Bare med en håndveske som bagasje har 59 år gamle Margareta en sommerdag gått av toget i Hokksund. Hun kjøper et kart over Finnemarka, skogområdet som strekker seg mot Drammen og Tyrifjorden. Hun kjøper en ryggsekk på opphørssalg, fyller den med hermetikk, suppeposer og pulverkaffe. I pensjonistenes gjenbruksbutikk finner hun resten av utstyret: sovepose, stormkjøkken og fiskestang, ullgenser, ullsokker, regntøy, skjerf, lue og votter, fjellsko og gummistøvler, to små duker, kompass og en kikkert.
Margareta er klar til å ta seg inn i skogen.
De første nettene sover hun dels under åpen himmel, dels i skogskoier, før hun endelig går på et fraflytta og øde beliggende hus ved vannet Glitre.
Ved å leve i villmarka utfordrer Margareta seg selv. Hun blir sterk og myndig, og etter hvert oppdager hun at hun ikke er alene i skogen. Hun må lære hvor grensene går mellom henne og andre mennesker.
Når det er nødvendig, må hun også våge å be om hjelp.
