Kunsten å høre hjerteslag (Innbundet)

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 288
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: The Art of Hearing Heartbeats
Oversatt av: Hanssen, Kurt
ISBN/EAN: 9788202387648
Kategori: Romaner
Omtale: Kunsten å høre hjerteslag

En kjærlighetshistorie du aldri vil glemme!

 

En hjertevarm historie

Vil du lese en bok som setter dype spor? Som gir deg følelsen av lykke - og vissheten om at det finnes en annerledes tilnærming til livet?
Har du hørt om kunsten å lese en pageturner sakte, fordi du vil være i hver eneste setning så lenge som mulig? Du fryder deg virkelig når du leser Kunsten å høre hjerteslag. Jeg har sjelden lest en vakrere kjærlighetshistorie. Så poetisk, så rytmisk, så magisk. Uansett hva jeg skriver, klarer jeg ikke å beskrive magien. Du kommer garantert til å fullføre boken i tårer, med fornyet tro på at kjærligheten kan flytte fjell ...

Fra New York til Burma 
Det begynner med at en suksessfull New York-advokat forsvinner uten spor, verken kona eller datteren Julia vet hvor - helt til de finner kjærlighetsbrevet som han skrev for mange år siden til Mi Mi, en kvinne i en landsby i farens hjemland, Burma. Julia bestemmer seg for å reise til landsbyen og lete etter denne kvinnen og faren sin, Tin Win. Der møter hun en vismann som forteller et eventyr fra virkeligheten. Eventyret handler om den livslange kjærligheten mellom Tin Win og Mi Mi.

Ment for hverandre
Du blir med på en blind ung manns reise gjennom en verden av intense, spennende lyder. Alt fra menneskenes hjerteslag til sommerfuglenes vingeslag fanges inn av radaren hans. Han er et ulykkesbarn, faren dør og moren forlater ham, men så møter han krøplingen Mi Mi, som beveger seg ved å krabbe. De er ment for hverandre fra første stund, og setter en ny standard for hva du definerer som kjærlighet og hva som er viktig her i livet. Uten å ty til klisjeer og svulstigheter får forfatter Sendker deg til å forstå at kjærligheten kan være grenseløs på sitt sterkeste.

En litterær kjærlighetsskatt
Men det er mer. Det er en nydelig innsikt i livet til folk i et mystisk, fjernt land, det er et innblikk i Burmas kultur og tradisjoner, det er en kamp mellom gode og onde krefter når en fjern onkel kommer inn i bildet og vil gjøre bot for sine synder, og ikke minst en intens beretning om forholdet far-datter. Alt spunnet rundt den mektige fabelen om kjærligheten mellom Tin Win og Mi Mi, så overbevisende og unikt skrevet, så tvers gjennom nydelige karakterer; det er rett og slett en litterær liten kjærlighetsskatt.

En roman for alle
Kjøp den, sier jeg bare! Les den! Les den om igjen! Les den for mannen din, gjerne en mørk vinterdag. Gi den til en god venn, og gjør vedkommende lykkelig! Kunsten å høre hjerteslag kan anbefales til alle. Ung eller gammel. Kvinne eller mann. Du som helst vil lese noe lett, eller du som sverger til tyngre litteratur. Det spiller ingen rolle. Denne boken treffer deg uansett langt inn i sjelen!

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Andre utgaver

Kunsten å høre hjerteslag
Bokmål Ebok 2013
Kunsten å høre hjerteslag
Bokmål Lydbok MP3-CD 2013
Kunsten å høre hjerteslag
Bokmål Nedlastbar lydbok 2013
Kunsten å høre hjerteslag
Bokmål Heftet 2014

Flere bøker av Jan-Philipp Sendker:

Anmeldelser av Kunsten å høre hjerteslag

«En episk fortelling som krever en stor pakke lommetørklær.»
- Publishers Weekly

«En vakker fortelling som garantert vil trollbinde leserne.»
- Booklist

Til toppen

Om forfatter Jan-Philipp Sendker

Slik ble eventyret til ...

