Når sypressene hvisker (Innbundet)

Serie: Stjerne 

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 336
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: When The Cypress Whispers
Oversatt av: Bakkejord, Kaja Rindal
Serie: Stjerne
ISBN/EAN: 9788202436681
Kategori: Romaner
Omtale: Når sypressene hvisker

Drømmen om det gode liv

Hva er mer idyllisk og romantisk enn en gresk øy med langstrakte, hvite sandstrender og maleriske små landsbyer? Legg til smakfulle måltider, gjestfrie mennesker og et hint av gamle greske myter, og du har stemningen i Yvette Manessis Corporons vakre og intense roman Når sypressene hvisker.

Daphne er tilbake på den greske øya Erikousa, der hun som barn tilbrakte så mange lykkelige somre sammen med sin Yia-yia, sin greske bestemor. Nå er hun her sammen med den vesle datteren sin, Evie, og om bare noen dager kommer Stephen, den travle finansmannen hun skal gifte seg med. Han har omsider gått med på at de skal holde bryllupet på øya, og det skal foregå etter gresk tradisjon.

Vokst opp i New York
Daphne, som er datter av greske immigranter, har vokst opp i New York, og føler seg splittet mellom den greske og den amerikanske kulturen. Etter at hun mistet sin første ektemann, og Evies far, i en bilulykke, har hun begravd seg i arbeid og startet sin egen populære restaurant i New York. Tilbake på Erikousa senker Daphne skuldrene, og den reserverte datteren blomstrer opp og knytter seg lett til både stedet og slektningene sine. Men viktigst av alt: Den aldrende bestemoren får Daphne til å innse at trygghet ikke er det samme som kjærlighet, og at livet kan fylles med ny mening. Hun har sine egne planer for datterdatteren, og de inkluderer en mann som i utgangspunktet ser ut til å være Daphnes rake motsetning.

Yia-yia har sin egen historie
Dessuten har Yia-yia sin egen historie, en historie som gjør sterkt inntrykk, og som er inspirert av virkelige hendelser under andre verdenskrig. Den handler om den innsatsen Daphnes bestemor sammen med de andre innbyggerne i det vesle øysamfunnet, gjorde for å redde en jødisk familie som var på flukt fra nazistene. De visste at de ville bli drept hvis tyskerne, som jevnlig kom på inspeksjon, oppdaget at de hjalp jødene. Yia-yia er ikke typen som roper høyt om sin egen innsats, derfor framstår hennes opplevelser som ekstra sterke og minner oss på hva det vil si å være et medmenneske.

Varme og frodighet
Yvette Manessis Corporon skriver på en levende og engasjerende måte, og hennes kjærlighet til Hellas og den greske kulturen skinner igjennom og gjør at fortellingen føles ekte. Historien kjennetegnes av en varme og frodighet som går rett inn i hjertet på oss som leser den. Med sine fantastiske skildringer av menneskene og naturen åpner forfatteren døren inn til en kultur vi blir nysgjerrig på, i tillegg til at hun gir oss en fortelling vi kan drømme oss bort i.

Sypressene som hvisker 
Len deg tilbake og ta innover deg stemningene i dette som uten tvil vil forlenge sommerens vakreste eventyr. Det er en bok som får deg til å lengte og tenke tilbake, og til å tenke over hva som virkelig betyr noe i livet. Og hvis du lytter ekstra nøye, hører du kanskje sypressene hviske i det fjerne. Legenden sier at de deler sine hemmeligheter med noen få utvalgte som er i stand til å forstå deres språk.

Av Jorid Mathiassen

Til toppen

Andre utgaver

Når sypressene hvisker
Bokmål Ebok 2014
Når sypressene hvisker
Bokmål Heftet 2015
Om forfatter Yvette Manessis Corporon

En hyllest til familien

"Erikousa er bare en liten prikk på kartet, ikke langt fra Korfu, men for meg er det selveste paradiset," sier Yvette Manessis Corporon, som tilbrakte sine barndoms somre med å bade i Det joniske hav, ri på esel, danse gresk folkedans og sitte ved ilden og lytte til bestemorens fortellinger.

