| Forfatter: | Yvette Manessis Corporon |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2014 |
| Antall sider: | 336 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | When The Cypress Whispers |
| Oversatt av: | Bakkejord, Kaja Rindal |
| Serie: | Stjerne |
| ISBN/EAN: | 9788202436681 |
| Kategori: | Romaner |
Daphne er tilbake på den greske øya Erikousa, der hun som barn tilbrakte så mange lykkelige somre sammen med sin Yia-yia, sin greske bestemor. Nå er hun her sammen med den vesle datteren sin, Evie, og om bare noen dager kommer Stephen, den travle finansmannen hun skal gifte seg med. Han har omsider gått med på at de skal holde bryllupet på øya, og det skal foregå etter gresk tradisjon.
Vokst opp i New York
Daphne, som er datter av greske immigranter, har vokst opp i New York, og føler seg splittet mellom den greske og den amerikanske kulturen. Etter at hun mistet sin første ektemann, og Evies far, i en bilulykke, har hun begravd seg i arbeid og startet sin egen populære restaurant i New York. Tilbake på Erikousa senker Daphne skuldrene, og den reserverte datteren blomstrer opp og knytter seg lett til både stedet og slektningene sine. Men viktigst av alt: Den aldrende bestemoren får Daphne til å innse at trygghet ikke er det samme som kjærlighet, og at livet kan fylles med ny mening. Hun har sine egne planer for datterdatteren, og de inkluderer en mann som i utgangspunktet ser ut til å være Daphnes rake motsetning.
Yia-yia har sin egen historie
Dessuten har Yia-yia sin egen historie, en historie som gjør sterkt inntrykk, og som er inspirert av virkelige hendelser under andre verdenskrig. Den handler om den innsatsen Daphnes bestemor sammen med de andre innbyggerne i det vesle øysamfunnet, gjorde for å redde en jødisk familie som var på flukt fra nazistene. De visste at de ville bli drept hvis tyskerne, som jevnlig kom på inspeksjon, oppdaget at de hjalp jødene. Yia-yia er ikke typen som roper høyt om sin egen innsats, derfor framstår hennes opplevelser som ekstra sterke og minner oss på hva det vil si å være et medmenneske.
Varme og frodighet
Yvette Manessis Corporon skriver på en levende og engasjerende måte, og hennes kjærlighet til Hellas og den greske kulturen skinner igjennom og gjør at fortellingen føles ekte. Historien kjennetegnes av en varme og frodighet som går rett inn i hjertet på oss som leser den. Med sine fantastiske skildringer av menneskene og naturen åpner forfatteren døren inn til en kultur vi blir nysgjerrig på, i tillegg til at hun gir oss en fortelling vi kan drømme oss bort i.
Sypressene som hvisker
Len deg tilbake og ta innover deg stemningene i dette som uten tvil vil forlenge sommerens vakreste eventyr. Det er en bok som får deg til å lengte og tenke tilbake, og til å tenke over hva som virkelig betyr noe i livet. Og hvis du lytter ekstra nøye, hører du kanskje sypressene hviske i det fjerne. Legenden sier at de deler sine hemmeligheter med noen få utvalgte som er i stand til å forstå deres språk.
Av Jorid Mathiassen
| Når sypressene hvisker | |||
| Bokmål | Ebok | 2014 | |
| Når sypressene hvisker | |||
| Bokmål | Heftet | 2015 | |
"Så du skjønner, Daphne, jeg visste denne unge mannen ikke var noe for deg. Jeg hørte det i hviskenen. Jeg hørte dem fortelle meg at hvis du forpliktet deg til ham, ville din skjebne bli å leve et ulykkelig liv, nok en gang med knust hjerte. Denne mannen ser deg ikke som den du virkelig er, for alt det du er verdt. Han tror han kjenner deg, men han kjenner bare det han ser på overflaten, han er redd for å se lenger inn i dypet. Du fortjener noen som er villig til å se lenger inn, Daphne, som elsker deg for det du har vært og det du er, ikke bare det vi kan bli. En mann som ikke kan se dypt inn i hjertet ditt, vil knuse det. Og hjertet ditt er ødelagt nok som det er."
Daphne så opp og inn i den svarte natten. Et stjerneskudd eksploderte over himmelen. Persefone, Ariadne ... Evangelia, Daphne. Ulike kvinner, ulike tider. Men hvor like var ikke historiene deres. Historiene var så mye mer en myter.
Daphne lovte Yia-yia at hun ville lytte, og lytte gjorde hun. Hun satt oppe det meste av natten og lyttet til historiene om øya.
Da de endelig la seg rett før det grydde av dag, kysset Daphne bestemorens rynkete kinn og takket henne. "Ikke takk meg, Daphne mou. Jeg har ikke gjort annet enn å elske deg. Og det, min koukla, er alt jeg har å gi, og alt som noensinne har betydd noe for meg i denne verden, er at du vet hvor høyt du er elsket."
Da hun la hodet på puta den natten, visste Daphne at hun sto ved et veiskille i livet, og at hun trengte mer tid. Hun trengte mer tid med Yia-yia, mer tid til å være sammen med Evie, og mer tid til å finne ut akkurat hvor Stephen passet inn i livet hennes - og om han passet inn overhodet. Hun bestemte seg for å gå bort til hotellet neste morgen og fortelle ham at hun hadde innsett at det rett og slett var for tidlig, at hun ikke var klar for å inngå en så stor forpliktelse igjen. Han var et produkt av sitt miljø, slik hun var av sitt. Og ingenting, ingen ny bankkonto eller selv en nyfikset nese kunne noen gang forandre den hun var.
