To og to (Innbundet)
Forfatter:
| Forfatter: | Nicholas Sparks |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2017 |
| Antall sider: | 528 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Two By Two |
| Oversatt av: | Frogner, Elsa |
| ISBN/EAN: | 9788202546731 |
| Kategori: | Romaner |
Omtale To og to
Noen ganger er slutten bare begynnelsen
Når sjefen hans begynner å interessere seg for konen Vivian, fanges Russel inn i en spiral av fortvilelse som endrer livet hans. Men tapet av én kjærlighet fører med seg en ny; en kjærlighet mye sterkere enn Russel noensinne kunne forestille seg.
Russel elsker Vivian, og gjør alt han kan for at hun skal føle seg elsket og lykkelig. Han er tross alt typen som aldri gir seg, men det blir liksom aldri godt nok. Han prøver hele tiden å strekke seg litt lenger for å tilfredsstille henne, men når prosessen er i gang og ørsmå irritasjoner blir til håpløse krangler, er tomme slag i luften og en økt distanse til Vivians hjerte det eneste han oppnår.
Kjærlighet på prøve
Så får Vivian et jobbtilbud hun ikke kan si nei til. Det innebærer at hun må bo i en annen by halve uken. Russel sier opp jobben, og tar sjansen på å starte sitt eget firma. Men kjærligheten blir satt på en alvorlig prøve. Vivian viser ingen interesse lenger, og til slutt pakker hun kofferten for å starte et nytt liv med den sleske toppsjefen som Russel kjenner fra før. Sakte, men sikkert innser Russel at slaget om ekteskapet er tapt. Han sitter alene igjen med det fulle ansvaret for den lille datteren. Det er når forholdet til lille, skjønne, seksårige London utvikler seg, at øynene mine virkelig blir blanke.
Livet som singelpappa
Livet til Russel er plutselig snudd opp ned, med en tilværelse som singelpappa for en seks år gammel jente som skal kjøres og følges opp på danseskole og kunstskole, leses for og lekes med, i tillegg til at far og datter har en date hver fredag kveld. Fredagskveldene er i seg selv rørende bevis på hvordan tid og nærhet kan gi næring til kjærligheten, det er en fryd å oppleve hvordan Russel etter hvert forstår at London er hans verden like mye som han er hennes. Men selv om Vivian bor langt unna er kjærligheten hennes til London intakt. Skal Russel også miste London, det kjæreste han eier og har?
Gammel flamme
Noen historier rører ved hjerterøttene, ofte er det karakterene, den situasjonen de befinner seg i, troverdigheten deres. To og to treffer deg som har erfart kjærlighetens alle irrganger, med full tyngde. Å utfordre en forlatt mann i forhold til kjærligheten til hans egen datter og nærmeste familie er et genialt fortellergrep. Russel er forresten ikke helt alene. Moren til Londons bestevenn er en gammel flamme, men er det virkelig grunnlag for å ta opp den gamle tråden for fullt allerede nå?
Lykkelig slutt – eller?
Hvert kapittel starter med en kort historie fra fortiden, relatert til det som skal komme. Du forstår hva som har gjort Russel til den han er, og får forventninger til hva som er nært forestående. Det gir også et bilde av hvor glad Russel er i sin søster og sine foreldre, noe som får betydning for situasjonen hans. Spørsmålet er om kjærligheten har en lykkelig slutt etter hvert som Russel stabler livet sitt på bena? Eller, vil en ny tragedie ramme ham når han håper og tror lyset er kommet for å bli? Det er bare én måte å sjekke det på: Å nyte 500 ytterst velskrevne sider om kjærlighetens uventede, praktfulle potensial.
Intervju
Størst av alt er kjærligheten
Han omtales som en sann romantiker og er en av verdens mest leste forfattere: I over 20 år har Nicolas Sparks beveget, rørt og underholdt oss med sine romaner fulle av kjærlighet, drama og livsvisdom. 100 millioner solgte bøker, elleve av dem filmatisert – mange av dem med store, kjente skuespillere i hovedrollene. Nå er Sparks aktuell med sin tyvende bok, To og to.
Russel, hovedpersonen i din nye bok, er en mann som har det meste på plass i livet. Så mister han plutselig både konen, jobben og hele det trygge fundamentet sitt. Hva gjør dette med ham?
– Russel går gjennom en utrolig utfordrende tid. Men etter hvert skjønner han at det ikke handler så mye om hva han mister, men om hva han finner. Det er tøft for Russel å bli alenepappa, men det gir ham også en helt unik mulighet til å komme enda nærmere datteren sin og fokusere helt og fullt på relasjonen til henne, sier Sparks.
Nicolas Sparks er selv far til fem barn og har opplevd både oppturer og nedturer i kjærlighet. Han vet hva det innebærer å investere i følelsesmessige reserver, i perioder det har vært nødvendig.
– To og to er en historie om betingelsesløs kjærlighet, ikke bare mellom far og datter, men også mellom familiemedlemmene og vennene rundt dem. Noen ganger går ikke livet helt som planlagt. Da handler det mye om hvordan du tar hvert skritt fremover. Måten du reparerer eller knytter bånd til de menneskene du har rundt deg, kan få stor betydning for hvordan du har det – og for hvordan fremtiden din blir, tror Sparks.