Eventyret om Kunsten å høre hjerteslag startet en glødende ettermiddag våren 1995 et sted i Sørøst-Asia, da tyske Jan-Philipp Sendker kom til Burma for første gang.

Han ble overveldet av varmen. Ikke bare den fysiske, men også den menneskelige. Han møtte en vennlighet, verdighet, høflighet, åpenhet, nysgjerrighet han ikke hadde møtt tidligere. Det gjorde et dypt inntrykk. Sendker var kommet til et land som skulle være rammen rundt hans første roman.

Forsiktig start ...
Da hardcoverversjonen av romanen kom ut i Tyskland noen år senere, solgte den 6000 ekseplarer, så forventningene var ikke store da paperbackversjonen kom. Ingen anmeldelser nå heller, heller ingen markedskampanje. Så skjedde noe: Folk begynte å lese boken. Folk begynte å snakke om boken. Og de elsket den, ryktet spredte seg: Du har aldri lest maken til bok! Sendker mottok utallige brev fra lesere som kunne fortelle om en leseopplevelse av de sjeldne.

Så eksploderte det ...
De små bokhandlerne meldte om alle mulige kategorier av lesere, og de store begynte å melde sin interesse. Snart var de første 50 000 solgt, og bare i Tyskland ble 300 000 revet bort. Tyskland er Sendkers hjemland, men han har bodd i New York i åtte år. Drømmen var å utgi boken i USA, den ble jo skrevet i New York, og en av hovedkarakterene er derfra.

Punget selv ut
Sendker visste at uten en god oversettelse ville ikke et eneste forlag engang ta i boken, og det endte med at han selv fant og betalte en ung, dyktig oversetter. En amerikansk agent tok sjansen til tross for den rare settingen: en kjærlighetshistorie mellom to tenåringer - en blind og en krøpling - i en bortgjemt landsby i Burma? Ville amerikanerne virkelig ha noe så patetisk?

Snøballen begynte å rulle ...
Boken ble først solgt til Italia, der den raskt ble en bestselger. Til Nederland, Japan, Spania, Kroatia, Israel. Men ikke til USA! Et tjuetalls forlag refuserte den. "Oversettelser selger ikke," var svaret. Ukjent forfatter. En romanse mellom en blind og en krøpling? Beklager Sendker, du får nøye deg med andre kontinenter. Men Sendker gjorde ikke det, og tidlig en morgen ringte telefonen fra Other Press, et respektert forlag i Boston. Snøballen begynte å rulle, og i dag er drømmen til Sendker endelig gått i oppfyllelse. Kunsten å høre hjerteslag er blitt en bestselger i USA. Nå står Norge for tur ...

4 spørsmål til forfatteren 

1. Tror du hovedkarakterenes funksjonsnedsettelser bidrar til styrken i forholdet mellom dem?
Både ja og nei. Jeg gjorde mye research om blindhet, hvordan en blind erfarer verden, hva de føler og hører, og jeg lærte at hvis du mangler en sans, blir de andre mer sensitive. Men funksjonsnedsettelsene deres er ikke en forutsetning for kjærligheten, den er jo rett og slett universell og menneskelig.

2. Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at foreldrene våre har sine egne, private hemmeligheter?
Et godt spørsmål. Jeg har tre barn og har lært mye om mine egne foreldre ved å være forelder selv. Barna har et inntrykk av foreldre fra barndommen, som de må gi slipp på når de blir voksne. De må forstå at vi har hatt et liv før de ble født og at det er biter av vår personlighet de ikke kjenner til. Det kan ofte være en smertefull prosess.

 3. Hvorfor har du lagt mye av handlingen til Burma?
Jeg har vært Asia-korrespondent for Stern, og kom til Burma for første gang en maidag i 1995. Etter en rundtur på tre uker forsto jeg at romanen min måtte foregå der. Jeg så en unik kultur og natur, og falt pladask for menneskene som lider under en brutal behandling av militærjuntaen. Det gjorde et sterkt inntrykk, senere har jeg besøkt landet flere ganger.

