pauls historie noensinne hatt god erfaring med en taktekker? Hva med en god Volvo-mekaniker? Hadde 240-en din problemet med tregt håndbrekk? Og den mystiske bryteren på dashbordet som frembrakte et sånt tillitvekkende svensk klikk, men som tilsynelatende ikke var koblet til noen ting: Hva var den til?
Til toppen