Verdensmestrene (Innbundet)

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2010
Antall sider: 597
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788210051159
Kategori: Romaner
Omtale: Verdensmestrene

En herlig nostalgitripp

En by. Ett år. Fire familier. Året er 1982.  To skiløpere kommer tett i tett forbi Gratishaugen i Holmenkollen. Den ene rykker ut til siden. Den andre følger etter, men faller slik at den første brekker staven. For Lars fra Gulleråsen, Simone fra Husebygrenda, Amar fra Haugerud og Remi fra Oppsal blir livet aldri mer det samme.

« ... innsikt og formuleringer som får nakkehårene til å reise seg.»
Dagens Næringsliv


En lesefest av de sjeldne!

Alle kjenner Skyskraperenglene på Bøler, Beatles på Skillebekk og Seierherrene på Årvoll. Nå er Verdensmestrene klare til å erobre hjertene våre. Fire ulike Oslo-barn på terskelen til tenårene det året staven til Oddvar Brå brekker.

Og HER kommer de! Simone fra sekstiåtterske Husebygrenda, Aram fra Haugerud, Remi fra sosialdemokratiske Oppsal og sist, men ikke minst: Lars Meltzer. Siste skudd på den konservative advokatfamilien i Holmenkollåsen. Du kan like godt bli kjent med dem med en gang. De kommer til å følge deg i mange år. Helt til de runder tredve, ifølge forfatter Henrik Langeland. Alt ligger til rette for en lesefest av de sjeldne!

Åttitallet på kornet
Det starter på åttitallet. Tiåret da den urnorske dyden ble sprengt, og et nytt Norge vokste fram, tuftet på olje og en aldri så liten dose egoisme. Kanskje startet det vinteren 1982, da Brå brakk staven. Det er i hvert fall da Verdensmestrene begynner, og første bind skaper store forventninger til de neste. Dette er en helt herlig nostalgitripp, og en heidundrandes, velskrevet familiekrønike som tar åttitallet på kornet.

Fellesstart med stavbrekket
Lars er i VIP-sonen i Kollen under stafetten. Når staven brekker, slåss han med Remi fra Oppsal om det som er igjen av den. Amar fra India lander på Fornebu for å bli gjenforent med faren. Han blir forsinket i passkontrollen på grunn av stavbrekket og hører sine første norske ord. Simone er på vinterferie på Kreta, og skal hente faren i leiligheten for å fortelle om staven. Hun finner ham i en svært intim situasjon sammen med damen i hotellshopen. Fire barn på vei inn i tenårene med noen tvilsomme familier på slep.

Høydepunkter i kø
Meltzerslekten er en tradisjonsrik samling advokater i direkte linje fra 1814 til i dag. Her vokser Lars opp, i et miljø preget av en nevrotisk nærhet til Nordmarka og ski. På elegant vis fletter Langeland Meltzers og de andre familiene sammen selv om de lever i fire ulike Oslo-verdener. Høydepunktene står i kø: Eggedosis hos Meltzers. VM-stafett, og en enda viktigere KM-stafett. Dødspinlige pianoavslutninger. Huggormer i kajakken. Klatring i en flaggstang. Blodhevn i dusjen. En skøyteløs Amar på ishockeytrening. Simone og faren, som kjører rundt og kaster singel inn i sossehager. Misbruk av langrennsgutter. Den Meltzerske julegrøten. Utroskap. Drømmeturen fra Mylla med pappa. Og sist, men ikke minst: den evige kampen om halvparten av staven til Brå, som blir en slags fortellingens stafettpinne.

Et råskinn til å fortelle
Verdensmestrene griper tidsånden fra første stund. Vi ser hvordan verden står stille i vest, og beveger seg i øst. Hvordan dyptgripende endringer forandrer det sosiale landskapet i Oslo. Langeland er et realt råskinn til å fortelle. En mengde detaljer er vevd sammen på snedig vis. Samtidig pågår en politisk thriller av dimensjoner: gråsoneforhandlinger, der Treholt og Meltzer d.a.e. er skjulte brikker. Også det er en del av Verdensmestrene. Men først og fremst dreier det seg om å skrape i overflaten til unge menneskesinn på terskelen til tenårene. Den skrapingen gjør Henrik Langeland på verdensmesterlig vis.

