20 år siden Berlinmurens fall

I den anledning kan det være på sin plass å lese Vladimir Sorokins bok Køen. Den er skrevet av en markant, russisk forfatter.

Vladimir Sorokin (f. 1955) kalles ofte «Russlands første postmodernist». Han har vært politisk og litterær dissident under to regimer – først det sovjetkommunistiske, deretter det Putin-nasjonalistiske. Køen er hans debutroman, og ble opprinnelig utgitt av eksilforfatteren Andrej Sinjavskij i Paris i 1985. Det dreier seg om en ren dialogroman; boka består utelukkende av replikker «overhørt» i en kø i Moskva på 1980-tallet. I begynnelsen framstår teksten som en ren kakofoni av stemmer, men etter hvert begynner enkelte karakterer og et handlingsforløp – faktisk et lite kjærlighetsdrama – å avtegne seg. Noe av ironien i boka er at ingen riktig vet hva som venter dem i enden av køen: Selges det jakker, sko eller bukser? Av hvilket stoff, av hvilket merke? Romanen stiller de køendes gjensidige solidaritet – en human, jordnær «sosialisme i praksis» – i skarp kontrast til den byråkratiske «realsosialismen» som alle vegne omgir dem.
 
Forfatter og redaktør for det sentrale, amerikanske tidsskriftet N + 1 Keith Gessen (All the Sad Young Literary Men) har med rette karakterisert romanen som «a landmark of international postmodern fiction». I et nyskrevet etterord gir Sorokin et tvetydig, nesten nostalgisk tilbakeblikk på køen som fenomen.

Forord får vi også, i denne norske utgaven fra Flamme forlag, av Ingunn Lunde, professor i russisk ved Universitetet i Bergen.