Hoggerne (Innbundet)

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2005
Antall sider: 171
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202249755
Kategori: Romaner
Omtale Hoggerne

Det gode mennesket

En gudbenådet forteller ble han kalt, Roy Jacobsen, da storverket Frost var et faktum. Litt av et rykte å leve opp til. Men han gjør det. Han er det. Og igjen har han vist det. Han har skrevet Hoggerne.

Det skjer plutselig, nesten umerkelig. Du sitter med en bok i hendene, leser noen få sider og er fullstendig hekta. De gangene begeistringen hogger tak i meg blir jeg litt urolig for at et eller annet vil redusere denne sjeldne følelsen av stor leselykke. Selvfølgelig skjer det ikke. Jeg burde visst det. Jeg stoler på Roy Jacobsen. Han er en av få forfattere som gang på gang leverer store romaner. Her er ikke en hendelse, en karakter eller ett ord jeg ville vært foruten.

En kjærlighetshistorie
Hoggerne er en kjærlighetshistorie. Ikke mellom mann og kvinne, men mellom syv vedhoggere. Vi befinner oss midt i de store, iskalde skogene i Finland. Det er desember 1939, krigen kan høres som en fjern motordur som langsomt nærmer seg i den vindstille vinteren. Alene igjen i en brent by står Timmo, eller landsbyidioten som han også kalles. Timmo bor i Suomussalmi i Finland og er tretti år. Foreldrene hans er døde, han har få, om noen, venner og livnærer seg ved å selge ved. De fleste i distriktet synes synd på ham, hvis de ikke irriterer seg over utseendet hans eller gjør narr av ham.
    Så kommer russerne og krigen til den lille byen han bor i. Den forandrer alt. Med ett har vi med den uslåelige historien, den vi alle elsker å gjøre. Historien om den som ligger nede, reiser seg, vokser ut av støvlene, tar øksen i hånd og bokstavelig talt hogger sin egen vei her i livet.

Vinterkrigen
Hoggerne handler om den berømte vinterkrigen der finnene oppviste en krigskunst og utholdenhet som savner sidestykke i historien. Innbyggerne i Suomussalmi har satt sin egen by i brann og alle blir evakuert. Vel, ikke riktig alle. Vår mann Timmo setter hælene i snøen, er ikke til å rikke og blir den eneste igjen i den brente byen. Han rekker akkurat å flytte inn i et av husene som fortsatt står, før russerne fyller byen.
    Timmo, som viser seg å være i besittelse av langt, langt bedre kløkt og forstand enn noen hittil har tiltrodd ham, redder livet ved å fortelle den russiske ledelsen at de alle vil fryse i hjel uten varme. Sammen med førti mann får vedhoggeren Timmo det livsfarlige oppdraget å hogge ved utenfor linjene, mens finnene omringer byen og ligger i de nedsnødde skogene og skyter på alt og alle som rører seg. Snart er de bare syv mann igjen med oppdrag om å forsyne en hel by med brensel.

Håpet, motet og friheten
Timmo tar med seg disse seks mennene fra den russiske armé hjem til det lille huset han har inntatt; en ung gutt, en nesten blind lærer, en bonde, to jødiske, halte brødre og en mann som til enhver tid tviholder på et par røde sko han har kjøpt til sin kone. Det eneste de tilsynelatende har til felles er at de er ubrukelige i krig.
    Av grunner den tidligere landsby-idioten ikke helt forstår, finner han seg plutselig som leder for en liten gruppe vedhoggere som ser på ham som en engel, som håpet, motet og friheten. Og mens den store krigen herjer på utsiden lever de i fredelig sameksistens i det lille huset som de vasker og steller på nesten kvinnelig vis. De hjelper og støtter hverandre gjennom lidelser og prøvelser. På utsiden av huset er de fiender i krig.