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Andre utgaver

Verdensmestrene
Bokmål Ebok 2011
Verdensmestrene
Bokmål Heftet 2011
Verdensmestrene
Bokmål Nedlastbar lydbok 2010
Verdensmestrene
Bokmål Lydbok MP3-CD 2010
Om forfatter Henrik Helliesen Langeland

Henrik H. Langeland (f. 1972 i Oslo) fikk sitt store gjennombrudd som forfatter med romanen Wonderboy i 2003. Både presse og lesere lot seg begeistre av historien om den overmodige mediejappen Christian von der Hall. Bejublet ble også Francis Meyers lidenskap da den utkom i 2007. Nå er Langeland klar med sitt største verk til nå. Verdensmestrene rommer historien om fire familier i Oslo i 1982. Og det hele begynner med tidenes mest berømte stavbrekk.

Hvor kom ideen til åpningen fra?
I april 2001 satt jeg på en kafé i Havana og leste Don Delillos fabelaktige roman Underworld. I den boken spiller en legendarisk baseballkamp i 1951 en viktig rolle. I ettertid vet ingen hvor ballen fra kampen ble av, men i romanen får en tilskuer tak i den, og det forandrer livet hans. Hva er det så i norsk nyere historie som har tilsvarende effekt? Selvfølgelig da Oddvar Brå brakk staven i VM-stafetten i 1982. Et øyeblikk alle nordmenn husker.

Du er oppvokst i Oslo på 1980-tallet. Hvor mye finner vi av forfatteren selv i boken? 
Jeg husker faktisk ikke hvor jeg selv var da Brå brakk staven! Og selv om romanen omhandler en tid jeg har opplevd og en by jeg har vokst opp i, er den på ingen måte selvbiografisk. I Verdensmestrene beskriver jeg fire miljøer i Oslo på 1980-tallet, og det er to av disse miljøene jeg kjenner litt til fra før: Husebygrenda og "Hemingland". I disse nabolagene har jeg hatt familie, og jeg har mange venner derfra, og derfor hadde jeg dem naturlig nok mer under huden. Arbeiderklassemiljøet på Oppsal og Sikh-familien på Haugerud var større utfordringer. Det var utrolig interessant å begynne på bar bakke, å måtte lese om disse miljøene og ikke minst: oppsøke mennesker og steder.

Hvordan har skriveprosessen vært?
Siden 2001 har jeg jobbet med dette prosjektet tidvis ukentlig, tidvis daglig. For to og et halvt år siden begynte jeg å skrive konkret på selve manus. Jeg har helt siden ideen ble unnfanget sett på disse fire familiene som det viktigste stoffet mitt. Derfor har jeg ventet med å skrive det ut til jeg hadde mer erfaring som forfatter. Jeg har aldri gått på skriveskoler, og trengte et par forsøk på å lære meg å skrive romaner. Nå er jeg midtveis i livet og føler meg klar. Og jeg har tenkt å holde på med dette stoffet i mange år og bøker fremover. 

En typisk arbeidsdag for Henrik Langeland?
En ting jeg har lært underveis, er at for å skrive så store romaner er det helt nødvendig å jobbe jevnt, og som trebarnsfar har man egentlig ikke noe valg. For meg betyr det at jeg må stå opp tidlig. Jeg sier ikke at det ikke finnes inspirerte øyeblikk, men jeg må ha en klar plan for dagens arbeid. Det er både et ekstremt privilegium og en ekstrem utfordring å kunne styre sin egen arbeidsrytme på den måten. Men jeg gjør det fordi jeg synes det er gøy. Jeg har innredet et kontor på loftet hjemme på Kampen i Oslo, og leier dessuten en gammel husmannsplass i Nordmarka, Jordbærbakken, som jeg også bruker som skrivested.

Hvilke forfattere inspirerer deg?
I forhold til Verdensmestrene er Johan Borgens Lillelord-trilogi, Seierherrene av Roy Jacobsen og Lars Saabye Christensens Halvbroren tre nærliggende eksempler. I et slikt selskap føler man selvfølgelig på prestasjonsangsten. Dette er et stort prosjekt, og et krevende arbeid både på fiksjonsnivå og historisk. Men jeg tror det er verdt slitet, for hvis man lykkes, så lykkes man desto mer. Å skrive store, handlingstette romaner er vanskelig, og prestasjonsangsten er en del av energien jeg kan utnytte i arbeidet.