4. Er det sant at boken delvis er inspirert av en hendelse sammen med din sønn?
Ja, på den tiden bodde vi i New York. Sønnen min på to år og jeg lekte på plenen, og et lite øyeblikk hvilte hodet hans på brystet mitt. Plutselig hørte han en rar lyd inne i meg, og jeg sa at det var hjerteslagene mine. "Jeg hører pappas hjerteslag," ropte han, og det var favorittaktiviteten hans en lang stund. Senere begynte forfatteren i meg å tenke ...

Til toppen

Utdrag

Jeg spredte den lille bunken av fotografier og notatblokker utover bordet. Aller øverst lå familieportrettet som ble tatt den dagen jeg tok eksamen. Jeg står arm i arm mellom foreldrene mine, med et strålende uttrykk i ansiktet. Broren min står bak meg, med hendene på skuldrene mine. Mor smiler stolt inn i kameraet. Far smiler også. Den perfekte, lykkelige familien. Fotografier kan virkelige lyve.
   Den eldste syvende sansen i pakken var fra 1960. Jeg bladde gjennom den - ikke annet enn forretningsavtaler, ukjente navn, steder og klokkeslett. Midt inni fant jeg noe faren min hadde skrevet for hånd. Og så, helt bakerst, en tynn, blå luftpostkonvolutt, pent brettet til et lite rektangel. Jeg brettet den ut. Den var adressert til:

Mi Mi
Circular Road 38
Kalaw, Shan State
Burma

Jeg nølte. Inneholdt dette beskjedne, blå arket selve nøkkelen til min far? Jeg tok brevet og gikk bort til komfyren. Jeg kunne brenne det. Flammene ville ødelegge det gjennomsiktige papiret på et blunk. Jeg slo på brenneren, hørte det suse i gassen, hørte det klikke i den automatiske tenneren, deretter flammen. Jeg holdt konvolutten bort til ilden. Én bevegelse, så ville familien få fred. Jeg husker ikke hvor lenge jeg ble stående foran komfyren; jeg vet bare at jeg begynte å gråte. Tårene rant nedover kinnene mine. Jeg visste ikke hvorfor jeg gråt, men tårene fortsatte å strømme, tettere og fortere, helt til jeg på et tidspunkt befant meg i sengen, hvor jeg lå og beljet og hulket som en liten jente.
   Klokken på nattbordet viste 5.20 da jeg våknet. Sorgfølelsen gnagde fortsatt i meg. Det gikk en liten stund før jeg husket årsaken, jeg håpet at det bare hadde vært en drøm. Jeg brettet brevet forsiktig ut ved bordet, som om det kunne sprekke som en såpeboble i hendene mine.
   Jeg leste gjennom brevet én gang til og en tredje, brettet det sammen og stakk det ned i konvolutten igjen. Jeg kikket på klokken. Det var lørdag morgen, like etter sju. Det hadde sluttet å regne, skyene hadde veket plass for en blå himmel, under den var Manhattan i ferd med å våkne. Sola sto opp over East River. Det kom til å bli en kald og vakker dag.
   Jeg fant et papirark for å få skrevet ned noe, analysere situasjonen, komme opp med en strategi, akkurat som jeg ville gjort på kontoret. Men arket forble blankt; jeg hadde allerede passert det punktet. Avgjørelsen var tatt for meg, selv om jeg ikke kunne si hvem som hadde gjort det.
   Jeg kunne nummeret til United Airlines utenat. Neste fly til Rangoon ville gå søndag, via Hongkong, deretter Bangkok. Der måtte jeg skaffe meg visum for å kunne fortsette med Thai Air på onsdag til Burma.
   "Og returen?"
   Jeg tenkte meg om et øyeblikk.
   "La den være åpen."
   Så ringte jeg mor.

Til toppen