Yvette Manessis Corporon vokste opp i USA, men tilværelsen var dominert av gresk kultur, i og med at foreldrene er greske. Da hun vokste opp, ønsket hun imidlertid å være så amerikansk som mulig og tok avstand fra det greske. Siden lærte hun seg å være stolt over sin greske bakgrunn, og har brukt den som inspirasjon for debutromanen sin - Når sypressene hvisker. "Jeg ville skrive om noe jeg hadde gode kunnskaper om, og da måtte det bli gresk historie og kultur. Romanen er en vev av mitt eget liv, satt sammen av minner, legender og mennesker jeg er glad i," sier hun i et intervju med avisen Greek News.

Min greske farmors fortelling
Den greske bestemoren Yia-yia er basert på hennes egen farmor, og hun tror at farmoren ville blitt både overrasket og litt sjokkert over oppmerksomheten hun nå har fått gjennom barnebarnets roman. "Dette er mennesker som levde enkle liv. De forventet ikke og ba aldri om anerkjennelse for sin innsats med å redde jøder under krigen. De gjorde det rett og slett bare fordi de var gode mennesker, og fordi det var det rette å gjøre. Dette er en historie det har vært en ære for meg å få lov til å fortelle, og det er det som er hjertet i romanen.

Hennes store drøm
Yvette Manessis Corporon brukte nesten seks år på å skrive Når sypressene hvisker, og hun skrev ved siden av å være i full jobb. Løsningen ble å stå opp klokken fire eller fem om morgenen, brygge seg en sterk kopp kaffe for å våkne, og så sitte og skrive ved kjøkkenbordet helt til barna våknet og det var på tide å dra på jobb. Hun er TV-produsent og har jobbet som journalist i en årrekke. Etter å ha intervjuet Oscar-vinnere og andre prisvinnere og spurt dem om hvordan det føltes når drømmen går i oppfyllelse, innså hun at det var på tide å jakte på sin egen drøm. Nå nyter hun det som er i ferd med å bli en internasjonal suksess, ettersom romanen er under oversettelse til tolv språk. Men hun har også en annen drøm. "Jeg drømmer om en dag å kunne reise tilbake til Erikousa for å reparere min bestefars hus og bo der noen måneder om gangen; sitte der i fred og ro og skrive, lage mat til familien og se på barna som bader og danser gresk folkedans sammen med sine fettere og kusiner."

Til toppen

Utdrag

"Så du skjønner, Daphne, jeg visste denne unge mannen ikke var noe for deg. Jeg hørte det i hviskenen. Jeg hørte dem fortelle meg at hvis du forpliktet deg til ham, ville din skjebne bli å leve et ulykkelig liv, nok en gang med knust hjerte. Denne mannen ser deg ikke som den du virkelig er, for alt det du er verdt. Han tror han kjenner deg, men han kjenner bare det han ser på overflaten, han er redd for å se lenger inn i dypet. Du fortjener noen som er villig til å se lenger inn, Daphne, som elsker deg for det du har vært og det du er, ikke bare det vi kan bli. En mann som ikke kan se dypt inn i hjertet ditt, vil knuse det. Og hjertet ditt er ødelagt nok som det er."
   Daphne så opp og inn i den svarte natten. Et stjerneskudd eksploderte over himmelen. Persefone, Ariadne ... Evangelia, Daphne. Ulike kvinner, ulike tider. Men hvor like var ikke historiene deres. Historiene var så mye mer en myter.
  Daphne lovte Yia-yia at hun ville lytte, og lytte gjorde hun. Hun satt oppe det meste av natten og lyttet til historiene om øya.
   Da de endelig la seg rett før det grydde av dag, kysset Daphne bestemorens rynkete kinn og takket henne. "Ikke takk meg, Daphne mou. Jeg har ikke gjort annet enn å elske deg. Og det, min koukla, er alt jeg har å gi, og alt som noensinne har betydd noe for meg i denne verden, er at du vet hvor høyt du er elsket." 
   Da hun la hodet på puta den natten, visste Daphne at hun sto ved et veiskille i livet, og at hun trengte mer tid. Hun trengte mer tid med Yia-yia, mer tid til å være sammen med Evie, og mer tid til å finne ut akkurat hvor Stephen passet inn i livet hennes - og om han passet inn overhodet. Hun bestemte seg for å gå bort til hotellet neste morgen og fortelle ham at hun hadde innsett at det rett og slett var for tidlig, at hun ikke var klar for å inngå en så stor forpliktelse igjen. Han var et produkt av sitt miljø, slik hun var av sitt. Og ingenting, ingen ny bankkonto eller selv en nyfikset nese kunne noen gang forandre den hun var.

Til toppen