I Krystallslottet skriver Walls om sin oppvekst i hendene på eksentriske og nomadiske foreldre. Faren Rex er alkoholiker og moren, Rose Mary, er kunstner og lettere gal. Rose Mary prioriterer maling og litteratur fremfor morskap: Hvorfor tilbringe en hel ettermiddag med å tilberede et måltid som forsvinner i løpet av en time, når man på samme tid kan male et bilde som varer for evig? spør hun barna. Dermed er det duket for blant annet kattemat, meloner og popkorn til middag. Faren Rex er varm og kjærlig, men når han blir full blir han destruktiv, upålitelig og til tider voldelig.

Walls foreldre så på hjemløshet som et spennende eventyr. Slikt blir det en trøblete og uvanlig barndom av. Og siden foreldrene i stor grad var motivert av innfall og paranoia var barna; Jeanette, hennes bror og to søstre, i stor grad overlatt til seg selv.

Walls beskriver i fascinerende detalj om hvordan det var å være barn og vokse opp i denne familien som stadig er på flyttefot og ute etter nye eventyr. Eventyr som oftest var en flukt fra pengeinnkrevere og enhver form for ansvar. Gjennom Walls fantastiske historiefortellende håndlag, blir vi kjent med uforglemmelige karakterer i en uvanlig bok, og Walls kjærlighet til foreldrene til tross for deres overveldende selvopptatthet lyser fra alle sidene i boken.

En bok om fattigdom, galskap og kjærlighet som beviser at virkelighet lett overgår fantasien.

Krystallslottet har ligget på New York Times’ bestselgerliste i fire år og er blitt oversatt til 22 språk.

"En virkelighet som overgår litteraturen. Spektakulære barndomsminner fra Jeannette Walls." Kathrine Krøger, Dagbladet