«Venter hun fortsatt på steinen fra meg? Har hun fått tilbake de trettifire andre hun sendte? Den dårlige samvittigheten kveler meg.
Jeg bretter ut det kremfargede brevpapiret og leser brevet på nytt.
Kjære Hannah
Mitt navn er Fiona Knowles. Jeg håper inderlig du ikke aner hvem jeg er. Hvis du husker meg, er det fordi jeg har etterlatt et arr hos deg.
Du og jeg gikk på ungdomsskolen sammen, på Bloomfield Hills Academy. Du var ny på skolen, og jeg gjorde deg til min skyteskive. Ikke bare plaget jeg deg, men jeg vendte de andre jentene mot deg i tillegg. Og en gang fikk
jeg deg nesten utvist. Jeg sa til Mrs. Maples at jeg hadde sett deg ta fasiten til historieprøven fra pulten hennes, når det faktisk var jeg som hadde tatt den.
Å si at jeg skammer meg er helt utilstrekkelig for å fortelle hvor dårlig samvittighet jeg har. Som voksen har jeg forsøkt å finne rasjonelle forklaringer på at jeg var så grusom som barn – sjalusi står øverst på listen, usikkerhet
er nummer to. Men sannheten er at jeg var en mobber. Jeg kan ikke unnskylde det. Jeg er virkelig fryktelig lei for det.
Jeg er så glad for å se at du har hatt så stor suksess, og at du har ditt eget talkshow i New Orleans. Kanskje du for lengst har glemt Bloomfield Hills Academy og hvor fæl jeg var. Men det jeg gjorde, plager meg hver dag.
Jeg er advokat på dagtid og dikter på kveldstid. Innimellom er jeg til og med så heldig at jeg får noe på trykk. Jeg er ikke gift, og jeg har ikke barn. Av og til tenker jeg at ensomhet er min botsøvelse.
Jeg ber om at du sender den ene steinen tilbake til meg, hvis og når du godtar unnskyldningen min, og slik løfter vekk både vekten av ditt raseri og vekten av min skam. Vær så snill å gi den andre steinen og en ny stein til
noen du har såret, sammen med en oppriktig unnskyldning. Når du får den steinen tilbake, slik jeg håper at jeg får min tilbake, har du fullført tilgivelsens sirkel. Kast steinen din ut i en innsjø eller en bekk, grav den ned i hagen eller legg den i blomsterbedet – hva som helst, så lenge det symboliserer at du endelig er befridd for skammen.
Med vennlig hilsen
Fiona Knowles
Jeg legger brevet fra meg. Selv nå, to år etter at det dukket opp i postkassen, puster jeg i korte støt. Det den jenta gjorde, førte til så mye skade. På grunn av Fiona Knowles gikk familien min i oppløsning.
Til toppen