Da Nicolas Sparks debuterte med romanen Dagboken (The Notebook) i 1996, kunne han vanskelig se for seg hvilken enorm suksess boken skulle bli. Filmen kom i 2004, også den en kjempesuksess. Siden har bestselgerne fulgt hverandre tett, både i bokform og på det store lerretet.
Hvordan føles det å se dine egne bøker på filmlerretet? Har han noen gang blitt skuffet?
– Nei , jeg har likt alle filmatiseringene av bøkene mine! Jeg synes de har sin egen originalitet alle sammen. Det fikk vi til ved å variere regissørene og manusforfatterne. Jeg er faktisk veldig fornøyd med alle filmene som er laget, sier Sparks.
Bøkene dine byr på mye kjærlighet, drama og store følelser – er dette noe du tenker bevisst på når du skriver?
Ja, jeg har et ønske om å ta leserne med på en reise gjennom alle de ulike følelsesmessige sidene ved livet. Når boken ferdiglest vil jeg gjerne at leseren sitter igjen med en opplevelse av å ha levd et liv i miniatyr. De bøkene jeg selv liker best å lese, og som setter størst spor i meg, ligner ofte hverandre på denne måten. De er velskrevne med autentiske, troverdige karakterer, de har en interessant historie og de beveger og rører meg, ofte ved at de får meg til å føle det samme som karakterene følte.
Hvor henter du inspirasjon til karakterene dine når du skriver?
- Mange av karakterene mine er satt sammen av deler og trekk fra mennesker jeg kjenner. Så jeg henter inspirasjon fra overalt, egentlig. Fra broren min, søsteren min, faren min, besteforeldrene til ekskjæresten min, fra venner og kjente. Og også fra meg selv og eget liv. Folk som kjenner meg vil nok smile litt når de leser romanene mine, fordi de tenker: «Å, jeg vet hvor han fikk den ideen fra!» Sånn tror jeg det er, for de fleste forfattere.
Trude Løtvedt
Utdrag
Emily var barføtt i kveld, kledd i jeans og en rød bluse. De lange beina hvilte mot en lav benk som omga verandaen; en stol var satt frem ved siden av hennes. På verandabordet sto en åpnet flaske vin og et tomt glass; hun holdt et halvfullt glass i hånden.
«Tidspunktet kunne ikke vært bedre,» sa hun. «Jeg var nettopp og så til Bodhi, og han sover søtt.»
«Det gjør London også.»
«Jeg har begynt uten deg,» sa hun og løftet sitt eget glass. «Forsyn deg selv.»
Jeg skjenket i og satte meg ved siden av henne. «Takk for at jeg fikk komme.»
«Når en venn sier at han må gjemme seg, er min dør åpen. Hvordan er det – egentlig?»
Jeg vurderte spørsmålet før jeg svarte. «Vi har ikke kranglet, men vi har heller ikke sett stort til hverandre. Men det føles merkelig. Som om det er denne pinlige tyngden i huset.»
«Følelser er tunge saker,» sa hun. «Og det er fortsatt nytt for dere begge. Hvordan var London da du leste for henne?»
«Helt grei. De hadde hatt en god dag.»
«Tror du hun skjønner hva som foregår ennå?»
«Jeg tror hun vet at det er noe som er annerledes, men heller ikke mer.»
«Akkurat nå er det sikkert det beste. Det er tungt nok å komme seg gjennom dette stadiet uten også å måtte bekymre seg for barnet sitt.»
Jeg nikket, og visste at hun hadde rett.
«Sitter du ofte her ute?»
«Mindre enn jeg burde – noen ganger glemmer jeg hvor koselig det er … Jeg elsker å se på stjernene mellom alle trærne, og høre på sirissene.» Hun ristet på hodet. «Jeg vet ikke riktig … antagelig har jeg bare stivnet i gamle vaner. Noe som er grunnen til at jeg ennå ikke har kommet meg til å legge huset ut for salg. Jeg holder på å bli lat.»
«Jeg synes ikke du er lat. Vi er bare vanedyr.» Jeg nippet til vinen og lot en avslappet stillhet senke seg mellom oss. «Jeg føler at jeg skylder deg en takk,» sa jeg til slutt.
«Hvorfor det?» Jeg merket at hun snudde seg mot meg, at øynene lette etter meg i mørket.
«For at jeg får lov til å komme. For at du snakker med meg i telefonen. For rådene du gir. For at du finner deg i forvirringen og sutringen min. For alt.»
«Det er det vi har venner for.»
«Vi er gamle venner, Emily,» sa jeg. «Men det har gått mange år, og vi har ikke akkurat stått hverandre nær de siste femten årene. Men på et aller annet vis, og på kort tid, er du blitt en av mine beste venner – igjen.»
Jeg kunne se lys fra stjerner flakke i øynene hennes. «Jeg leste en gang noe om vennskap, og det har jeg aldri glemt. Det lyder slik: Vennskap dreier seg ikke om hvor lenge du har kjent noen. Det dreier seg om hvem som kommer gående inn i ditt liv og sier: ‘Jeg stiller opp for deg’, og deretter beviser det.»
Jeg smilte. «Det likte jeg.»