Å finne sin egen vei
Rosanna Ley er glad i å reise og har alltid vært en bokorm. Det er et godt utgangspunkt for å bli forfatter. Romanene hennes tar deg med ut i verden, men de handler også om å komme hjem.
I Safranhuset skriver du om tap og sorg. Hvorfor valgte du dette temaet?
- Alle opplever tap og sorg før eller senere i livet, og det er en universell menneskelig utfordring å finne styrke til å takle det. På et tidspunkt i romanen foreslår Callum for Nell at hun trenger hjelp til å «komme over» morens død, men det er heller et spørsmål om å finne en vei gjennom. Mennesker er sårbare, og de klarer ikke alltid å finne den veien. Jeg syns det er interessant å undersøke hvordan sorg og tap kan forandre og utvikle oss som mennesker. Det er noe i ordtaket om at det som ikke tar livet av oss, gjør oss sterkere.
Hvem er din favorittkarakter i Safranhuset og hvorfor?
- Det er vanskelig å velge, men jeg tror det må bli Amy. Tilsynelatende er hun sterk og trygg, men på innsiden er hun sårbar og redd for å slippe kjærligheten inn i livet sitt. Jeg tror det er fordi hun ikke fikk så mye oppmerksomhet som barn. Jeg liker godt forholdet hun har til grandtanten Lillian og måten hun ønsker å gi noe tilbake til henne på ved å forsøke å finne sønnen hennes som forsvant. Dessuten er hun kunstnerisk, spontan og morsom.
Man får vann i munnen av å lese Safranhuset - liker du å lage mat selv?
- Ja, jeg elsker å lage mat og å spise, særlig når jeg er ute og reiser. Da får jeg anledning til å teste mat som er viktig i ulike kulturer, og det er spennende. Jeg ble veldig begeistret for maten i Marokko, særlig fiske-taginene i Essaouira og aubergine-salatene. Mitt favorittkjøkken er likevel det italienske, og den retten jeg liker best å lage er melanzane alla parmiggiano (aubergine, tomat og parmesan) med linguine og chili.
Bøkene dine har handling fra ulike land og forskjellige deler av verden. Hvordan velger du ut stedene?
- Safranhuset startet med at jeg var nysgjerrig på safran, og jeg valgte Marokko fordi det dyrkes mye safran der. I tillegg lå Marokko på «hippie-ruta» på 1960-tallet, noe som også var spennende å utforske. Tilbake til Mandalay, som kommer på norsk neste år, ble skrevet på bakgrunn av en familiehistorie om min avdøde svigerfars tid i Burma som jeg gjorde om til fiksjon.
Hva har alle reisene dine lært deg?
- At alle gjør ting forskjellig og at vi ikke skal dømme, bare observere.
Har du noen skriverutiner, eller kan du skrive overalt?
- Jeg begynte å skrive mens barna var små, og da måtte jeg være fleksibel. Derfor kan jeg skrive overalt. Nå er barna voksne og jeg har mer tid til å skrive, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg får gjort mer! Jeg er imidlertid ganske disiplinert, og liker å sette meg ved skrivebordet klokken ni. Så skriver jeg fram til klokken seks, men jeg legger inn en lang tur og husarbeid i løpet av dagen.
Hva med en roman med handling fra Norge?
- Det høres ut som en veldig god idé. Jeg kunne veldig gjerne tenke meg å besøke Norge.
Av Jorid Mathiassen
Til toppen