Hva håper du leserne vil tenke om boken?
Jeg håper jo selvfølgelig at leserne vil oppfatte Verdensmestrene som medrivende, gripende, morsom, interessant, og at de vil kjenne seg igjen. Wonderboy og Francis Meyers lidenskap oppfattet jeg selv som nokså spesielle romaner fra lukkede miljøer, og jeg ble overrasket over hvor mange lesere de fikk. Denne boken bør ha en bredere appell, for den handler om virkeligheter de fleste nordmenn kjenner og har kjent på kroppen. Og selv om bokas handling ligger i Oslo, er dette like mye en roman om Norge. Men dette er ikke først og fremst historien om en by: Det er historien om mennesker og familier som tilfeldigvis bor i landets hovedstad, og som ingen nordmenn forlater uten å være merket av den ...

Her er noe av det pressen har skrevet om hans romaner:

Om WONDERBOY (2003):

"Intelligent, avslørende og hylende morsomt fra innsiden av den norske dot.com-verdenen anno 2000 – og så velskrevet at det er umulig å legge boken fra seg."
Bergensavisen

"Noe av det morsomste jeg har lest på år og dag."
Aftenposten

"Wonderboy själv är nog en modern Peer Gynt. Framtida litteraturseminarier kan dra paralleller til Ibsens drama."
Svenska Dagbladet

 

Om FRANCIS MEYERS LIDENSKAP (2007):

"Simpelthen den mest helstøpte og spennende norske underholdningsromanen jeg har lest."
Dagbladet

"En rik og mangslungen bok som gnistrer av vidd."
Aftenposten

"Francis Meyers lidenskap vil stå igjen som en av årets beste romaner."
Morgenbladet

Til toppen

Utdrag

Ski, gutter. Ski er som ...
   Mikkel smiler ut i kveldshimmelen. Flere av guttene følger uvilkårlig blikket hans og ser stjernene der ute som et mylder av fastfrosne snøkrystaller over de røde lysblinkene på toppen av de tre tryvannsmastene.
   Ski er som kvinner. Vakre, høyreiste, slanke og vidunderlige kvinner.
   Noen av dem senker hodet og begynner å fnise, de tør det nå, de merker at den nye treneren allerede har fått tilbake humøret. Mikkel lar seg ikke affisere, eller kanskje han bare blir inspirert, Lars vet faktisk ikke helt.
   Gode langrennsski er også bemerkelsesverdig forskjellige, det finnes ikke to like par i hele verden. Det er derfor det er så viktig å bruke god tid på å velge ut det riktige paret i butikken. Akkurat som det gjelder å bruke god tid når man skal velge seg livsledsager.
   Lars kjenner en svak uro som forsvinner straks Mikkel fortsetter:
   Kom hit, Marius. La meg få se på skiene dine.
   Mikkel legger Marius' ski mot håndflaten med sålene opp. Viser dem frem til alle sammen i lyset fra løypemastene.
   Se på alle disse ripene! Han vender ansiktet skøyeraktig mot Marius:
   Ville du behandlet dama di sånn, eller?
   Alle ler, Marius også, selv Hauk må smile der han står litt i utkanten av sirkelen.
   Mikkel gir skiene tilbake til Marius. Hever en formanende pekefinger mot sitt lydhøre publikum:
   Ski må behandles med respekt og omtanke. Husk det, gutter. De er noen riktig så lunefulle vesener, men hvis de smøres korrekt, bevarer de gliden mye lenger. Akkurat som kvinner. Og hvis dere er påpasselige med å oppbevare dem løst, uten stropper, holder de spensten lenger. Akkurat som. Ja, dere vet.
   Han blunker til dem.
   Preparering, gutter. Preparering er alt. Ski må grunnes, glides, sikles og børstes med kobberbørste og fibertex, varsomt og med hårene, ikke mot. Akkurat som ...
   Og nå roper åtte guttestemmer ordet i kor.
   Hvis dere ikke behandler skiene deres som kvinner, vil de ikke danse med dere. Og hvis ikke skiene vil danse med dere, blir dere aldri gode langrennsløpere. Å gå på ski, gutter, å gå på ski er egentlig intet annet enn å danse. Vi nordmenn er kanskje ikke kjent som noen utpregede danseløver, slik som latinske menn. Men vi danser mye mer enn mange har forstått.
   Mikkel skuer ut i nattestillheten igjen.
   Vi danser med skiene våre, en intim og intens tango for to gjennom norske skoger og over de norske fjell og vidder. Diagonalgang, staking med og uten fraspark, dobbeldans, padling, ploging, fiskeben; alt sammen innslag og variasjoner i nordmannens nasjonaldans.
   Han klikker støveltuppene fast i bindingene og strammer skihanskene.
   Nå? Hva sier dere, gutter? Skal vi danse?

Til toppen