Følelsene veller opp i Andrea. Gaute har funnet henne igjen. Det første møtet mellom dem hadde vært så flyktig, så farlig for dem begge. Hun hadde ikke kunnet tro at de skulle møtes igjen, og hadde bestemt seg for å glemme ham. Nå tar Andrea et valg: Selv om livet hennes er vanskelig både privat og på jobben, bestemmer hun seg for å gi kjærligheten en sjanse.

"Hun kjente pusten hans mot munnen sin, kjente hvordan leppene hans streifet hennes før hun brått snudde hodet bort fra ham. ”Jeg kan ikke,” sa hun. Hun bet tennene sammen. ”Ikke ennå. Unnskyld.” Et smil lekte i munnviken hans. ”Du trenger ikke å unnskylde deg, Andrea,” sa Gaute. Stemmen var varm og mild. ”Nå har jeg funnet deg. Det er nok for meg.”