Hvitt hav (Innbundet)

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 240
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202492878
Kategori: Romaner
Omtale: Hvitt hav

Ingrid finner kjærligheten

«...huset var blitt mindre, dørene lavere, vinduene smalere; lukta av mennesker hadde sittet som maling i disse veggene, nå bare som duften av tung, våt jord; hun dro fingertuppen gjennom doggperlene og satte seg på foreldrenes seng, der moren hadde dødd.
     - La Lars ta over Barrøy, var det siste hun sa. - Og reis, du er ung og klok, vend havet ryggen, lær av meg...
     Ingrid sa nei.»

I Hvitt hav får vi et gjensyn med Ingrid Barrøy fra Roy Jacobsens store bestselger-roman De usynlige. Året er 1944, og krigen farer hardt med folket langs Helgelandskysten. Ingrid har vendt tilbake til sin barndoms øy, og tror hun er alene. Men et skipsforlis større enn Titanic skal sette henne på en enorm prøve. Og på uventet vis får hun oppleve kjærligheten gjennom noen intense vinteruker.


En dramatisk kjærlighetshistorie fra havet

Roy Jacobsen grep norske lesere med sine beskrivelser av Helgelandskysten for første gang med Seierherrene. I Hvitt hav vender han tilbake til dette spektakulære stedet. Det har blitt en sterk og handlingsmettet roman om et rystende kapittel i norsk historie få av oss har kjennskap til.

Ved åpningen av romanen finner vi øydronningen Ingrid i hardt arbeid i et fiskesalteri på fastlandet. Året er 1944, og krigen har spredt familien hennes for alle vinder. Men Ingrid hører ikke til på fastlandet. Hun bestemmer seg for å dra tilbake til Barrøy og gården som har stått forlatt hele høsten. Og litt etter litt får hun i gang et minimum av drift på øya igjen. Inntil hun en dag ser noen skjær i sjøen som ikke har vært der før. Og de beveger seg.

Et skipsforlis
Langs hele øya finner Ingrid døde menn i brune uniformer. Hun får en forferdelig jobb med å frakte likene under tak. Det kommer henne for øret at et stort skip skal ha sunket like utenfor norskekysten. Samtidig klarer hun ikke å fri seg fra den snikende følelsen av at hun ikke lenger er alene på øya. Og ganske riktig: På låven finner hun en ung mann så skadd og forkommen at han knapt kan gjøre rede for seg. Hun tar ham inn i huset og steller ham, og han får omsider sagt at han heter Aleksander og er russer.

En farlig hemmelighet
Det vokser fram et kjærlighetsforhold mellom de to. Roy Jacobsen beskriver de intense følelsene deres med en nydelig, nøktern ømhet. Ingrid vet plutselig hva det vil si å elske noen, og hvor utsatt man blir av det. Og hun tenker med skrekk på at hun må varsle tyskerne på fastlandet om alle likene hun har funnet. Hun kan ikke risikere at de samtidig finner Aleksander. De to kan ikke engang forestille seg hva de har i vente.

Et rivjern av en kvinne
Du må ikke ha lest De usynlige for å bli grepet av Hvitt hav. Men har du møtt Ingrid før, vet du jo hva slags kvinne hun er. Hun har rukket å bli 35 år, og hun er minst like kunnskapsrik, handlekraftig og klok som før. Nå får vi også se sårbarheten hennes, og den enorme omsorgen hun har for andre. Her briljerer virkelig Roy Jacobsen som forfatter. Karakterene hans er sammensatte mennesker. Selv dem vi kanskje ser på som enfoldige får heltestatus i hans univers. Alle har en plass, en bragd de skal utføre. Det gjør at vi blir glade i dem, og savner dem når boken er ferdiglest.

Den ukjente historien
Få nordmenn kjenner til det som skjedde på Helgelandskysten på denne tiden – en tid med rystende hendelser, hjerteskjærende menneskeskjebner, men også imponerende heltedåder. Roy Jacobsen vet å få maksimalt ut av dette dramatiske materialet. I tillegg får du så levende miljøskildringer at du kjenner sjøsprøyten i ansiktet og den iskalde vinden gå gjennom marg og bein. Det er bare å gi seg hen. Hvitt hav er en helt uforglemmelig leseopplevelse.

