På femtitallet var tsjekkeren Emil Zatopek en av verdens aller beste løpere. Han var en mann som presset seg til det nesten uutholdelige. Til tross for en svært personlig løpestil klarte han å overgå sine motstandere på 5000 m, 10 000 m og i maraton og stakk av med gull i alle disse distansene under de Olympiske lekene i Helsinki i 1952. Dette var bragder som etter hvert ga ham kallenavnet «Lokomotivet».
I denne perlen av en romanen skildrer Echenoz de store etappene i løperens liv, så vel idrettsmessig som personlig og i forhold til tidens politiske hendelser.
