Braatens kanskje mest populære skuespill, Ungen, ble utgitt i 1911. Det var skrevet om natten mens Braaten arbeidet i «Den 17de Mai». Med dette stykket ville Braaten vise at jentene som arbeidet i fabrikkene var levende kvinner med følelser og behov. I et ukeblad skrev han: «Det er helst morsdrifta, morsinstinkte eg har hefta meg med i Ungen. ¿ Folk held det til vanleg for et stor ulukke for ei gjente at ho fær eit baan. Men det er inga ulukke!»
Forestillingen var bygget på grundige studer fra Sagene. Den fikk derved en realisme som straks tente interessen. Dette virkelighetspreg var godt gjennomført, det var et stykke av arbeidets Krsitiania som man så gjenskapt på scenen.