Av Kristin Weholt

Til toppen

En fryd for sjel og hjerte
Guri Hjeltnes, VG

Andre utgaver

Hvitt hav
Bokmål Lydbok-CD 2015
Hvitt hav
Bokmål Lydbok MP3-CD 2015
Hvitt hav
Bokmål Ebok 2015
Hvitt hav
Bokmål Nedlastbar lydbok 2015
Hvitt hav
Bokmål Heftet 2016

Flere bøker av Roy Jacobsen:

Anmeldelser av Hvitt hav

"Igjen slår Roy Jacobsen til med et mesterverk. Ikke så mykt poetisk som «De usynlige», men poesi likevel - kontant og konsentrert om liv og livsvilkår på den værharde kysten nordpå. (...) Roy Jacobsen viser nok en gang sitt språklige mesterskap omkring grunnleggende arbeidsprosesser og den enkle kommunikasjonen som binder kystfolk sammen." 
Aslak Thorsen, Varden

"Roy Jacobsen er en virkelig forteller; med evnen til å gi leseren oversikt og detaljer i samme bilde - uten å miste perspektivet.(...) I «Hvitt hav» er livet skildret både vakkert og brutalt." 
Anne Scäffer, Bergens Tidende

"Jacobsens poetiske prosa er overveiende veltemperert og dessuten bemerkelsesverdig rik på tidsriktige og presise substantiver. Blant romanens fremste kvaliteter er dens evne til å fylle værelsene i de tomme husene på Barrøy med spøkelsesaktige spor etter fortiden."
Frode Helmich, Morgenbladet

"Først og fremst er denne boka, iallfall for denne lesaren, ein høgsong for arbeidet, skriven med eit poetisk, men aldri pompøst, sentimentalt eller tendensiøst språk. Jacobsen skriv dels refererande på bokmål og dels med replikkar på dialekt, i presens og i 3. person, og han har sett seg grundig inn i alt han skriv om. (...)Jacobsen nyttar eit rikt og friskt språk i denne boka, han har eit skarpt auga for detaljar, han meistrar både rørsle og stillstand i skildringane, og han gjer personane levande og interessante utan å ty til overdrivingar."
Odd W. Suren, Dag og Tid

"Jeg mener Jacobsen har kommet svært nær en sannferdig estetikk for denne historiske virkeligheten, vi må bare ikke glemme at det er nettopp estetikk, det er litteratur. Den historiske romanen kan aldri bringe oss helt tilbake til det levde livet, stormkastene som slo, det isende sjøvannet som gjennomtrengte klærne, men Jacobsen gjør et godt forsøk. Nettopp som litteratur betraktet, som språkarbeid, kan jeg komme på få andre norske bøker fra de siste årene som overgår disse to i kvalitet. (...)Jacobsens viktigste bedrift er likevel skildringene av det daglige arbeidet: matlaging, rensing av fisk, bøting av garn, slått og husdyrhold. Dette var viktige bestanddeler i livet til våre beste- og oldeforeldre, i hvert fall mange av dem, og Jacobsen beskriver dem med en på samme tid poetisk høystemt respekt og rasjonell nøkternhet."
Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen

«Han er kystfolkets mester, Roy Jacobsen, en virtuos poetisk skildrer av en kystkultur […] Det er et stort drama og et stort lerret som Roy Jacobsen mesterlig spenner opp.» […] et vidunderlig vakkert språk […]. En fryd for sjel og hjerte.» 
Guri Hjeltnes, VG

"Etter Hvitt hav fortoner de to romanene fra øya på Helgelandskysten vel så mye som en jacobsensk variant av Olav Duuns «Juvikfolket», som et forspill til «Seierherrene». Etter andre roman om Ingrid og hennes opplevelser under 2. verdenskrig, vil nok mange lesere håpe på flere romaner om henne og barrøyfolket." 
Terje Eidsvåg, Adresseavisen

"Roy Jacobsen vender tilbake til den nordnorske kysten og miljøet fra De usynlige.Hvitt hav er lakonisk, dyptloddende norsk litteratur av en type man skulle tro ingen lagde lenger. (...) en ganske kort, men mettet roman skrevet i en tradisjon helt frikoblet fra samtidens jakt på juggel og aktualitet."
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

"Hvitt hav er blitt en storslått fortelling, raffinert og besk, med lang ettersmak. (...)Roy Jacobsens andre roman fra Barrøy, HVITT HAV, er om mulig enda bedre enn «De usynlige». Kanskje fordi den dramatisk oppbygde fortellingen har et ganske annet spenningsnivå, naturlig hjulpet av det rammeverket den er satt inn i."
Turid Larsen, Dagsavisen

 

 

Til toppen

Om forfatter Roy Jacobsen

Roy Jacobsen (f.1954) debuterte i 1982 med novellesamlingen Fangeliv, som han fikk Vesaas' debutantpris for. Han fikk sitt store gjennombrudd med Seierherrene (1991), en roman som ble folkelesning. Andre sentrale romaner er Det nye vannet, Grenser, Frost, Hoggerne og Vidunderbarn. De usynlige (2013) ble en stor salgsuksess. Jacobsen har mottatt de fleste litterære priser i Norge, er to ganger nominert til Nordisk Råds Litteraturpris og den internasjonale IMPAC-prisen. Bøkene hans er oversatt til 29 språk.

