Safranhuset (Innbundet)

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 432
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: The saffron trail
Oversatt av: Rusten, Solveig Moen
ISBN/EAN: 9788202494124
Kategori: Romaner
Omtale: Safranhuset

Kunsten å komme hjem

Bak de høye murene i en sval riad i Marrakech lærer en gruppe europeere å lage fristende, aromatisk mat fra det marokkanske kjøkken. Blant gruppen er Nell og Amy, to engelske kvinner som på hvert sitt vis forsøker å finne en ny retning i livet.

Nell drømmer om å åpne sin egen restaurant hjemme i Cornwall, men føler seg ensom og fortapt etter at den hemmelighetsfulle moren plutselig døde. Fotografen Amy tar bilder til en kunstutstilling med marokkansk tema, samtidig som hun jakter på de manglende brikkene i sin familiehistorie. Snart utvikler det seg et nært vennskap mellom de to kvinnene. Sammen legger de ut på en reise som skal ta dem tretti år tilbake i en familiehistorie det viser seg at de har felles. Og gjennom herlig matlagingskunst og Marokkos fargerike folkeliv følger de safranens spor hjem til England.

I safranens magiske verden

 

Rosanna Leys skildringer av det frodige livet i Marokko pirrer sansene. Liflige dufter stiger så å si opp mellom sidene i Safranhuset. Vi hører selgernes rop i de hektiske basarene, ser fargene og kaoset, og puster ut i den svale freden i riadene. Ikke minst skriver Rosanna Ley om de nære tingene i livet så du kjenner dem på kroppen.

Nell vet ikke hva hun skal tro når ektemannen gir henne et kokkekurs i Marrakech i fødselsdagspresang – uten at han selv skal være med. De har kranglet mye, og Nell er usikker på om dette er begynnelsen på slutten på ekteskapet deres. I fem måneder har hun vært lammet av sorg. Moren hennes, som hun var svært knyttet til, døde på uforklarlig vis ved klippene i Cornwall. Og nå vil Nells ektemann Callum selge morens eiendom, hvor Nells familie har dyrket safran i generasjoner.

Magisk krydder
Fargene og folkelivet, sammen med det eksotiske marokkanske kjøkkenet, gjør imidlertid at Nell får sorgen litt på avstand, og den gamle drømmen om å åpne restaurant hjemme i Cornwall får næring. I Marokko får Nell ny kunnskap om safran, verdens dyreste og mest myteomspunne krydder. Det må 100 000 håndplukkede safrankrokus til for å lage ett kilo safran, og safranrosen blomstrer bare 14 dager i året. Nell forbinder dette magiske krydderet med moren sin. Hun har en fornemmelse av at morens forhold til safran ikke bare har med familietradisjoner å gjøre, men kan ha en forbindelse til hennes mystiske fortid, som moren nektet å snakke om.

En forsvinningssak
I Marrakech møter Nell Amy, en ung fotograf som har lovet sin grandtante at hun vil gjøre alt for å finne ut av hva som skjedde med sønnen hennes. Han forsvant i USA på 1960-tallet etter en feide med faren. Det eneste sporet hun har er et marokkansk postkort som viser en dør med et rosemotiv. De to kvinnene utvikler et nært vennskap, og oppdager etter hvert at det er en forbindelse mellom familiene deres.

Kunsten å komme hjem
Safranhuset er en bok full av varme og kjærlighet, en fortelling det er godt å være til stede i. I tillegg har den et mysterium som hele tiden driver oss til å lese videre. Rosanna Ley tar opp temaer som angår alle, og hun klarer å sette ord på vanskelige følelser. På denne måten blir Safranhuset både en reise i en eksotisk kultur og en indre reise der hovedpersonene erkjenner hva som er viktig i livet. For til syvende og sist handler det om å komme hjem, enten det er bokstavelig talt eller i overført betydning. Og kanskje er det sånn at man må få noe på avstand for riktig å kunne sette pris på det?

 

Av Jorid Mathiassen

Til toppen

Andre utgaver

Safranhuset
Bokmål Ebok 2016
Safranhuset
Bokmål Heftet 2016
Anmeldelser av Safranhuset

«Dette er først og fremst en fortelling om å komme seg gjennom et tap, skrevet på en sensuell måte.» 
Saga Magazine

«Ley skaper fantastiske karakterer og skriver vakkert om familieliv, forhold, vennskap og kjærlighet. Perfekt for lesere som liker Rachel Hore og Kate Morton.» 
welovethisbook.com

Til toppen

Om forfatter Rosanna Ley

Å finne sin egen vei

Rosanna Ley er glad i å reise og har alltid vært en bokorm. Det er et godt utgangspunkt for å bli forfatter. Romanene hennes tar deg med ut i verden, men de handler også om å komme hjem.

I Safranhuset skriver du om tap og sorg. Hvorfor valgte du dette temaet?
- Alle opplever tap og sorg før eller senere i livet, og det er en universell menneskelig utfordring å finne styrke til å takle det. På et tidspunkt i romanen foreslår Callum for Nell at hun trenger hjelp til å «komme over» morens død, men det er heller et spørsmål om å finne en vei gjennom. Mennesker er sårbare, og de klarer ikke alltid å finne den veien. Jeg syns det er interessant å undersøke hvordan sorg og tap kan forandre og utvikle oss som mennesker. Det er noe i ordtaket om at det som ikke tar livet av oss, gjør oss sterkere.