Et vakkert menneske
Du kan lese en stund og villedes til å tro at dette er en beretning om finnenes geniale motstand mot russerne, men det er dette med Roy Jacobsen at ting ikke alltid er det de utgir seg for. Det varer ikke lenge før du forstår at selv om forfatteren vever et eventyrlig teppe av frost og ild og geværsalver som synger over sidene så er det bare et bakteppe. Det er noe annet han egentlig skriver om. Han skriver om mennesker, eller først og
fremst om dette fantastiske og gode mennesket som har blitt undervurdert hele sitt liv, men som nå blir sett og får nye muligheter.
    Hoggerne handler om grunnleggende menneskelige behov; at noen trenger oss -­ at noen ser oss. Den handler om kjærlighet på tvers av grenser og til tross for begrensninger, om kjærlighet som bringer frem det beste i oss, kjærlighet som tåler alt, utholder alt. Hoggerne er en bevegende, spennende og fabelaktig velskrevet fortelling om et tappert og vakkert menneske. Men som de aller fleste av oss vet, kommer ikke de store endringene i livet gratis. Alt har sin pris, også for Timmo. Hvilken, vil jeg overlate til
leseren å finne ut og det gjør jeg med lett hjerte. Du er i trygge hender hos Roy Jacobsen. Han har denne sjeldne kombinasjonen av psykologisk skarpsinn og stor historisk viten som gjør at bøkene hans ikke bare gjør deg klokere, men også mer kunnskapsrik. Og til en lykkelig leser.

Til toppen

Helstøpt roman fra Roy Jacobsen
Ane Farsethås, Dagens Næringsliv

Andre utgaver

Hoggerne
Bokmål Nedlastbar lydbok 2010
Hoggerne
Bokmål Ebok 2010
Hoggerne
Bokmål Heftet 2014

Flere bøker av Roy Jacobsen:

Utdrag

Suomussalmi ble brent allerede den sjuende desember, etter at de fire tusen innbyggerne var evakuert, bortsett fra meg, jeg var født her, hadde bodd her i hele mitt liv og kunne ikke tenke meg å være noe annet sted -­ så da det plutselig sto et vesen foran meg i hvit uniform og leste opp fra et ark at jeg skulle bort, satte jeg hælene i snøen og var ikke til å rikke, sånn er det vel overalt i verden, det er alltid én, minst én, som ikke gjør som de andre, han trenger ikke engang vite hvorfor, og her i Suomussalmi var det meg.
     Det var merkelig nok både forferdelig og opphissende å stå der som en ensom saltstøtte og se det veldige flammehavet i de iskalde skogene, for det hadde vært en fin by, min by, den eneste jeg kjente som noe mer enn en ansamling tak og vegger, og nå sto bare noen få hus igjen, da det hele var over kunne jeg ikke telle stort flere enn tjue. Også kjøpmannen Antti hadde sagt før han trakk seg ut at her kan du ikke være, Timmo, russerne kommer når som helst, og de vil drepe deg.
«De dreper ikke idioter, hadde jeg svart.» Jeg kjenner russerne.

Til toppen

Om forfatter Roy Jacobsen

Krig og kjærlighet

Med sterk og varm hånd har Roy Jacobsen tatt tak i landsby-idioten Timmo. Han har løftet ham inn i en bevegende historie om finnenes heroiske og forbløffende motstand mot russerne, men først og fremst gjør han Timmo til en helt i hans eget liv.

Plutselig fyller han døren. Han gliser. Roy Jacobsen smiler ikke, han gliser og denne gangen bredt. Det kan han saktens koste på seg, han har nettopp levert nok en stor roman. Han kommer mot bordet med en ganske så særegen slentrende og litt skjenende gange. Han er edru, bevares, han bare går sånn. Han er kanskje i gang med å planlegge en ny roman tenker jeg håpefullt, eller kanskje er han ikke helt sikker på hvor han skal. Men det vet han selvfølgelig, det er ikke noe tull med Roy Jacobsen.
    Da han hilser og ler en stor og varm latter slår det meg at det meste ved denne mannen er stort. I tillegg til å være en mann som ruver rent fysisk skriver han store romaner, ikke bare en gang, men gang på gang. Og nå har han altså gitt seg i kast med den store oppgaven å skrive en hyllest til det gode mennesket.