Til toppen

Intervju

De usynlige heltene i norgeshistorien

-- Et folk bør vite hvor det kommer fra, fremfor alt et rikt folk. Ikke bare for å kunne takke rette vedkommende for maten, men for ikke å miste enhver retning av syne. Det er som på et kart. Vet du ikke hvor du befinner deg, er du heller ikke i stand til å finne målet.

Roy Jacobsen fikk sitt store gjennombrudd med romanen Seierherrene i 1991. Siden har han skrevet 14 bøker, blitt oversatt til 30 språk og vunnet en lang rekke litterære priser. Det er virkelig en stor begivenhet når det kommer en ny roman fra denne hånden.
– Er det skummelt å skrive en oppfølger til De usynlige, som du hadde så enorm suksess med?
– Ja selvfølgelig, men det var ikke noen vei utenom – heldigvis – for det har vært en fin reise, som jeg ikke ville ha vært foruten. Jeg var jo på langt nær ferdig med dette stoffet, med Ingrid og resten av persongalleriet på Barrøy. Jeg er rett og slett blitt glad i denne øya.

Fiskebondens historie
Roy Jacobsens historiekunnskaper er virkelig enorme. Likevel er det én historisk epoke som har blitt nøyere undersøkt i bøkene hans enn andre – Helgelandskysten og den norske fiskebondens levekår på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.
– Det er denne historiske epoken jeg kjenner best med unntak av min egen. Jeg har fått den inn med morsmelka, bokstavelig talt. Min mor er fra Helgelandskysten, og jeg har selv bodd der, altså i Barrøy-land, omtrent halve livet. Jeg reiser fortsatt dit flere ganger i året.

En krigskatastrofe
– Drev det virkelig i land lik langs norskekysten under krigen?
– Ja, og ikke bare den håndfull levninger som Ingrid finner og plukker opp, men mellom 2400 og 4000 menn. Denne historien er ukjent for skremmende mange. I slutten av november 1944 klarte det britiske flyvåpenet å bombe og senke en frakteskute rett sør for Sandnessjøen. Skuta het Rigel, og britene trodde den transporterte tyske soldater fra Nord-Norge som skulle settes inn på Østfronten. Men det gjorde den ikke, den fraktet russiske slavearbeidere, krigsfanger, som hadde bygd veier i Nord-Norge under okkupasjonen. Operasjonen er en forferdelig historie, en misforståelse og en blodig dumhet som ingen i det offisielle Norge – eller blant de øvrige allierte – seinere har hatt noen glede av å huske og undervise ungene om på skolen. Alle har hørt om Titanic (ca. 1500 omkomne). Svært få har hørt om den dobbelt så store katastrofen Rigel. Sommeren 1971 ferierte jeg sammen med familien nordpå. Da hadde myndighetene endelig bestemt seg for å heve skipet som fortsatt sto på grunn. Man fant 1110 hodeskaller i skroget. De ble lagt i en krigskirkegård på Tjøtta.

Kvinnenes historie
Et fellestrekk ved mange av Roy Jacobsens romaner er at de handler om mennesker som har alle odds mot seg, men som likevel klarer seg bra. Og handlingen er gjerne lagt tilbake i tid. 
– Hvorfor er det viktig for deg å skrive om akkurat disse menneskene?
– Svært få husker lenger enn en enkelt generasjon tilbake, vår egen, og vi har vel alle et slags behov for ikke å høre etter når foreldre snakker. Det er derfor vi trenger både faghistorie og historiske romaner.
– I De usynlige og Hvitt hav har du særlig fortalt kvinnenes historie. Hvorfor?
– Det har to enkle grunner: Jeg elsker kvinner og synes fortsatt deres liv, skjebne og historie er underkommunisert i litteratur skrevet av mannlige forfattere.