Hvem er din favorittkarakter i Safranhuset og hvorfor?
- Det er vanskelig å velge, men jeg tror det må bli Amy. Tilsynelatende er hun sterk og trygg, men på innsiden er hun sårbar og redd for å slippe kjærligheten inn i livet sitt. Jeg tror det er fordi hun ikke fikk så mye oppmerksomhet som barn. Jeg liker godt forholdet hun har til grandtanten Lillian og måten hun ønsker å gi noe tilbake til henne på ved å forsøke å finne sønnen hennes som forsvant. Dessuten er hun kunstnerisk, spontan og morsom.

Man får vann i munnen av å lese Safranhuset - liker du å lage mat selv?
- Ja, jeg elsker å lage mat og å spise, særlig når jeg er ute og reiser. Da får jeg anledning til å teste mat som er viktig i ulike kulturer, og det er spennende. Jeg ble veldig begeistret for maten i Marokko, særlig fiske-taginene i Essaouira og aubergine-salatene. Mitt favorittkjøkken er likevel det italienske, og den retten jeg liker best å lage er melanzane alla parmiggiano (aubergine, tomat og parmesan) med linguine og chili.

Bøkene dine har handling fra ulike land og forskjellige deler av verden. Hvordan velger du ut stedene?
- Safranhuset startet med at jeg var nysgjerrig på safran, og jeg valgte Marokko fordi det dyrkes mye safran der. I tillegg lå Marokko på «hippie-ruta» på 1960-tallet, noe som også var spennende å utforske. Tilbake til Mandalay, som kommer på norsk neste år, ble skrevet på bakgrunn av en familiehistorie om min avdøde svigerfars tid i Burma som jeg gjorde om til fiksjon.

Hva har alle reisene dine lært deg?
- At alle gjør ting forskjellig og at vi ikke skal dømme, bare observere.

Har du noen skriverutiner, eller kan du skrive overalt?
- Jeg begynte å skrive mens barna var små, og da måtte jeg være fleksibel. Derfor kan jeg skrive overalt. Nå er barna voksne og jeg har mer tid til å skrive, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg får gjort mer! Jeg er imidlertid ganske disiplinert, og liker å sette meg ved skrivebordet klokken ni. Så skriver jeg fram til klokken seks, men jeg legger inn en lang tur og husarbeid i løpet av dagen.

Hva med en roman med handling fra Norge?
- Det høres ut som en veldig god idé. Jeg kunne veldig gjerne tenke meg å besøke Norge.

Av Jorid Mathiassen

Til toppen

Utdrag

«Hva er dette?» Men hun så selvfølgelig hva det var. Callum hadde gitt henne et marokkansk matlagingskurs i en riad i Marrakech. Det hun mente å si var – hvorfor? Og hvordan i all verden hadde de råd til det?
     «Liker du det ikke?» Callums selvtilfredse smil bleknet. «Jeg trodde det var en perfekt gave. Du sa at du har ferie til gode. Jeg har sjekket med kafeen.» De nøttebrune øynene var fremdeles håpefulle. «Jeg tenkte at det var en investering i fremtiden din. I fremtiden vår. Du har alltid sagt at du har lyst til å lære mer om …» Stemmen hans døde bort.     
     «Det marokkanske kjøkkenet. Ja. Det stemmer, det. Jeg vil det.» Nell trakk pusten. «Det er en fantastisk gave.» Når han sa det på den måten, ble det nesten den eneste gaven han kunne ha gitt henne.
     Han lyste opp. «Mener du det?» Han tok hånden hennes. «Du vil dra dit? Du ble glad?»
     «Selvfølgelig vil jeg det.» Callum kunne jo ikke vite at Nell, etter morens død, hadde følt seg mer sårbar enn hun trodde var mulig. Han kunne ikke vite at det var vanskelig for henne å komme seg opp om morgenen, vanskelig å komme seg på jobb, til og med vanskelig å komme hjem igjen, uten lyden av morens stemme. Folk mistet mødrene sine hele tiden. De sørget. De kom over det. Sånn var livet – og døden. De surret ikke omkring og tenkte på kyllinger og kvinner i gummistøvler og den flyktige duften av safran. De levde videre; hvis det fantes et gapende hull, gikk de bare rundt det, de falt ikke nedi. De tok ikke vare på morens gamle tarotkort pakket inn i det lilla silketørkleet som hadde vært morens favoritt, og rådspurte dem daglig for å få hint om hva de skulle gjøre og hvordan de skulle greie å leve videre. De smilte, de skjøv minnene bort, de konsentrerte seg om fremtiden. Callum kunne jo ikke vite, for hun hadde ikke fortalt ham hvor ille det var. Og han hadde sagt klart ifra om hva han følte – han mente det var på tide at hun i hvert fall prøvde å komme over det.
     Nell visste ikke hva som skremte henne mest – kokkekurset eller å bo i en riad i Marrakech. «Var det ikke veldig dyrt?» spurte hun.
     Han smilte. «Flybilletten var et kupp. Når det gjelder matkurset … så hadde de én plass ledig og hadde redusert prisen for å fylle den. I siste sekund, liksom. Det er ikke et av disse snobbete stedene. Mer à la … eh … backpacker.»
     Backpacker. Hun nikket. Riad Lazuli hørtes ikke akkurat sånn ut. «Så du blir ikke med, er det det du sier?» spurte hun.
     I et øyeblikk så han forbi henne, mot hagen utenfor. Men hun visste at han siktet til andre folks hager. «Jeg har for mye å gjøre,» sa han. I et glimt hørtes han annerledes ut, fjern. Så kom han tilbake til henne, strakte frem hånden og rufset henne i krøllene. Det var en stund siden sist han gjorde det. «Dette er en gave til deg, Nell. Bare deg.»

Til toppen