Ei ny og oppmuntrande poetisk røyst, debutant med dikt som er eit dristig spel. Ho skriv knapt, sprangvis, konstaterande, koplar fjerne bilete eller situasjonar, liksom ho også koplar enkeltord saman med brå grep som sjokkerer. Men ho tolkar lite. Ho overlet det til lesaren. Det er dristig gjort av ein skarp observatør som forstår at i dagens poesi skal ein sjerpe seg og vise at ein kjenner språket som sjølvstendig fenomen.