Når tragedien rammer storgården, må Johanna være den sterke. Sin egen sorg må hun skyve vekk. Børene blir tunge å bære, og hun svaier som en ungfuru i stormen, men knekke gjør hun ikke. Kjærligheten til gård og grunn er altfor dyp og rotekte til det. Gradvis tvinges Johanna til å innse at krusen hun har staket ut for seg selv stadig blir vanskeligere å følge. Og i Christians nærvær blir hverdagen en bakevje av farlige, motstridende følelser.