En entusiastisk melankoliker
-­ Du vokste opp på Grorud?
    ­- Det var litt av et sosialt eksperiment. Alle skulle bli noe annet og mer enn foreldrene, og ungene løp omkring der fullstendig uten tilsyn av voksne.
    ­- Du store.
    ­- Ja, du kan si at det var vilt og vakkert, sier Roy Jacobsen og lener seg tilbake i stolen, strekker armene over hodet og tier. Han føler tydeligvis at det er unødvendig å gå nærmere inn på denne muligens turbulente tiden i sitt liv.
    ­- Vilt og vakkert. Litt som det Finland du skildrer, da, kanskje?
    ­- Finland er trist og vakkert, med store skoger. Melankolsk. Som meg, sier han. ­- Jeg elsker skogen og er vel en melankoliker. Han ler.
    Til å være en melankoliker, dog ikke i sykelig grad, som han tilføyer, må jeg si at han ler forbausende høyt og ofte. Jeg mener også å ha lest at det kan være noe tregt over bevegelsene og talen til melankolske mennesker, mens Roy Jacobsen stadig slår ut med armene og entusiastisk avbryter både seg selv og meg fordi han plutselig kommer til å tenke på noe, eller husker et eller annet han har lest. Hvilket er anselig. Dessuten snakker han flerfoldige språk.  Litt fortumlet tenker jeg at jeg er da temmelig sikker
på at jeg har hørt at han en gang i tiden var ordblind. I så fall burde det gi håp til noen og enhver.

David og Goliat
Han lener overkroppen over kafébordet og forteller meg om finnenes kamp mot
russerne, en oppvisning i krigskunst og utholdenhet som er enestående i
historien.
    ­- Vinterkrigen. David mot Goliat. Mottitaktikken, sier han nå, mens han gestikulerer ivrig og tegner og forklarer på bordplaten.
    ­- Russerne rykket frem i en lang kolonne, finnene hadde tatt stilling i skogene og angrep og kappa hue av kolonnen ved å ta den ene tanksen etter den andre. Taktikken var så fabelaktig at de fortsatt underviser om den ved krigsakademiene i USA.
    ­- Jeg går ut fra at du ville undervist i historie hvis du var lærer?
    ­- Nei, nei! Sosialantropologi. Men jeg bestemte meg allerede som elleveåring for at jeg ville bli forfatter. Jeg skrev om slutten på Robinson Crusoe fordi jeg syntes den var for trist og ville ha en alternativ slutt.
    Det er vel dette som gjør bøkene hans så spennende, ofte gåtefulle, tenker jeg. Ingenting her i livet er entydig, det finnes alltid et annet alternativ.

Den uslåelige historien
Etter å ha satt til livs et ukjent antall kaffekopper, er forfatteren tørst og bestiller en halvliter. Menn som Roy Jacobsen sitter ikke og nipper til hvitvinen, dessuten synes han at alle disse smårettene som knapt synes på tallerkenen er noe jåleri. Pølse og lompe er mer hans stil. Til å være en såpass ruvende og råbarka mann, skriver han forbausende ofte om tapere og små menn.
    ­ Hva er det med disse små mennene som reiser seg og vokser som er så fascinerende?
    ­- Den er vel en følelse som er nedfelt i de fleste av oss, gleden over at den som alle ser ned på og behandler som en narr griper muligheten når den kommer og blir en vinner. Ingen har sett eller forventet noe av Timmo, men idet de gjør det, lever han opp til kravene. Timmo vokser med hvert menneske som virkelig ser og trenger ham. Han viser stor omtanke og føler dyp kjærlighet. Han får en selvtillit og en verdighet som gjør at han
overlever, fordi det er behov for ham. Han får vist at han er noe. Den Gud gir en oppgave, gir han også forstand.
    ­- Timmo har helt åpenbart forstand og som leser føler jeg stor godhet for ham, men han ble glad i fienden. Var ikke det landssvik?
    ­- Jo, det er klart. Hadde det vært snakk om nazisme ville han lett blitt oppfattet som entydig ond. Men Timmo går mot sine egne i humanismens tegn.

Å beskikke sitt hus
Det har begynt å blåse her oppe på takterrassen, en vind som snart feier forfatteren ut av døren. Litt senere påtreffer jeg ham i en bokhandel, med en anselig bunke bøker om Svalbard under armen. Dit skal han på ferie, og i kjent stil gjør han forarbeidet sitt grundig.
    Med forsterket håp spør jeg om det er til en ny novellesamling eller en ny roman. Han svarer ikke, bare gliser bredt og forsvinner.
    Så jeg må vente. Men dere kan glede dere til Hoggerne, om et lite land med en liten mann som i dobbelt forstand beskikker sitt hus. Roy Jacobsen har skrevet en så overbevisende og allmenngyldig fortelling at du ikke behøver å være mann eller spesielt opptatt av krig for å kjenne deg igjen i hans univers. Det er nok å være menneske.

Til toppen