En personlig opplevelse
Roy Jacobsen er kjent for sin knappe skrivestil, blottet for sentimentalitet og følerier, men bøkene kan likevel detonere bomber av følelser i leseren. Følelsene er så å si lagt i tingene og arbeidet; vedhugging, et par røde damesko, en lyseblå koffert, roing, en hvit eikestamme, en neve dun.
– Sentimentalitet er ikke nødvendigvis noen katastrofe, vi er alle sentimentale nå og da. Men sentimentalitet i litteraturen er et minefelt, for den setter gjerne forfatterens følelser i fokus. Det vil si: Den forsøker å få leseren til å føle det samme som forfatteren. Leseren blir ufri av det, styrt, føler seg nærmest utsatt for et overtalelsesforsøk. Oppgaven må i mine øyne være å respektere leserne som selvstendige individer, å skrive dem fri til å føle med egne følelser. Bare da kan lesingen bli en personlig opplevelse. Og er ikke leseopplevelsen personlig, kan man like gjerne rake løv. Det kan være greit, det også.
– Får vi høre mer om Ingrid og familien hennes på Barrøy?
– Jeg skal gjør mitt beste.

Roy Jacobsen er intervjuet av Kristin Weholt

Til toppen

Utdrag

Ingrid gikk ned i svenskebrygga og fant kikkerten, en tung og uttrekkbar sylinder av noe som lignet støpt, svart skinn, med messingringer og to små skruer, husket vagt at faren aldri brukte den fordi den fordreide synet, og nå tenkte hun at heller ikke hun trengte den, hun visste jo hva hun hadde sett.
   Hun la kikkerten fra seg igjen som om den brente fingrene hennes, klavet to tørre garn til fingrene ble kalde, slepte dem etter seg gjennom snøen, gjorde fast ilen i øret på det første og så korktelna gli ut i bølgene, festet de runde skiferbrikkene, påpasselig med ikke å knuse dem mot svaberget, festet det neste garnet og trakk det etter, to garn, de vanlige femten favnene fra land, da blikket steg fra telna og havet og bort på Moltholmen og hun så det første liket.
   Telna glapp ut av hendene hennes, hun kastet seg ned i sjøen og fikk tak i den, vasset på land og gjorde fast, satte håndflatene i knærne og rettet ryggen, stirret over sundet og så stadig det hun så, det hun hadde sett allerede i går, og så hadde hun likevel sovet som Nelly.
   Hun banket vottene mot hverandre og så mannen ligge halvveis oppe på svaberget med beina vaskende i havet, som om noen hadde fortøyd ham i bolten. Men sjøen falt, og han ville snart ligge på tørt land, til neste flo ville rive ham løs igjen og drive ham videre, og skarer av skrikende harpyer som stupte ned og rev og slet i den brune skikkelsen.
  Ingrid gikk nordover mot naustet og kom på at hun hadde vært to ganger på låven, én gang for å se etter duna og én gang for å hente ull; også der inne hadde hun sett noe uten å forstå hva det betydde, og hun hadde vært ute av huset utallige ganger, men ikke i bærhagen på baksiden, der var de aldri om vinteren, hvem finner på å gå rundt sitt eget hus …?
   Hun løp forbi hjellen og over myra, nølte før hun åpnet døra til bislaget, gikk inn og ga seg til å stå pal i sitt eget hjem, løp med bankende blod i ørene fra ett rom til et annet og sto stille og løp ut igjen, rundt huset og så sporene så vidt synlig under nysnøen, som om noen hadde slept en sekk gjennom hagen og opp låvebrua.
   Hun gikk opp og konstaterte at dørene var stengt med slåen på innsiden, løp rundt bygningen og inn i fjøset og husket at hun hadde sett vanndråper i trappa og tenkt at de stammet fra en lekkasje i taket, kløv opp på høyloftet og kunne i det spede lyset se to bein stikke fram under noen gamle saueskinn. Hun rev dem til side og så en middelaldrende mann, skallet, med blåsvarte skjeggstubber i et utmagret, hvitkalket ansikt, en død mann. Men noen hadde lukket øynene hans, og foldet hendene hans over brystet, det så ut som om han lå og ba.
   Hun gikk lenger inn og fikk øye på en mann til, under to dunsekker og et gammelt hestedekken. Hun trakk det av ham og så at han var kledd i de samme brune fillene, polstret med de samme treulldottene, som tøt ut av ermer og hull, og over det hele en uniform med distinksjoner og vinkler, en tysk uniform, også han hulkinnet, skallet og mager, men han hadde ikke skjeggstubber, han var for ung, og han var i live.

Til toppen